Svalerot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svalerot
Svalerot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vincetoxicum hirundinaria
Medik.
Norsk(e) navn: svalerot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: søteordenen
Familie: gravmyrtfamilien
Underfamilie: Asclepiadoideae
Slekt: svalerotslekta
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-RE-no.svg

RE — Regionalt utdødd

Habitat: skog, steinete steder, naken jord
Utbredelse: Europa og tilstøtende områder

Svalerot (Vincetoxicum hirundinaria) er en flerårig urt i gravmyrtfamilien.

Den er middels høy, glatt eller noe håret, med en opprett stilk som ikke er forgrenet. Bladene er motsatte, helrandede, hjerte- til lansettformede med kort stilk og får en gul høstfarge. Blomstene er grønngule, gulhvite eller mer sjeldent lysebrune, og sitter 6–8 sammen i klaser i de øvre bladhjørnene. Blomstringstida er juni–september. Frukten er en 5–6 cm lang belgkapsel med mange hårete frø.

Svalerot vokser i skog og på steinete steder og naken jord, helst der grunnen er kalkholdig. Den er utbredt i Sør- og Mellom-Europa inkludert middelhavsøyene og finnes også noen steder i Nord-Afrika, Anatolia, Transkaukasia og Vest-Sibir. I Nord-Europa forekommer den spredt, men den er ganske vanlig på de danske øyene, øst i Svealand og på Öland, Gotland og Åland. På De britiske øyer mangler den helt. Den er forvillet noen steder i sørøstlige Canada og nordøstlige USA.

Arten ble funnet flere ganger nord i Oslo på 1800-tallet mens dette området var landsbygd. Det er ikke gjort funn i Norge i nyere tid, og de nærmeste funnstedene ellers er ved Göteborg. Svalerot vurderes av Artsdatabanken som mest trolig å være en hjemlig art i Norge. Den er ikke dyrket i hager i nyere tid, men kan ha blitt plantet som medisinplante i middelalderen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rødliste 2015». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 21. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]