Bek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eksperiment med bekdråper i Queensland, som skal vise beks viskositet. Fra eksperimentet begynte i 1930 til 2021 hadde det bare falt 9 dråper. Eksperimentet pågår fortsatt (per 2022), og er det laboratorieeksperimentet i verden som har pågått over lengst tid.[1]

Bek er et svart («Beksvart») eller mørkebrunt restprodukt (remanens) fra destillasjon av tretjære. De hardeste typer av bek er glassaktige ved romtemperatur, og går i stykker ved slag. Men allerede ved noe høyere temperaturer (50-100 °C) blir bek mykt og flytende. Bek har tidligere hatt stor betydning som tettings- og impregneringsmiddel, for eksempel i treskip og tønner, samt som bindemiddel i briketter og i leirduer og som bestanddel i bekatråd. I dag er den viktigste anvendelsen som bindemiddel i anoder til elektrolytisk aluminiumsproduksjon.

I oldtiden ble bek av bjørkebark brukt som lim, bl.a. når man skulle feste spyd- eller pilspisser til skaftene.

Også destillasjon av olje gir en bekaktig masse som restprodukt. Denne kalles bitumen og brukes blant annet som asfalt til veidekker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pitch Drop experiment» (engelsk). University of Queensland. 6. januar 2016. Besøkt 6. april 2022.