Stropla
| Stropla | |||
|---|---|---|---|
 Stropla renner forbi Reinheim turisthytte | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oppdal | ||
| Lengde | 12,7 km | ||
| Nedbørfelt | 54,5 km² | ||
| Start | Larsurda vest for Leirpullan | ||
| – Høyde | 1 560 moh. | ||
| – Koord. | 62°20′36″N 09°17′11″Ø | ||
| Munning | Kaldvella 6 km vest-nordvest for Kongsvoll | ||
| – Koord. | 62°19′27″N 09°29′34″Ø | ||
Stropla er en sideelv fra vest til Driva via Kaldvella i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Elven er 12,7 km lang og drenerer et nedbørsfelt på 54,5 km². Den har sitt utspring i fra Leirpullan i Leirpullskaret med tilløpsbekk. Dette er et relativt rolig vassdrag som faller ca 60 m den første kilometeren og på de siste 10, gjennom den slake Stroplsjødalen, faller den bare 100 m. Nesten innerst i dalen passerer den Reinheim, en selvbetjent turisthytte som ble bygget av DNT i 1961. Stropla flyter ut i Kaldvella på 1 165 moh. der Kaldvelldalen møter Stroplsjødalen, 7,5 km øst-sørøst for Reinheim. Vassdraget renner ut i Driva like sør for Kongsvoll.[1]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Landskapet i dette området er preget av rolige fjellformer og vide fjellbekker; paleiske fjellformer (Klemsdal & Sjulsen 1988). I nord blir landskapet typisk glasialt der Driva starter sin kraftige nedskjæring i Drivdalen rett utenfor Snøhettaområdet. Landskapet er beskrevet av bl.a. Sollid i 1975. Landskapet er kjent for sitt særegne elvemønster, typisk for områder nær et vannskille (Gjessing 1966, Holtedahl 1960, Sollid 1980). Fra høyfjellet løper elvene øst til sørøst, men fanges inn av hovedvassdragets erosjon og endrer brått retning mot øst og nordøst. Landskapet er preget av glasiale prosesser. Løsmasseavsetningene viser forholdene ved slutten av siste istid. Isskillet lå da et godt stykke sør for vannskillet og isbevegelsen gikk nordover. Den siste fasen av istiden medførte aktivisering av bremassene over Jotunheimen til brebevegeIse mot nordøst (Sollid 1964, 1980). Brestrømmen er godt dokumentert ved drumlinavsetningene på Fokstumyrene og morenerygger i Svånådalen, Stroplsjødalen og på Knutshø.[2]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ «Spesialavfallsanlegg Hjerkinn, Oppsummering av miljø og naturressuraer sidene 103 – 106» (PDF).lest 11. september 2014
- ^ NVE. «109/2 Driva (øvre deler)». Arkivert fra originalen 12. september 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 13. september 2014.