Esekiel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Esekiel
Ezekiel by Michelangelo, restored - large.jpg
Født621 f.Kr.
Jerusalem
Død569 f.Kr.
Babylon
Beskjeftigelse Profet

Esekiel er en person i Det gamle testamente. Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Han ble deportert til Babylon i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571.[1]

Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av Jahve-troen i eksiltiden.

Esekiel var av presteætt. Det fortelles at han ble bortført sammen med flere personer før ødeleggelsen av Jerusalem i 587 f.Kr. Han profeterte om rikets fall. Hans profetgjerning fortsatte inn i den tiden da fangenskapet varte.[2]

Han hadde en rekke forskjellige syner hvor temaet gjerne var fordømmelse av å dyrke nasjonenes guder. Noe av det som gjør seg særlig bemerket, er synet av «himmelvognen», synet av noen døde ben som ble til levende mennesker og synet av tempelområdet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snl, Esekiel
  2. ^ Bibelsiden

Kilder[rediger | rediger kilde]