Europahumlebøk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europahumlebøk
Hunnrakler om høsten
Hunnrakler om høsten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ostrya carpinifolia
Scop.
Norsk(e) navn: europahumlebøk
Hører til: humlebøk,
bjørkefamilien,
Fagales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for europahumlebøk

Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.

Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.[1][2]

Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, kalabrisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.[3]

I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.[4]

Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 213–214. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 33. ISBN 0-7136-7015-0. 
  3. ^ a b S. Pasta, D. de Rigo og G. Caudullo (2016). «Ostrya carpinifolia in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. 
  4. ^ «6.3.5 Hopfenbuchenwald». Info Flora. Besøkt 1. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]