Vltava
| Vltava | |||
|---|---|---|---|
| Moldau | |||
 Karlsbroen krysser elven i Praha | |||
| Land |  Tsjekkia | ||
| Lengde hovedløp | 375,9 km | ||
| Lengde totalt | 430,2 km[1][a] | ||
| Nedbørfelt | 28 090 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 149,9 m³/s[1] | ||
| Start | Ved samløpet av Teplá Vltava («Varme Vltava») og Studená Vltava («Kalde Vltava») | ||
| – Høyde | 715 moh. | ||
| – Koord. | 48°51′32″N 13°53′35″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Teplá Vltavas kilde ved Černá hora | ||
| – Høyde | 1 172 moh. | ||
| – Koord. | 48°58′29″N 13°33′39″Ø | ||
| Munning | Samløp med Elben ved Mělník | ||
| – Høyde | 156 moh. | ||
| – Koord. | 50°20′49″N 14°28′30″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Sázava, Lužnice, Malše | ||
| – Venstre | Berounka, Otava | ||
| Vassdrag | Elben | ||
| – Progresjon | Elben →Nordsjøen | ||
_-_location_and_watershed.svg) Vltavas løp og nedbørfelt | |||
Vltava (uttale , tysk: Moldau) er den lengste elva i Tsjekkia, med en lengde på 430,2 kilometer.[1] Den har et nedbørfelt på 28 090 km²[1] og middelvannføringen ved munningen i Elben er 149,9 m³/s.[1]. Nedbørfeltet dekker over halvparten av Böhmen og om lag en tredjedel av Tsjekkia.
Både det tsjekkiske navnet Vltava og det tyske Moldau antas å stamme fra det urgermanske *wilt ahwa («vilt vann»).
Elveløp[rediger | rediger kilde]
Kildeelver[rediger | rediger kilde]
Vltava har sitt utspring i to kildeelver: Teplá Vltava («Varme Vltava»), som regnes som hovedkilden, i nærheten av Kvilda i Šumava (Böhmerwald); og Studená Vltava («Kalde Vltava») nær Haidmühle i Bayerischer Wald, hvor den også mottar små sideelver fra Bayern. Menší Vltavice («Lille Vltava») er en sideelv på høyre side av Vltava, men regnes ikke blant kildeelvene. Řasnice eller Travnatá Vltava («Gressdekkede Vltava») er en sideelv til Teplá Vltava.
Øvre løp i Šumava[rediger | rediger kilde]
Ved samløpet av Teplá Vltava og Studená Vltava ved sumpmarken Mrtvý luh sør for Chlum, et distrikt i byen Volary, er den førstnevnte betydelig større. Som Teplá Vltava ovenfor samløpet, er Vltava nå orientert mot sørøst. Den unge elven bukter seg noen kilometer gjennom en relativ flat, tett skogkledd dal før den for første gang demmes opp i det 48 kilometer lange Lipnoreservoaret. Nedenfor sjøen har dalen et annet preg, den er stort sett ganske dyp med smale flommarker og bratte lier. Andelen skog er fortsatt svært høy. Vltava passerer byen Vyšší Brod og endrer gradvis retning mot nord. Den opprettholder stort sett denne retningen resten av løpet. Videre passerer elven byen Český Krumlov og renner dypt under borgen Dívčí Kámen. I dette området er dalen veldig svingete. Vltava forlater Šumava før byen České Budějovice.
Fra České Budějovice til Berounkas munning[rediger | rediger kilde]
Rundt České Budějovice, der Vltava tar opp vannet fra Malše, utvider dalen seg betydelig, men lenger ned er den igjen ganske smal, bratt og svingete med stort sett høy andel av skog. Nedenfor Týn nad Vltavou renner Lužnice inn fra høyre ved Neznašov som den første av dens fire største sideelver. Like etter kommer Vltava inn i det 68 km lange reservoaret til Orlíkdemningen, der Otava kommer fra venstre; den har også har sin opprinnelse i Šumava. I Slapyreservoaret er Vltava igjen oppdemmet over dusinvis av kilometer. Noen få kilometer nedenfor demningen fantes tidligere de berømte og beryktede St. Johann-strykene (Svatojánské proudy), som er skildret i Bedřich Smetanas musikk. De forsvant med byggingen av Štěchovicedemningen. Sankt Kilian-øya med restene av Ostrov-klosteret ligger i området til nok en demning i elva. Rett etterpå renner Sázava inn fra høyre som den tredje av de fire store sideelvene, før Vltava kommer inn i Prahas område. Der tar den imot Berounka, dens største sideelv.
Nedre løp[rediger | rediger kilde]
Vltava, som i mellomtiden har vokst til en mektig elv, renner nå gjennom sentrum av Praha, hvor den sammen med byens utallige severdigheter byr på enestående natur. På sitt 31 km lange løp gjennom Praha krysses elva av 18 bruer, deriblant den kjente Karlsbrua.[2] Selv før elven forlater byen, er dalen igjen relativt smal med tidvis bratte dalsider, før den utvider seg betydelig før byen Kralupy nad Vltavou. Til slutt, ved Mělník, renner Vltava ut i Elben (tsjekkisk: Labe), som kommer fra høyre og har mindre vannføring. Elben gir likevel inntrykk av å være hovedelven ved at den allerede har en bredere dal over munningen og opprettholder strømretningen, mens Vltava gjør en tydelig venstresving ved munningen.
En seilbar kanal (fraktkanalen Vraňany–Hořín) forgrener seg fra Vltava noen kilometer over munningen i Elben og renner ut i Elben nesten umiddelbart nedenfor Vltava.
Flommer[rediger | rediger kilde]
Vltava gikk over sine bredder i en 500-årsflom i 2002, da flere mennesker omkom og det ble forårsaket omfattende ødeleggelser langs hele elva.
I tillegg til rekordflommen i 2002 er det også registrert større flommer i 1784, 1845, 1890 og 1940.
Vltava i kultur, politikk og vitenskap[rediger | rediger kilde]
Et av de seks romantiske, symfoniske diktene i orkesterverket Má vlast (Mitt fedreland) av Bedřich Smetana heter Vltava (eller Die Moldau), og er en musikalsk beskrivelse av elvas løp gjennom Böhmen.
Smetanas symfoniske dikt inspirerte også en sang med samme navn av Bertolt Brecht.
Småplaneten 2123 Vltava, oppdaget i 1973 av den sovjetiske astronomen Nikolaj Tsjernykh, er oppkalt etter elven.
Bilder[rediger | rediger kilde]
Den sterkt meandrerende Teplá Vltava
Vltava like etter samløpet av Teplá Vltava og Studená Vltava
Lipno-reservoaret er Tsjekkias største vannmasse
Vltava i byen Český Krumlov
Den bredere og vannrikere Vltava munner ut i Elben
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Målt fra Teplá Vltavas kilde
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f «CHU ČR 2 - Vody». envis.praha-mesto.cz. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 13. mars 2020.
- ^ «The city of Prague». avantgarde-prague.com. Besøkt 22. januar 2013.
