Hopp til innhold

Eugenia Kielland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugenia Kielland
Født23. apr. 1878[1][2][3]Rediger på Wikidata
Skedsmo
Død7. apr. 1969Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseLyriker, litteraturkritiker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Eugenia Marie Kielland (født 23. april 1878 på gården Melby i Skedsmo, død 7. juli1969 i Oslo) var en norsk lyriker og forlagskonsulent.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun var først lærerinne i Kristiania, ved Olaf Bergs pikeskole 1900-1915 og senere ved Hegdehaugen skole 1915-1939. I 1918 debuterte hun med diktsamlingen Vildskud, men gjorde seg aldri særlig bemerket som lyriker.

Hun huskes i stedet for sin gjerning som kritiker, nemlig i Morgenposten fra 1927 og som hovedkonsulent i Aschehoug fra 1930.

Som forlagskonsulent var hun meget velansett, og da den unge Arne Skouen debuterte som forfatter fortalte forlaget ham at han var meget heldig – ja, en lykkens pamfilius – som fikk Eugenia Kielland som konsulent. Skouen fortalte senere om møtet med Kielland til sin biograf Petter Larsen (1927-1997).[4]

Hun var meget brukt som litterær radiokåsør. I en lang årrekke var hun medlem av Forfatterforeningens litterære råd, derav syv år som formann. Hun var norsk redaktør av tidsskriftet Ord och Bild.

Debutverket Vildskud, som kom i 1918, inneholder dikt som er sterkt inspirert av den norske naturen. Hav, skog, sol og vind er gjennomgangstemaer, ved siden av referanser til vårløsning, bråtebrann, trær og ville vekster. De fleste diktene handler likevel om sterke følelser; lengsel, kjærlighet, angst, anger og tap.[5]

I årene 1948-52 kom tre bøker i Aschehougs serie Små biografier. Der fortalte Kielland om Nini Roll Anker, Kristian Elster d.y. og Sigurd Christiansen.

Et utvalg av hennes radiokåserier fra NRK ble utgitt under tittelen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall (1959, 1960). Disse kåseriene omhandler verker av forfatterne Victor Hugo (Aarhundredernes legende og Notre-Dame i Paris), Ivan Turgenev (Vårbølger), Tolstoj (Krig og fred), Dostojevskij (Raskolnikov), Charles Dickens (David Copperfield og Et julekvad), William Makepeace Thackeray (Forfengelighetens marked), George Eliot (Silas Marner), Thomas Hardy (Langt fra den larmende by), Rudyard Kipling (Kim), Herman Hesse (Demian), Steen Steensen Blicher (Af en Landsbydegns Dagbog), H.C. Andersen (Mitt livs eventyr), Johannes V. Jensen (Kongens fald), Johan Ludvig Runeberg (Fänrik Ståls sägner), Selma Lagerlöf (En herregårdssaga), Alexander Kielland (Garman & Worse) og Jonas Lie (Den fremsynte og Familien på Gilje).

  • Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall (1959, 1960)[13]

Andre utgivelser

[rediger | rediger kilde]

I anledning hundreårsjubileet for hennes fødsel utga Aschehoug forlag i 1978 boken Eugenia Kielland. En vennebok med bidrag av Philip Houm, Odd-Stein Anderssen, Halldis Moren Vesaas, Arne Skouen og Nils Johan Rud. I tillegg til å ha forfattet to av kapitlene, var Philip Houm også redaktør for denne minneboken, som også inneholder en tekst av Eugenia Kielland selv, med tittelen Melby og meg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116157135, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Eugenia Marie Kielland, Store norske leksikon-ID Eugenia_Marie_Kielland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Eugenia Marie Kielland, Norsk biografisk leksikon ID Eugenia_Kielland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Larsen, Petter (1927-1997) (1980). Arne Skouen / Petter Larsen. Oslo: Gyldendal. s. 34–35. ISBN 8205124477. 
  5. ^ Kielland, Eugenia (1918). Vildskud: digte. Kristiania: Aschehoug. 
  6. ^ Kielland, Eugenia (1918). Vildskud: digte. Kristiania: Aschehoug. 
  7. ^ Kielland, Eugenia (1921). Vor lykke. Kristiania: Aschehoug. 
  8. ^ Kielland, Eugenia (1929). Fem essays om moderne norsk literatur: Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Bojer, Lyrik og livsfølelse, Nini Roll Anker. Oslo: Aschehoug. 
  9. ^ Kielland, Eugenia (1948). Nini Roll Anker i liv og arbeid. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Kielland, Eugenia (1950). Min venn Kristian Elster. Oslo: Aschehoug. 
  11. ^ Kielland, Eugenia (1952). Sigurd Christiansen i liv og diktning. Oslo: Aschehoug. 
  12. ^ Skram, Amalie; Kielland, Eugenia (redaktør) (1976). Mellom slagene: brev. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203085350. 
  13. ^ Kielland, Eugenia; Nilsen, Harald (illustratør) (1960). Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]