Mare (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Heinrich Füssli (1741–1825): Nachtmahr (marerittdemonen Incubus) 1781. Dette er Henry Fuselis mest berømte bilde. Etter visningen i London 1782 ble det laget en gravert kopi som gjorde bildet ytterligere kjent.

Mare (i østlandske dialekter også muru), ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara (eller murua), er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi og germansk folketro. Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Maren har gitt opphav til ordet mareritt om ubehagelige drømmer. Vern mot mara var stål og marekvist.

Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en (trykkende eller knugende) plage.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johann Heinrich Füssli: «Nattmaren forlater to sovende kvinner» (Der Nachtmahr verläßt das Lager zweier schlafender Mädchen) 1793
Nikolaj Abraham Abildgaard (1743 - 1809): Mareridt, 1800
Eugène Thivier (1845-1920): Le cauchemar («Trykkemaren»)
Ernst Barlach: Der Alb («Nattalven»),1912

I sagn og gammel folketro kan maren være en gjenganger etter en gammel jomfru, skjebnen kan være kastet på henne ved trolldom eller det kan være resultatet av en spesiell fødsel. En vanskelig fødsel kunne bli satt igang ved at den fødende krøp gjennom fosterhinnen av et føll, men da ville det barnet som ble født, bli en mare om det var en jente, eller en varulv om det var en gutt. En mare kunne også filtre sammen manen på en hest eller hodehåret på mennesker når de sov. Slike marefletter eller marelokker skulle være umulige å gre ut. Det var også forestillinger om at det var nissen som lagde lokker på hestene. Disse ble kalt nisse- eller tussefletter.

Mare i folketroen[rediger | rediger kilde]

Fra Færøyene berettet V.U. Hammershaimb omkring 1850 at Marra er et troll, men ligner den vakreste jente. «Når folk ligge og sove, kommer hun ind og lægger sig ovenpå den, og trykker dem så hårdt på brystet, at de ikke kunne trække vejret eller røre noget lem; hun sørger da at få sine fingre ind i menneskets mund for at tælle dets tænder, og lykkes dette for hende, dør man strax. Man må derfor søge at få hende bort fra sig; er man da istand at udråbe Jesus! da må hun fly. Man synes at være vågen og at se Marra, når hun kommer ind og lægger sig på folk; men man kan ikke gjøre noget til at forsvare sig imod hende...Et godt middel til at forhindre hende fra at komme op i sengen, skal være at sætte sine sko om aftenen således, at hælene vende imod sengen; da skal hun have besvær med at komme op i den seng.»

Holberg var huslærer i prestegården på Voss i årene 1702-04, og beretter i sine memoarer i 1728, at han var «meget plaget af den Sygdom, man gemænlig kalder Maren, hvilken plager Folk naar de sove om Natten, og ligger sig paa dem, ligesom de havde en tung Byrde paa sig. I gamle Dage bildte man sig ind, at det var Skovtrolde, men, siden Folk ere blevne klogere i de nye Tider, bilde de sig ind, at det er kun visse Matroners og Jomfruers Gnister, der finde Behag i at ride paa Folk, naar de sove.» Holberg forteller videre at han forsøkte alle midler for å bekjempe «sykdommen», så som å sette tøflene med hælene inn mot sengen, legge stål under hodeputen og synge den visen som ble brukt på Peder Paars’ tid; men til sist gav han opp og flyttet fra Voss for å bli «frisk».[1]

Drept av mare[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlason forteller i Ynglingesagaen, kapittel 13, at kong Vanlande av Uppsala reiste til kong Snø den gamle i Finland og giftet seg med kongens datter Driva. Da hun hadde ventet på Vanlande i ti år uten at han kom tilbake slik han hadde lovet, fikk Driva seidkonen Huld til å seide kongen til Finland, alternativt drepe ham. Under seiden ønsket han selv å dra til Finland, men rådgiverne hans holdt ham tilbake, siden de mente han ble utsatt for trolldom. Vanlande sovnet, men ropte snart at maren tråkket på ham. Folk kom til hjelp, men når de rørte ved hodet hans, tråkket hun ham over leggene så de nesten brakk; og når de rørte ved føttene hans, angrep hun hodet hans til han var kvalt. [2]

Ordbakgrunn og liknende vesener[rediger | rediger kilde]

Ordet mare er fellesgermansk. På norrønt heter det mara, på engelsk nightmare og tysk Mahr. Som det gammelirske mor-rigain, det vil si «mare-dronning», og gammelslavisk mora, «heks», kan ordet føres tilbake til det indoeuropeiske ordet mora, «mare», som inneholder den språkhistoriske roten mer med betydningen «rive opp, gripe». På fransk er den vanligste betegnelsen cauchemar, der cauche kommer fra latin cakcare, som betyr «å trykke».

På tysk kalles maren også Alp og mare-rittet Alpen-druck, der alp er beslektet med de nordiske ordene alv (alf) og ellefolk. På tysk er også betegnelsen Drude eller Trute vanlig, dels om en trollkvinne eller heks, dels om en mare. Drude brukes også på dansk. Det er mulig dette er beslektet med navnet på valkyrien Trud, en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige».

Som for de fleste overnaturlige vesener, har det vært liknende figurer og forestillinger også i andre kulturer, for eksempel romernes marerittdemon incubus og kvinnedjevelen succubus.

Mare er også en form for hest, og hoppe heter mare på engelsk, et ord som går igjen i det norske merr (norrønt merr og marr).

Ordet gjennfinnes i sammensetninger som mareritt,[3] marekors[4] (også i formene «murukross», «maremerke», «marespjøl», det vil si «hekselås» eller pentagram som beskytter mot mareritt), marelokk[5] og mareknute.[6]dansk har også ordet marminde, som opprinnelig betyr «liten havmann» eller «havfrue» (mar- betyr «hav»), i sammenblanding med forståelsen av «mare» også fått betydningen «gammel kjerring», «heks» og liknende.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den nordiske verden 1 (s. 57-9), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79030-7
  2. ^ http://www.olhov.net/ysaga.html#13.
  3. ^ «mareridt» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi 1700-1950)
  4. ^ Oppslagsordet «marekors» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi 1700-1950)
  5. ^ Oppslagsordet «marelok» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi 1700-1950)
  6. ^ Oppslagsordet «mareknude» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi 1700-1950)
  7. ^ Oppslagsordet «mareminde» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi 1700-1950)

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Bengt Holbæk og Iørn Piø: Fabeldyr og sagnfolk (København, 1967)

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Mareritt, en ubehagelig drøm
  • Gift med mara, et vandresagn
  • Succubus, kvinnelig nattdemon i midelaldersk folketro som forgriper seg på sovende menn
  • Strix, kvinnelige nattdemoner i fugleskikkelse i romersk mytologi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]