Berberis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For slekta med vitenskapelig navn Berberis, se berberisslekta.
Berberis
Berberis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Berberis vulgaris
L.
Norsk(e) navn: berberis,
vanlig berberis
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Ranunculales
Familie: berberisfamilien
Slekt: berberisslekta
Habitat: åkerkanter, krattskog
Utbredelse: Europa, Sørvest-Asia

Berberis (Berberis vulgaris) er en buskplante i berberisslekta, som inngår i berberisfamilien. Busken kan bli opp til 4 meter høy. Den var en vanlig plante i middelalderens klosterhager, og den opprinnelige utbredelsen er usikker. Berberis vokser nå i Sør- og Mellom-Europa, samt i Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran. I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag. Arten er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.

Bladene er klar-grønne og blanke, og ovale om lag 3-5 cm lange og 1-2 cm brede. Blomstene henger ned i klaser på en stengel og er gule eller svakt gul-grønne, og 4-6 mm lange. Bærene er røde og 7-10 mm lange. Planten med unntak av bærene er mildt giftig. Selv om bærene er bitre eller sure av smak, er de spiselige og svært rike på C-vitaminer.

I Europa har bærene vært brukt i syltetøy. I Iran dyrkes planten kultivert og bærene tørkes under navent zereshk . De høstes sammen med, og samtidig med, safran.

Berberis er mellomvert for soppen svartrust, som skader korn og gras. Det har siden 1916 vært forbudt å plante denne arten i norske hager, og de dyrkede berberisene tilhører andre arter som er resistente mot soppen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]