Duneik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Duneik
Duneik i Toscana
Duneik i Toscana
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus pubescens
Willd.
Norsk(e) navn: duneik
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Fagales
Familie: bøkefamilien
Slekt: eik
Habitat: løvfellende skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for duneik

Duneik (Quercus pubescens) er et løvfellende tre i bøkefamilien.

Den kan både vokse som en stor busk og som et opptil 25 m høyt tre. Barken er mørkegrå og fint oppsprukket. Skuddene er brune med tett, langt, grått hårdekke. Bladstilken er 7–20 mm lang. Bladene er omvendt eggformede til lansettformede med 4–8 par bredt avrundete fliker; de er blågrønne og glatte på oversiden og grågrønne og hårete på undersiden. Nøttene har kort stilk.[1][2]

Utbredelsen omfatter Sør- og Mellom-Europa fra Nord-Spania østover til Ukraina og sentrale Anatolia. Den vokser på de fleste store middelhavsøyene, og det er spredte forekomster i Kaukasus. Arten finnes nordover til Belgia, Sør-Tyskland og Tsjekkia, og det er også en isolert forekomst ved Oder lengst nordøst i Tyskland.[3]

Det tradisjonelle artsbegrepet er enda vanskeligere å bruke på duneik enn på andre eikearter. Den danner hybrider med andre arter som den vokser sammen med, som pyreneereik, portugaleik, vintereik og ungareik. Under istidene overlevde arten i adskilte refugier, og på halvøyene i Sør-Europa og øyene i Middelhavet finnes det mange økomorfotyper, som ofte er blitt regnet som egne arter.[3]

Duneik er det viktigste treslaget i de supra- og submediterrane vegetasjonssonene. Den vokser lenger mot nord, eller høyere til fjells, der temperaturen blir for lav og nedbøren for høy til at den egentlige middelhavsvegetasjonen trives. I Sør-Europa er den vanligst i åssider 200–800 moh., mens den i Mellom-Europa kun finnes på steder med varmt lokalklima. I nord finnes den bare på tørre, kalkrike steder, men i sør kan den også vokse på sur jord. Andre treslag som vokser på de samme stedene er orientagnbøk, nesletre, mannaask og europahumlebøk. Duneik er den viktigste verten til de økonomisk viktige trøflene.[3]

Vanlige busker og trær i duneikskogene i Frankrike og Rhindalen er naverlønn, italialønn, geitved, filtkrossved, liguster, mahaleb, villkornell, vårkornell, berberis, hagtorn og slåpetorn. Tresjiktet er åpent, og mye lys slipper ned i skogbunnen. Her vokser mange urtearter, for eksempel småsandlilje, svalerot, Aegonychon purpurocaeruleum i rubladfamilien, Melittis melissophyllum i leppeblomstfamilien og skjermplanten Bupleurum falcatum.[4]

I duneikskogene i Tsjekkia er vanlige busker og trær naverlønn, villkornell, vårkornell, hassel, dvergmispel, parkhagtorn, hagtorn, Euonymus verrucosus, liguster, vintereik, geitved, sølvasal, tarmvriasal og filtkrossved. Følgende urter er som regel til stede: småsandlilje, kalkgrønnaks, Aegonychon purpurocaeruleum, Bupleurum falcatum, kransmynte, askrot, sypressvortemelk, blåveis, vårerteknapp, lundrapp, kantkonvall, skjermkrage, legefirtann, svalerot og lodnefiol.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 242–243. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 56. ISBN 82-512-0355-4. 
  3. ^ a b c S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Quercus pubescens in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. 
  4. ^ D. Piggot (1982). «Løvskogen og blomstene der». I G. Halliday og A. Malloch. Ville vekster i Norge og våre naboland. Oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Schibsted. s. 28–29. ISBN 82-516-0908-9. 
  5. ^ «Quercion pubescenti-petraeae». Vegetation Science Group: Vegetation of the Czech Republic. Besøkt 30. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bladverk