Ivar Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivar Johnsen
Ivar Ludvig Johnsen.jpg
Født6. februar 1908
Død28. juli 1978 (70 år)
Gravlagt Tilfredshet kirkegård
Beskjeftigelse Pianist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Kongens fortjenstmedalje

Ivar Ludvig Johnsen (født 6. februar 1908 i Trondheim, død 28. juli 1978) var en norsk pianist, i sin tid ansett som en av de ledende i landet. Han gikk under tilnavnet «A-moll-Johnsen» i Sverige etter en rekke konserter.[1]

Etter skolering hos Olga Glomsås og Carl Finberg, bar det til Oslo. Han var som syttenåring med i NRKs nystartede radioorkester (1925). Han gikk i lære hos Nils Larsen, studerte med Edwin Fischer i Tyskland og med spanieren Riera i Paris. Noen måneder studerte han også musikk i London. Debuterte 1928, fremførte Stravinskijs aller seneste verker Capriccio for klaver og orkester fra 1929 ­med Oslo-Filharmonien under Olav Kiellands ledelse den 1. oktober i 1931, fikk sitt gjennombrudd (1936) og spilte Darius Milhauds klaverkonsert under Albert Wolff (1938).

Han ble innvalgt i Departementets midlertidige konsultative råd i kunstneriske spørsmål (1940). Han virket ved Musikkonservatoriet i Oslo der han var lærer for en rekke musikanter som ble sentrale utøvere på piano, som Juel Aarum, Ruth Kinnerød, Kåre Siem, Åse Johanne Knarvik, Sigurd Jansen, Marit Melby, Finn Ludt, Arne Dørumsgaard, Bjørn Strandvold, Unni Røskaft, Babben Lavik, Eline Nygaard, Eva Knardahl og Trygve Madsen. Johnsen var etter Nils Larsens død også fast pianist i Arve Arvesens Trio som turnerte også England.

Inntil 2000 ble stipender Ivar og Lilla Johnsens legat utdelt til unge håpefulle, senere gikk dette inn i Trondheims Stipendiefond.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A-moll-Johnsen opp i dur, Ivar sådan har jubileum fra VG (1.12.1953)