Svalerot
| Svalerot | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vincetoxicum hirundinaria Medik. |
| Norsk(e) navn: | svalerot |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Divisjon: | karplanter |
| Klasse: | blomsterplanter |
| Orden: | søteordenen |
| Familie: | gravmyrtfamilien |
| Underfamilie: | Asclepiadoideae |
| Slekt: | svalerotslekta |
| Norsk rødliste for arter: [1] | |
 RE — Regionalt utdødd | |
| Habitat: | skog, steinete steder, naken jord |
| Utbredelse: | Europa og tilstøtende områder |
Svalerot (Vincetoxicum hirundinaria) er en flerårig urt i gravmyrtfamilien.
Den er middels høy, glatt eller noe håret, med en opprett stilk som ikke er forgrenet. Bladene er motsatte, helrandede, hjerte- til lansettformede med kort stilk og får en gul høstfarge. Blomstene er grønngule, gulhvite eller mer sjeldent lysebrune, og sitter 6–8 sammen i klaser i de øvre bladhjørnene. Blomstringstida er juni–september. Frukten er en 5–6 cm lang belgkapsel med mange hårete frø.
Svalerot vokser i skog og på steinete steder og naken jord, helst der grunnen er kalkholdig. Den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa inkludert middelhavsøyene og finnes også noen steder i Nord-Afrika, Anatolia, Transkaukasia og Vest-Sibir. I Nord-Europa forekommer den spredt, men den er ganske vanlig på de danske øyene, øst i Svealand og på Öland, Gotland og Åland. På De britiske øyer mangler den helt. Den er forvillet noen steder i sørøstlige Canada og nordøstlige USA.
Arten ble funnet flere ganger nord i Oslo på 1800-tallet mens dette området var landsbygd. Det er ikke gjort funn i Norge i nyere tid, og de nærmeste funnstedene ellers er ved Göteborg. Svalerot vurderes av Artsdatabanken som mest trolig å være en hjemlig art i Norge. Den er ikke dyrket i hager i nyere tid, men kan ha blitt plantet som medisinplante i middelalderen.
Galleri[rediger | rediger kilde]
Vekstform og typisk voksested
Blomsterstand
Bladverk
Frukt
Frø
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 310–311. ISBN 82-512-0355-4.
- «Tulkört». Den virtuella floran. Besøkt 18. november 2017.
- K. Marhold (2011). «Vincetoxicum hirundinaria». Asclepiadaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 18. november 2017.
- Svalerot i Artsdatabanken. Besøkt 18. november 2017.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Rødliste 2015». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 21. januar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Svalerot hos Dyntaxa
- (en) Svalerot i Encyclopedia of Life
- (en) Svalerot i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Svalerot hos NCBI
- (en) Svalerot hos ITIS
- (en) Svalerot hos Tropicos
- (en) Svalerot hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Vincetoxicum hirundinaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vincetoxicum hirundinaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vincetoxicum hirundinaria – detaljert informasjon på Wikispecies
