Hopp til innhold

Salve Regina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madonna av Raphael, et eksempel på Mariakunst

Salve Regina (fra Latin: Hail Queen«Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger) som synges ved ulike tider i kirkeåret i Den katolske kirke. Salve Regina synges tradisjonelt i Completoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag før Treenighetssøndag til fredag før første søndag i advent. Salve Regina er også den siste bønnen i Rosenkransen.Latin: Hail Queen

Tradisjonen tilskriver den munken Hermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.[1] Den opprinelige teksten var på latin, men det finnes en rekke oversettelser.

Bakgrunn og historie

[rediger | rediger kilde]

Mariaantifoner har blitt sunget siden det trettende århundre. Peter Canisius (d. 1597) bemerket at man lovpriser Gud i Maria når man vender seg til henne i sangen.[2] Liturgisk bruk i kveldsbønnen kan spores tilbake til klosterpraksis på trettenhundretallet hvor man munkene startet sangen i kapellet og fortsatte hver for seg på vei til sovekamrene.[3]

Teksten ble nedskrevet og fikk sin faste, nåværende form i Klosteret i Cluny i det 12. århundre. Der ble den brukt som en prosesjonssalmen på høytidsdager for Maria. Cisterseinserne fremsa Salve Regina daglig fra 1218. Den var populær i middelalderens universiteter som kveldssang, og i henhold til Fr. Juniper Carol, ble hymnen benyttet som en del av ritualet ved skipsdåp.

I boken Glories av Mary av Alfons Liguori fra 1868 drøfter Alfons, en kristen lege Salve Regina og forklarer hvordan Gud gav Maria til menneskeheten som «Porten til Himmelen».[4]

Ved presters begravelse i den katolske kirke synges Salve Regina tradisjonelt på slutten av messen av de tilstedeværende prestene.

Latinsk tekst

[rediger | rediger kilde]
Salve, Regina, Mater misericordiæ,
vita, dulcedo, et spes nostra, salve.
Ad te clamamus exsules filii Hevæ,
Ad te suspiramus, gementes et flentes
in hac lacrimarum valle.
Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos
misericordes oculos ad nos converte;
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium ostende.
O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til:

Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix.
Ut digni efficiamur promissionibus Christi.
Oremus.
Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem Christum Dominum nostrum.
Amen.[5]

Oversettelse

[rediger | rediger kilde]

Variasjoner finnes.

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg
og gråt i denne tårenes dal.

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige,
du trofaste,
du milde Jomfru Maria.

Komposisjoner

[rediger | rediger kilde]

Det er satt musikk til Salve Regina-hymnen av en rekke komponister, blant annet Victoria, Palestrina, Josquin og de Lyon. Senere også Vivaldi, Händel, og Liszt. Schubert komponerte hele fire versjoner. Arvo Pärts verson hadde urpremiere i Katedralen i Essen i 2002.

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

I 1976 ble innledningen av første verset fra Salve Regina brukt som et gjentakende tema i sangen Oh Hva et Sirkus i musikalen Evita, med musikk av Andrew Lloyd Webber og tekster av Tim Rice.

Komedien Sister Act (1992) har en fremføring av salmen rock og roll/gospel-versjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lawrence Gushee, "Hermannus Contractus [Hermann der Lahme, Hermann von Reichenau], " in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, 2nd edition (2001): «Although the most venerable ascriptions to Hermannus -- the Marian antiphons Alma Redemptoris mater and Salve regina -- have been taken away by most recent scholarship, the true authorship is still, and possibly will be for ever, the subject of controversy.»
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017. 
  4. ^ Saint Alphonsus Liguori, The Glories of Mary, Liguori Publications, 2000, ISBN 0-7648-0664-5
  5. ^ http://www.preces-latinae.org/thesaurus/BVM/SalveRegina.html. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]