Ewald von Kleist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ewald von Kleist
Bundesarchiv Bild 183-1986-0210-503, General Ewald von Kleist.jpg
Født8. aug. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BraunfelsRediger på Wikidata
Død13. nov. 1954[4][5][6]Rediger på Wikidata (73 år)
Vladimir Central PrisonRediger på Wikidata
Gravlagt Prins Vladimir KirkegårdRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat, offiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset, Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd, Mikael den tapres orden, Den militære fortjenstorden, Hansakorset, Clasp to the Iron Cross, Æreskorset, Wehrmacht tjenestemedalje, Østfrontmedaljen, Militærfortjenstkorset, Italias militærorden, Ungarns fortjenstordenRediger på Wikidata
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske keiserlige hær, kavaleri, pansertropper
Militær gradGeneralfeltmarskalk
KommandoerArmégruppe A
Dømt forKrigsforbrytelse
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig, Slaget ved Brody, Slaget ved Tannenberg, felttoget i Polen i 1939, Slaget om Frankrike, Slaget om Kiev (1941), Det andre slaget ved Kharkov, Slaget om Kaukasus

Paul Ludwig Ewald von Kleist (født 8. august 1881 i Braunfels i Tyskland, død 13. november 1954 i Sovjetunionen) var en tysk offiser i hæren som ble utnevnt generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.

Kleist ble etter andre verdenskrig dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser. Han døde i fangenskap.

Bakgrunn og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Ewald von Kleist tilhørte adelsslekten Kleist, faren var Christof Hugo von Kleist, en høyere tjenestemann.

9. mars 1900 ble han fanejunker i feltartilleriregimentet Generalfeldzeugmeister nr. 3 og ble etterhvert rittmester og senere løytnant.

Etter utbruddet av første verdenskrig deltok Kleist under slaget ved Tannenberg og ble brukt som stabs- og troppeoffiser ved Vestfronten.

I 1919 ledet han en angrepsgruppe i den paramilitære jerndivisionen mot opprørerne i den latviske uavhengighetskrigen. Under Weimarrepublikken var han kavallerilærer i Hannover og ble i 1931 forfremmet til oberst og året etter til generalmajor.

1. desember 1933 ble Kleist forfremmet til generalløytnant og steg videre i gradene, men ble avskjediget etter Blomberg-Fritsch-affæren og skaffet seg et gods ved Wrocław for å sikre pensjonisttilværelsen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kleist inspiserer et smelteverk i Ukraina 1941.

Kleist ble tatt inn igjen i aktiv tjeneste ved begynnelsen av andre verdenskrig og deltok som befalshaver av det XXII. motoriserte armekorps under felttoget i Polen i 1939. I mai 1940 dannet Panzergruppe Kleist spydspissen under slaget om Frankrike. I april 1941 deltok Kleist under Balkanfelttoget som ble ledet av generalfeltmarskalk Wilhelm List. Under Russlandfelttoget i juni samme år ledet han pansergruppe 1, som blant annet var ansvarlige for å bryte gjennom Stalinlinjen. I samarbeid med generaloberst Heinz Guderians Pansergruppe 2 erobret Kleists Pansergruppe 1 over 800 sovjetiske panservogner og tok omtrent 1500 krigsfanger under slagene ved Uman og Kiev. Som påskjønnelse ble Kleist og Guderians pansergrupper gjort om til panserarmeer slik at de ble overbefalshavere på linje med andre befalshavere i hæren.

Kleist ble overbefalshaver av Heeresgruppe A, den 22. november 1942 og 1. februar 1943 generalfeltmarskalk. Etter flere tilfeller av uenighet med Hitler om krigføringen i øst, ble Kleist i mars 1944 avskjediget og erstattet av Ferdinand Schörner. I kjølvannet av 20. juli-attentatet ble Kleist arrestert, men til forskjell fra sin slektning Ewald von Kleist-Schmenzin, som var involvert i den tidligere septembersammensvergelsen og hadde nær kontakt med Goerdeler-kretsen, ble Kleist senere satt fri.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble Kleist arrestert av amerikanske styrker og utlevert til Jugoslavia der han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser.

I 1948 ble han utlevert til Sovjetunionen der han ble dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelsene. Kleist satt i fangeleiren Vladimirovka sammen med blant andre generalfeltmarskalk Friedrich Paulus, artillerigeneral Helmut Weidling, Ferdinand Schörner og sjefen for Hitlers livvakt, SS-Gruppenführer Johann Rattenhuber. Kleist var den høyest rangerte tyske offiseren som døde i sovjetisk fangenskap.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Paul Ludwig Ewald von Kleist, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Ludwig-Ewald-von-Kleist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 31808, oppført som Paul Ludwig Ewald von Kleist[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, oppført som Ewald von Kleist, BNF-ID 16670457j[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, oppført som Paul Ludwig Ewald Von Kleist, Find a Grave 104093341, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Paul Ludwig Ewald von Kleist, SNAC Ark-ID w6141wq2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leon Goldensohn: The Nuremberg Interviews. New York, 2004
  • Friedrich-Christian Stahl: Generalfeldmarschall Ewald von Kleist. i Gerd R. Ueberschär (red.): Hitlers militärische Elite. Vom Kriegsbeginn bis zum Weltkriegsende. Bind 2. Primus, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-089-1, S. 100–106.
  • Johannes Hürter: Hitlers Heerführer. Die deutschen Oberbefehlshaber im Krieg gegen die Sowjetunion 1941/42. R. Oldenbourg, München 2007, ISBN 978-3-486-57982-6, s. 636f. (kortbiografi)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]