Tolk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simultantolker i arbeid under rettssaken i Nürnberg.

En tolk er en person som overfører mening muntlig fra ett språk til et annet, med unntak av tegnspråktolking, hvor meningen overføres mellom lyd og bevegelser. Tolking kan foregå på flere måter, og de mest vanlige metodene er konsekutivtolking og simultantolking. Å tolke konsekutivt vil si at innholdet blir overført i kortere bolker, hvor tolken overfører innholdet mellom bolkene. Å tolke simultant vil si å tolke mens taleren snakker. Dette er en metode som ofte blir brukt på konferanser, og forutsetter dertil egnet audioutstyr.

Det finnes mulighet for å utdanne seg innen tolkefaget i Norge ved Høgskolen i Oslo. I Norge finnes det også en ordning med statsautorisjon for tolker. Ved å gjennomgå en krevende prøve som arrangeres ved Universitetet i Oslo kan man oppnå tittelen "statsautorisert tolk". Minstekravet for å jobbe som tolk i språk hvor det ikke har vært tilbud om autorisasjonsprøve og/eller utdanning i norsk offentlig sektor er den såkalte ToSpot-testen.

Det stilles en rekke krav til en profesjonell tolk. Disse er blant annet objektivitet, taushetsplikt og nøyaktighet. Det er forventet at en tolk ikke legger til eller trekker fra noe av det originale budskapet, og at tolken alltid informerer om sin rolle i forkant av en tolkesituasjon.

Forskjellen mellom tolk og oversetter[rediger | rediger kilde]

En tolk overfører innhold muntlig, mens en oversetter (translatør) overfører innhold skriftlig. Det finnes en egen autorisasjonsordning for oversettere, som arrangeres av Norges Handelshøyskole. Tolk og oversetter er to forskjellige profesjoner, og bør ikke forveksles, da de innebærer ulike kompetanseområder.

En tegnspråktolk på en jazzkonsert.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]