Vekveselva
| Vekveselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oppdal | ||
| Lengde | 12,8 km | ||
| Nedbørfelt | 29,4 km² | ||
| Start | Botnen sør for Brattskarven | ||
| – Høyde | 1 377 moh. | ||
| – Koord. | 62°41′30″N 09°39′11″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Botnen øst for Storgruvpiken | ||
| – Høyde | 1 285 moh. | ||
| – Koord. | 62°42′11″N 09°36′01″Ø | ||
| Munning | Driva 6 km vest for veikrysset E6 – Rv70 | ||
| – Koord. | 62°36′20″N 09°34′54″Ø | ||
 Vekveselva 62°37′04″N 9°34′49″Ø | |||
Vekveselva er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Elven er 12,8 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 29,4 km² og har sitt utspring i Botnen sør for Brattskarven, 1 578 moh.. Vekveselva renner først 2,9 km med et fall på 6,5 % sørvestover. Videre flyter den i en stor bue mot sør, 4,4 km gjennom et slakt hellende fjellområde (3 %). På sin vei i dette området passerer den flere små tjern og myrområder og tar opp et større bekkesystem like nord for Kutjønna (1 150 moh.). Den eksterne tilførselen av vann ellers, er et titalls mindre bekker. Ned fjellsiden, gjennom et trangt dalføre, går Vekveselva i fosser og stryk til landskapet åpner seg i hoveddalføret Oppdal. Derfra er terrenget mindre dramatisk, men en del stryk forekommer. Vekveselva renner ut i Driva like ved Nåhølan ca. 6 km vest for veikrysset E6 – Rv70.[1]
Landskap[rediger | rediger kilde]
Vekveselva kommer fra Trollheimens østlige del, den minst dramatiske delen av fjellmassivet. Det høyereliggende landskapet rundt elven består av fjellområder vekslende mellom runde koller, åser og dalbotner hvor elven faller 300 m på 7 km. De siste 5,8 km er fallhøyden over 600 m.