Havel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Havel
Havel
Land Tyskland Tyskland
Delstat Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin, Sachsen-Anhalt
Lengde 325 km 
Nedbørfelt 24 096 km² 
Middelvannføring 198 /s 
Start Mecklenburg-Vorpommern
Munning Samløp med Elben
  – Koord. 52°52′30″N 12°0′13″Ø
Sideelver Spree, Rhin, Plane, Dosse

For den tidligere tsjekkiske presidenten med dette etternavnet, se Václav Havel

Havel er en elv i Tyskland og en av de store sideelvene til Elben fra høyre med en lengde på 325 kilometer[1]. Elven renner gjennom Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin og Sachsen-Anhalt, og via Oder-Havelkanalen knytter den Oder til Berlin og Elben.

Elven har sitt utspring i Mecklenburg-Vorpommern mellom innsjøen Müritz og byen Neubrandenburg. Elven renner inn i Brandenburg nær Fürstenberg og i den øvre delen av elven, mellom Berlin og byen Brandenburg, danner elven flere innsjøer. Den største sideelven til Havel er Spree som renner ut i Havel i Spandau, en vestlig bydel i Berlin, og fører med seg mer vann enn Havel selv gjør. Den nest største sideelven er Rhin, som munner ut i Havel i to grener som er et stykke fra hverandre.

Området rundt og nord for de sentrale delene av Havel blir kalt Havelland og består av åser av sand og lavt myrland. De siste kilometerne av Havel ligger i Sachsen-Anhalt, og elven munner ut i Elben nær Havelberg. I tidligere tider levde slaverne kalt Havolane rundt elven Havel. De bygde fire viktige bruer i Spandau, i Potsdam, i Brandenburg og i de vestlige forstedene til denne byen.

Etter andre verdenskrig gikk delelinjen mellom okkupasjonssonene til dels langs Havel. Grensen mellom amerikansk og britisk sektor av Berlin fulgte Havel i sør og grensen mellom fransk og britisk sektor i nord. Berlinmuren mellom vestallierte soner av Berlin og DDR krysset Havel et par steder og gikk til dels midt etter elven.[2]


Byer langs Havel[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Radwege in Sachsen-Anhalt, Flussradwege: Havel-Radweg». www.fluss-radwege.de. Besøkt 22. desember 2015. 
  2. ^ Vesilind, Priit J. (januar 1982). «Two Berlins». National Geographic (vol 161, no 1): 2–51. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]