Fänrik Ståls sägner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frontispis til en illustrert utgave fra 1886 av Johan Ludvig Runebergs populære Fänrik Ståls sägner, 35 heroiske dikt om finskekrigen 1808–09.

Fänrik Ståls sägner – en samling sånger, finsk Vänrikki Stoolin tarinat, er et episk dikt skrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg (1804–1877), Finlands nasjonalpoet.

Syklusen består av 35 dikt skrevet på svensk og beskriver hendelser i finskekrigen 1808–09, og ble utgitt i to deler i 1848 og 1860. Det første kapittelet i verket, diktet «Vårt land», ble også Finlands nasjonalsang.

Diktet ble skrevet i revolusjonsåret 1848 og formet finsk identitet og nasjonalfølelse. Diktet ble ansett å ha en slik påvirkningskraft at det under russifiseringen og vinterkrigen ble delt ut gratis for å heve moralen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fänrik Ståls sägner beskriver både virkelige og fiktive hendelser og en rekke offiserer og soldater som kjempet i den svensk-russiske krigen i 1808–09, hvor Sverige mistet sine østlige provinser som kom til å danne Storfyrstedømmet Finland underlagt Russland. Av svenske generaler som omtales er Wilhelm Mauritz Klingspor, Johan August Sandels, Karl Nathanael af Klercker, Carl Johan Adlercreutz og Georg Carl von Döbeln.

Skikkelser[rediger | rediger kilde]

den kulan visste hur den tog
ett dåligt huvud hade han, men hjärtat det var gott.

General Sandels ord da Sven Dufva faller for en russisk kule. Diktets siste linje.

Verket formet ettertidens syn på mange av de som ble omtalt, som viseadmiral Carl Olof Cronstedt, kommandant på Sveaborg festning ved Helsingfors. Cronstedt overga festningen i 1808, noe som av mange ble sett på som en svikefull handling. Den russiske generalen Jakov Kulnev blir derimot positivt beskrevet, som modig og ridderlig. De mest berømte skikkelsene i verket er imidlertid den enkle, men heroiske soldaten Sven Dufva som blir skutt da han i alenegang forsvarer en bro mot fienden, og feltsykepleieren Lotta Svärd. En rød tråd gjennom verket er sorgen og bitterheten over at Sverige ved nederlaget mot Russland ble delt.

Resepsjon og oversettelse[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen av Norge oversatte Ejlert Bjerke diktsyklusen til norsk for det antatt senere nazistvennlige Gunnar Stenersens forlag i Oslo.[1][2] Forlaget ga ut Fenrik Stål – en samling sanger med Albert Edelfelts illustrasjoner i 1944

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Fänrik Ståls sägner som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Runeberg, Johan Ludvig (1944). Fenrik Stål: en samling sanger. Oslo: Stenersen. 
  2. ^ NRK.no 2018: Andre Bjerke ble uskyldig dømt under nazioppgjøret i 1945 – nå kommer beklagelsen
  3. ^ Kielland, Eugenia; Nilsen, Harald (illustratør) (1960). Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]