Johan Ludvig Runeberg
| Johan Ludvig Runeberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johan Ludvig Runeberg 5. feb. 1804[1][2][3][4]  Jakobstad[5] | ||
| Død | 6. mai 1877[2][3][4][6] (73 år) Borgå[7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, journalist, salmedikter | ||
| Utdannet ved | Kungliga Akademien i Åbo | ||
| Ektefelle | Fredrika Runeberg (1831–1877) | ||
| Far | Lorenz Ulrik Runeberg | ||
| Søsken | Carolina Runeberg | ||
| Barn | Walter Runeberg Ludvig Michael Runeberg Lorenzo Runeberg Johan Wilhelm Runeberg Fredrik Runeberg | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland (1809–1877) Sverige (1804–1809) | ||
| Gravlagt | Borgå | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Q10727832 | ||
| Utmerkelser | |||
| Signatur | |||
 | |||
Johan Ludvig Runeberg (født 5. februar 1804 i Jakobstad i den finlandske del av Sverige, død 6. mai 1877 i Borgå i storhertugdømmet Finland i keiserriket Russland) var en finsk svenskspråklig forfatter og dikter. Runeberg er kjent for å ha skrevet teksten til den finske nasjonalsangen «Vårt land».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johan Ludvig Runeberg ble født i en svensktalende familie i Österbotten.[10] Faren hans var sjøkaptein. Han immatrikulerte seg student ved Åbo Akademi i 1822. Der tok han eksamen i filosofi i 1827 og fikk sin magistergrad like etterpå. I løpet av denne tiden tilbrakte han mye tid i huset til erkebiskop Jacob Tengström (1755–1832).
I 1828 ble han forlovet med sin niese Fredrika Tengström; de giftet seg i 1831 og fikk åtte barn. Fredrika ble også forfatter. Sønnen Walter Magnus Runeberg (1838–1920) ble en kjent billedhugger.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble raskt en kjent poet. Allerede i 1826 hadde han begynt å skrive på sitt verk Älgskyttarne (publisert i 1832). Høsten 1828 dro Runeberg til Helsingfors, hvor han i 1830 ble lektor i latinsk og gresk språk og litteratur. Fra 1831 underviste han ved det nystiftede «Helsingfors Lyceum». Fra 1837 til han gikk av i 1857 underviste han ved gymnasiet i Borgå. I 1876 ble han æresmedlem av Det russiske vitenskapsakademi.[11]
Runebergs mest kjente verk er Fänrik Ståls sägner, som ble utgitt i to deler i 1848 og 1860. Den består av 35 dikt, for det meste heroiske ballader, fra perioden rundt Finskekrigen (1808–1809), som førte til Sveriges avståelse av Finland til Russland etter Fredrikshamntraktaten. Det første diktet fra den, Vårt land, til den finske nasjonalsang, komponert av Fredrik Pacius.
Runeberg oversatte serbiske folkesanger til svensk. På denne måten fant han en enkel folkesanglignende tone som særlig kjennetegner de to bindene i diktsamlingen hans Idyll och epigram -Runeberg skrev også heksameteridyller i Tegnérs stil, og dramaer. Han skrev også for avisene Helsingfors Morgonblad og Borgå Tidning.
I 2004 ble han rangert som nr 57 i en undersøkelse av den finske radiostasjonen YLE om de 100 største finnene. Til Runebergs minne har Borgå by delt ut Runebergprisen årlig på hans fødselsdag siden 1987, det 150. året siden han kom til denne byen. I Finland feires Runeberg-dagen (svensk Runeberg dygn, finsk Runebergin päivä) den 5. februar.
Prosjekt Runeberg er oppkalt etter Johan Ludvig Runeberg. Det er også Runebergstårta som spises i Finland på Runebergsdagen den 5. februar.
Familien[rediger | rediger kilde]
I 1831 giftet han seg med sin kusine Fredrika Tengström. Paret fikk åtte barn, hvorav to døde i ung alder:
- Anna Carolina (1832 – 1833)
- Ludvig Mikael (1835 – 1902)
- Lorenzo (1836 – 1919)
- Walter Magnus (1838 – 1920)
- Johan Wilhelm (1843 – 1918)
- Jakob Robert (1846 – 1919)
- Edvard Moritz (1848 – 1851)
- Fredrik Karl (1850 – 1884)
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Fänrik Ståls sägner (del 1-2, 1848-60)
- Enkeltdikt:
- Den enda stunden
- Högt bland Saarijärvis moar
- Lotta Svärd
- Sven Dufva
- Vårt land
- Salmer:
- Bevara, Gud, vårt fosterland
- En dyr klenod
- Fosterlandet
- Gud, se i nåd till dessa två
- Han på korset, han allena
- Jag lyfter ögat mot himmelen
- Till natt det åter lider
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Johan Ludvig Runeberg», Biografisk leksikon for Finland ID 4596-1416928957202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, «Johan Ludvig Runeberg», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Ludvig-Runeberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Johan Ludwig Runeberg, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0057359[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografiskt lexikon för Finland, Biografisk leksikon for Finland ID 4596-1416928957202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d kansallisbiografia.fi, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Runeberg Johan, Ludvig. Höganäs: Bra böcker.
- ^ «Ehrenmitglieder der Russischen Akademie der Wissenschaften seit 1724: Рунеберг, Иоганн Людвиг» (russisk). Russische Akademie der Wissenschaften. Besøkt 10. mars 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fi) Offisielt nettsted
- (en) Johan Ludvig Runeberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johan Ludvig Runeberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johan Ludvig Runeberg på Internet Movie Database
- (no) Johan Ludvig Runeberg hos Sceneweb
- (sv) Johan Ludvig Runeberg i Svensk Filmdatabas
- (en) Johan Ludvig Runeberg hos The Movie Database
- (sv) Prosjekt Runeberg om Runeberg