Krig og fred

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krig og fred
Война и мир
Krig og fred
Forfatter(e) Leo Tolstoj
Sjanger Roman
Originalutgave 1869
Norsk utgave 1930–31
Oversetter Erik Krag
Krig og fred er den mest kjente litterære skildringen av Russlandsfelttoget som var begynnelsen på slutten for keiser Napoleons makt i Europa
maleri av Adolph Northen

Krig og fred (russisk: Война и мир) er en historisk roman av Leo Tolstoj, utgitt i 1869. Den blir vanligvis betraktet som det ene av Tolstojs to mesterverker (Anna Karenina er det andre).

Handlingen utspiller seg fra 1805 til 1820 i russisk adelsmiljø under Napoleonskrigene og skildrer fem russiske adelsfamilier samt et stort antall bipersoner. Boken skildrer Napoleonstidens innflytelse på russisk overklasse og hvordan russerne mobiliserer til forsvar under Napoleons felttog i Russland 1812. Deler av romanen er skrevet på fransk, ettersom dette var overklassens dagligspråk i Russland før revolusjonen.

Romanen handler og om Napoleons krigføring i Russland, og er et verk med en enorm bredde. Tolstojs historiefilosofiske betraktninger er en viktig del av romanen, men Krig og fred gir også en suveren fremstilling av livet i Russland på denne tiden, i alle lag av samfunnet, fra de store historiske hendelsene til dagligdagse små episoder. Denne helheten krever et stort persongalleri og mange detaljerte tablåer. Og det beundringsverdige er ikke antallet, men den sikkerhet Tolstoj viser i person- og miljøtegningene.

I 1960 holdt den sovjetiske forfatterforeningen til i Moskva i en bygning som opprinnelig tilhørte greven som inspirerte Tolstoj til Rostov i Krig og fred.[1] Rostovs datter Natasha er delvis inspirert av Tatjana, yngste søster til Tolstojs kone. Tolstoj var glad i sin svigerinne og udødeliggjorde episoder fra livet hennes i skildringen av Natasha Rostova.[2]

Persongalleri[rediger | rediger kilde]

Familietre med persongalleriet i Leo Tolstojs Krig og fred(NB:Engelske transkripsjoner av navn)  Foto: shakko

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

I 1885 ble den franske utgaven fra 1879 oversatt til dansk. Edvard Brandes tok æren for oversettelsen,[3] som i virkeligheten var foretatt av Paul Gauguins kone, Mette Sofie Gad. I 1884 forberedte Brandes oppstarten av avisen Politiken, og trengte en føljetong - den fortsettelsesromanen, som datidens aviser daglig trykket et avsnitt av. Brandes hadde oppdaget Krig og fred, som forelå i fransk oversettelse. I sin forreklame for Politiken lovet han leserne en føljetong «af betydelig underholdningsværdi»; og Mette Gauguin ble satt i gang med å oversette Krig og fred til dansk. Brandes solgte også oversettelsen til Gustav Philipsens forlag, som utgav romanen som hefter i subskripsjon. Brandes hadde planlagt et forord til utgivelsen, men rakk ikke å skrive det, og lot i stedet Philipsen skrive på tittelbladet «udgivet på dansk af Edvard Brandes». Til J.P. Jacobsen forklarte Brandes at «det er en dame, hvem jeg låner mit navn». Mette Gauguin gikk glipp av æren og ble attpåtil dårlig betalt, med bare kr 15,- pr ark.[4]

I 1895–1896 kom den ut i ny utgave oversatt direkte fra russisk av Wilhelm Gerstenberg (1844–1912). I 1930–31 ble den oversatt til norsk av Erik Krag, og denne oversettelsen kom i en rekke utgaver. I 1967 kom det en nynorsk utgave i fire bind oversatt av Arne Gallis, Bjarne Fidjestøl og Olav Rytter. Geir Kjetsaa nyoversatte i en utgave utgitt fra 2001 til 2004

Det er også spilt inn en lydbokutgave lest av Magnus Grønneberg og en komplett 28-timers lydbokutgave lest av Anders Ribu. I 1977 ble Krig og fred satt opp som teaterstykke på Rogaland teater.

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

En empire-kjole brukt i den sovjetiske filmen.

Boka er filmatisert flere ganger. En sovjetisk versjon fra 1966-7 varer åtte timer [5] og vant en Oscar i kategorien beste utenlandske film;[6] mens (den i Vesten) mest kjente versjonen er en Hollywoodversjon fra 1956 med Audrey Hepburn og Henry Fonda.[7] BBC laget i 1972 en tyveepisoders dramaserie med Antony Hopkins i hovedrollen som Pierre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.