Franz Jägerstätter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Jägerstätter
Plakat Jaegerstaetter.JPG
FødtFranz Huber
20. mai 1907
Sankt Radegund
Død9. august 1943 (36 år)
Brandenburg-Görden fengsel
Gravlagt Sankt Radegund (1946–)
Beskjeftigelse Bonde
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Secular Franciscan Order

Franz Jägerstätter (også stavet Jaegerstaetter; født 20. mai 1907 Sankt Radegund i Oberösterreich i Østerrike, henrettet 9. august 1943 i Brandenburg-Görden fengsel i Brandenburg i Tyskland), født som Franz Huber, var en østerriksk nazimotstander og militærnekter under andre verdenskrig. Jägerstätter ble dømt til døden og henrettet. Han ble senere erklært som en martyr og saligkåret av Den katolske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jägerstätter ble født i Sankt Radegund i Øvre Østerrike, en liten landsby mellom Salzburg og Braunau am Inn. Han var uekte barn av Rosalia Huber, en stuepike, og Franz Bachmeier, en bonde. Siden foreldrene ikke hadde råd til bryllup ble Franz først tatt vare på av sin bestemor, Elisabeth Huber. Hans far ble drept i første verdenskrig, mens han ennå var et barn, og da hans mor giftet seg i 1917 ble Franz adoptert av hennes mann, Heinrich Jägerstätter.

Jägerstätters hjem i St Radegund

I sin ungdom fikk Franz et rykte for å være en vill krabat, men generelt sett passet han sitt daglige liv som de fleste østerrikske bønder. Han arbeidet i landbruket, og også som gruvearbeider i Eisenerz, før han i 1933 arvet gården etter sin fosterfar. I det samme året besvangret han en ugift pike og fikk en datter med Hildegard Auer.[1] Skjærtorsdag i 1936 giftet han seg med Franziska Schwaninger (1913-2013), en dypt religiøs kvinne. Etter bryllupet reiste brudeparet på en pilegrimsreise til Roma. Inspirert av sin kone begynte Jägerstätter å studere Bibelen og livet til de hellige. De fikk tre døtre.

Anschluss[rediger | rediger kilde]

Da tyske tropper invaderte Østerrike i mars 1938 ble Jägerstätter avvist til stillingen som Radegunds borgermester. Han var den eneste i landsbyen som stemte mot Anschluss i folkeavstemningen den 10. april, men de lokale myndighetene undertrykte denne dissens og krevde enstemmig godkjenning. Selv om han ikke var involvert i noen politisk organisasjon, gjennomgikk han en kort periode militær trening, han forble åpent anti-nazist. Den 8. desember 1940 ble han opptatt i fransiskanernes tredjeorden, og fra sommeren 1941 arbeidet han som klokker i den lokale sognekirken. Han ble innkalt til militærtjeneste fire ganger.

Han ble innkalt første gang 17. juni 1940 da Jägerstetter var 33 år gammel, og ble igjen innkalt til det tyske Wehrmachts væpnede styrker i oktober. Han fullførte sin opplæring i Enns garnisonen. Han nektet å avlegge troskapseden til Hitler, men kunne reise hjem i 1941 under et unntak som bonde. Overfor sine erfaringer i militærtjeneste, undertrykkelse av kirken, så vel som rapporter om T4 "eutanasi" - programmet, begynte han å undersøke krigens moralske forutsetninger. Han reiste til Linz for å diskutere dette med sin biskop, men var trist etter samtalene, da episkopatet virket redd for å konfronteres med problemene.[2]

Arrestasjon og død[rediger | rediger kilde]

Minnetavle ved den tidligere Reichskriegsgericht i Berlin

Etter mange forsinkelser ble Jägerstätter endelig kalt til aktiv tjeneste 23. februar 1943. På denne tiden hadde han tre døtre med sin kone, den eldste ikke helt fylt seks år. Han opprettholdt sin standpunkt som motstander av Nazi-Tyskland og ved opptak i Wehrmachtgarnisonen i Enns den 1. mars erklærte han seg som militærnekter. Hans tilbud om å fungere som sykepleier ble ignorert.[3] Han ble umiddelbart arrestert, plassert først i Linz' varetektsfengsel og fra 4. mai i Berlin-Tegel.

En prest fra hans landsby besøkte ham i fengselet, og prøvde å snakke ham til å føye seg etter myndighetene, men han lykkes ikke. Da han hørte om den østerrikske presten Franz Reinisch som var blitt henrettet for sin vegring mot å avlegge Hitler-eden, forstod han at hans skjebne var bestemt og var klar til å ta følgene.

Han ble anklaget av Wehrkraftzersetzung(for undergraving av militær moral), Jägerstätter ble dømt til døden etter en militær rettergang i Reichskriegsgericht i Berlin-Charlottenburg 6. juli 1943. Han ble ført til Brandenburg-Görden fengselet 9. august, hvor han ble henrettet ved giljotinering samme ettermiddag, 36 år gammel. Etter krigen, i 1946, ble hans aske gravlagt på Sankt Radegund kirkegård.

Arv og saligkåring[rediger | rediger kilde]

Franz Jägerstätter ble kritisert av sine landsmenn, spesielt av de som hadde vært i militæret, for å ha mislykkes i sin plikt som ektemann og far. Kommunen Sankt Radegund nektet først å sette hans navn på det lokale krigsminnesmerket og en pensjon for hans enke ble ikke godkjent og utbetalt før i 1950.

Jaegerstaetters grav

Jägerstätters skjebne ble ikke kjent før i 1964, da den amerikanske sosiologen Gordon Zahn publiserte sin biografi, Catholic opposition to Hitler.. Pater Thomas Merton, den berømte fredsaktivist hadde med et kapittel om Franz Jägerstätter i sin bok Tro og Vold (1968). En film fra 1971 behandlet hans liv. Den var laget for østerriksk TV, Verweigerung («nektelse») (opprinnelig med tittelen Der Faller Jägerstätter) av direktør Axel Corti som spilte Kurt Weinzierl. Hans sak ble et tema i den årlige Braunauer Zeitgeschichte-Tage-konferansen i 1995. Dødsstraffen mot han ble opphevet av Landgericht Berlin 7. mai 1997. En fortausten for Jägerstätter i ble lagt ned i Sankt Radegund i 2006.[4]

I juni 2007 utstedte Pave Benedikt XVI en erklæring som anerkjente Jägerstätter som martyr. 26. oktober 2007 ble han saligkåret i en seremoni av Kardinal José Saraiva Martins på katedralen i Linz.[5] Hans festdag er dagen for hans dåp, 21 mai.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biography of Jägerstätter Arkivert 23. august 2009 hos Wayback Machine. Archived 23 August 2009 at the Wayback Machine. (in German)
  2. ^ "Franz Jägerstätter 1907 – 1943 - Martyr" Arkivert 15. september 2014 hos Wayback Machine. Archived 15 September 2014 at the Wayback Machine.
  3. ^ «Bl. Franz Jägerstätter (1907-1943) - Biography». Besøkt 8. oktober 2016. 
  4. ^ «Stolperstein erinnert an Wehrdienstverweigerer Franz Jägerstätter» (tysk). Evangelischer Presseverband für Bayern. 7. august 2006. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 7. mars 2011. 
  5. ^ «Franz Jägerstätter- Against the Stream» (PDF). ¡Presente!. 2008. s. 3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]