Svone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svone
LandNorge Norge
KommuneOppdal
Lengde29,1 km 
Nedbørfelt172,2 km² (250,8) km² 
StartSvånåvatnet
  – Høyde1500 moh.
  – Koord.   62°19′07″N 09°12′24″Ø
Fjerneste kildeTjern ved Store Langvasstinden
  – Høyde1642 moh.
  – Koord.   62°16′22″N 09°12′33″Ø
MunningDriva like sør for Kongsvoll
  – Koord.   62°17′44″N 09°35′37″Ø


Svone er en elv i kommunene Lesja, Dovre og Oppdal i Oppland og Trøndelag fylker og en del av Drivavassdraget i Oppdal og Sunndal.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elven er 29,1 km lang, drenerer et nedbørsfelt (for Svone og Grisungebekken) på 172,2 km² og deler et felles nedbørsfelt med Grøna på 78,6 km². Elven Grøna/Svone skiller lag ved Maribu hvor den største delen av vannmassene går sørøstover som Grøna og den mindre delen går mot nordøst som Svone. Det felles elveløpet er 9,5 km langt og har sine kilder i flere tjern rundt Svånåtindan med Storstygge Svånåtind (2 209 moh.) som den høyeste. Svone renner først sørøstover men vender øst og tar opp Stridåa (9,5 km) på nordsiden før den atter vender sørøst. Elven endrer retning nordøst like før den tar Grisungbekken ved Hjerkinnskavlen og skifter navn til Driva der den løper sammen med Kaldvella. Grøna (35,2 km) har sitt utløp I Gudbrandsdalslågen gjennom Jora like vest for Dombås.[1]

Landskap[rediger | rediger kilde]

Svone ligger i nedbørsfeltet Øvre Driva (424 km²) som omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen, selve Drivdalen fra nordgrensa for Drivdalen landskapsvernområde og sørover til grensen for feltet. Grisungbekken og Stridåa i løper sammen med Svone og disse drenerer til sammen praktisk talt hele Hjerkinn skytefelt i Dovre kommune. Stridåa og Svone har sine kilder i Snøhetta og Svånåtindens botner. Fra øst mottar Svone Jerosbekken, nord for Grønbakken. Landskapet domineres av runde tertiære fjellormer rundt vide daler (Grisungdalen og Stroplsjødalen). Det yngre kvartære landskapet, formet av isbreer og smeltevannselver markerer seg i Svånåtindan og Snøhetta med karakteristiske botner. Dalene i området er av forskjellig opprinnelse og form. Viddedalene (Grisungdalen, Svånådalen og Stroplsjødalen) skiller seg klart fra den trange, forrevne Drivdalen med sine hengende sidedaler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ UiT, Det Kgl. Videnselskabers Selskab, Muséet (1981-6); Simen Bretten: Flora og vegetasjon i Drivas nedbørsfelt s. 19 - Delfelt 7, lest 18. sept. 2014.