Kaldvella
- Denne artikkelen er om sideelva til Svone/Driva i Oppdal. For elva i Lillesand, se Kaldvellelva og Stigselvvassdraget.
| Kaldvella | |||
|---|---|---|---|
 Kaldvella omgitt av terrasser i Kaldvelldalen | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oppdal | ||
| Lengde | 12,5 km | ||
| Nedbørfelt | 92,4 km² | ||
| Start | Kaldvellglupen | ||
| – Høyde | 1 462 moh. | ||
| – Koord. | 62°21′02″N 09°29′24″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Bekk til Kaldvellglupen | ||
| – Høyde | 1 530 moh. | ||
| – Koord. | 62°21′56″N 09°27′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Kaldvella | ||
| Munning | Driva like sør for Kongsvoll | ||
| – Koord. | 62°17′41″N 09°35′28″Ø | ||
Kaldvella er en sideelv fra vest til Svone/Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Elven er 12,5 km lang og drenerer et nedbørsfelt på 92,4 km². Den har sitt utspring i fra Kaldvellsjøen (1 228 moh.) og Kaldvellglupen med Gluptjønnin (1 462 moh.). Fra Kaldvellglupen renner den sørøstover til den munner ut i Kaldvellsjøen. Fra Kaldvellsjøen flyter Kaldvella sørvestover gjennom den relativt slake Kaldvelldalen og tar opp Stropla der dalene møtes i Stroplsjødalen. Herfra renner elven sørøst til den munner ut i Driva 1 km sør for Kongsvoll[1]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Landskapet rundt Kaldvella er i all hovedsak formet på samme vis som for området rundt Stropla, med de samme rolige fjellformer og vide bekkdaler (Klemsdal & Sjulsen 1988). Samløpet med Driva gir likevel denne elven en noe annerledes avslutning i den kraftige nedskjæringen som begynner et stykke sør for Kongsvoll der Kaldvella renner ut i hovedvassdraget. Elvemønsteret er i store trekk det samme som for Stropla, med sitt særegne preg for lokaliteter nær et vannskille (Gjessing 1966, Holtedahl 1960, Sollid 1980). Fra høyfjellet løper Kaldvella øst til sørøst mot hovedvassdraget men erosjon av dalbunnen fører til at også Langvella den siste delen endrer retning mot vest og nordvest og følger Drivas og Drivdalens retning. De glasiale prosessene under siste istid preger landskapet med løsmasseavsetninger som viser forholdene ved slutten av denne epoken. Isbevegelsen gikk nordover fordi isskillet lå langt sør for dagens vannskille. I den siste fasen medførte aktiviseringen av bréene over Jotunheimen bevegeIsen nordøstover (Sollid 1964, 1980).[2]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ «Spesialavfallsanlegg Hjerkinn, Oppsummering av miljø og naturressuraer sidene 103 – 106» (PDF).
- ^ «109/2 Driva (øvre deler)». NVE. Arkivert fra originalen 12. september 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 18. september 2014.