Eskil (biskop)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Eskil (ca. 1100–1181/1182) var en dansk erkebiskop. Han var erkebiskop i Lund i datidens Danmark, nå i Sverige fra 1137 til 1177 og kjent som en stor kirke- og klosterbygger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den mektige jyske høvdingen Christiern Svendsøn. Dermed var han født inn i den mektige stormannsslekten Thrugotsønnene. Disse kjempet på 1100-tallet med Hvide-slekten om kongemakten i Danmark. Erkebiskop Absalon hørte blant annet til Hvite-slekten.

Eskil ble som ungdom sendt til Hildesheim i Sachsen for å studere. Målet var en geistlig karriere. Han flyttet tilbake til Danmark rundt 1130, og ble da domprost ved Lund domkirke, der også hans onkel, erkebiskop Asser var erkebiskop. Etter slaget ved Fodevig i 1134 i Skåne, der Erik Emune drepte det andre danske kongsemnet, Magnus Nilsson, og rett etterpå når gamlekongen Nils av Danmark ble drept, ble Eskil utnevnt til biskop i Roskilde på befaling av Erik Emune.

I strid med kongene[rediger | rediger kilde]

Freden mellom Eskil og den nyvalgte kong Erik Emune varte ikke lenge. Eskil og stormannen Peter Bodilsen startet et opprør på Sjælland. I første omgang ble kong Erik fordrevet fra Sjælland, men Eskil og Peter greide ikke å beseire kongen i det lange løp. Eskil måtte på grunn av dette opprøret betale store bøter til kongen. Grunnen til at de startet opprøret er ikke kjent den dag i dag.

Etter Assers død i 1137 overtok Eskil, etter stridigheter med kongen, erkebispesetet. Dette skjedde med støtte fra den allierte Peter Bodilsen. Eskil satt som erkebiskop i 40 år, og var i denne perioden en forkjemper for de gregorianske kirkeidealer. Håndhevelsen av disse idealene gjorde at han til tider havnet i strid med Valdemar den store, men inngikk aldri noen kompromisser på kirkens og hans egne interesser og ambisjoner. Dette bragte ham da også til toppen av hierarkiet innenfor den europeiske geistligheten. Bl.a. omgikk han Pave Alexander III og Bernhard av Clairvaux. Selv da kongen anerkjente Alexander III sin motpave, Viktor IV, reiste han til Frankrike for å følge den fordrevne paven i 6 år.

Under sin erkebispetid ble Eskil en av de fremste kirkebyggere og klostergrunnleggere. Flertallet av romanske kirker i Skåne og Halland ble oppført under Eskils tid. Han grunnla blant andre klostrene i Øved, Tommerup og Lund og hadde stor innflytelse på grunnleggingen av klostrene i Alvastra, Herrevad og .[1]

Eskil valgte å trekke seg fra stillingen som erkebiskop i 1177, dermed overtok Absalon bispesetet. Han var da erkebiskop både i Lund og Roskilde. Etter at han abdiserte trakk han seg tilbake til et liv i cictercienserklosteret i Clairvaux, der han levde som vanlig munk. Etter sin død i 1181 eller 1182 ble han begravd ved alteret i klosterkirken i Clairvaux.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Åkesson, Sylve: Skånska slott och herrgårdar [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]