Opptøyene i Kirgisistan 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.
Opptøyene i Kirgisistan 2010

Påtent kjøretøy foran Det hvite hus i Bisjkek under opptøyene 7. april
Brokev03 (7. april 2010)
Dato3.–15. april 2010
StedKirgisistans flagg Kirgisistan
ResultatOpposisjonen tok overhånd, og president Kurmanbek Bakijev resignerte
Stridende parter
*
  • Kirgisisk politi
  • Kirgisisk militær
  • Frivillig kirgisisk milits
*
  • Kirgisiske antiregjeringsdemonstranter
  • Kirgisiske opposisjonsgrupper
    • Kommandanter og ledere
    *
  • Den kirgisiske regjeringen
    		• *
  • En rekke opposisjonsledere
    • Styrker
    5000 demonstranter[1]

    Kirgisistan

    Opptøyene i Kirgistan 2010 var en rekke opptøyer og demonstrasjoner som fant sted i Kirgisistan i april 2010, som endte i avsettelsen av president Kurmanbek Bakijev. Opptøyene ble utløst som en følge av voksende opposisjon mot Bakijev-regjeringen, økende energipriser, dårlig økonomi, samt regjeringens sensur av mediene. Demonstranter tok kontroll over et regjeringskontor i Talas 6. april, og på den 7. april ble det tilløp til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og politi i hovedstaden Bisjkek. Minst 86 dødsfall og minst 800 skadde er blitt bekreftet.[2][3][4] Bakijev hevdet også at Russland stod bak opprøret, grunnet forlengelsen av leieavtalen av flybasen Manas, utenfor Bisjkek, til USA.

    Etter opptøyene flyktet president Bakijev fra hovedstaden i sitt private fly sørover til Osj, mens opposisjonsledere dannet en ny, midlertidig regjering ledet av den tidligere utenriksministeren, Roza Otunbajeva.[5][6] I det sørlige Kirgisistan nøt Bakijev framdeles stor støtte, og det ble avholdt demonstrasjoner som krevde at han skulle bli gjeninnsatt som statsleder. Den 15. april ble skudd ble avfyrt av ukjente gjerningsmenn under tale holdt for tilhengerne av presidenten i Osj.[7] Samme dag forlot Bakijev landet med fly til Kasakhstan, og senere til Belarus hvor han fikk innvilget politisk asyl.[8][9] Videre gav han formelt avkall på presidentembetet,[10] samtidig som han tok avstand fra den midlertidige innsatte regjeringen.[11]

    Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

    President Kurmanbek Bakijev (2009)

    Over vinteren 2009–2010 skjedde regelmessige strømbrudd og strømlinjer ble slått av, samtidig som energiprisene skjøt i været.[12]

    I januar 2010 sendte Kirgisistan et delegat til Kina for å diskutere forbedringer i økonomiske forhold.[13] Det nasjonale strømnettverket i Kirgisistan og det kinesiske Tebian Electric underskrev en 342 millioner dollars kontrakt for å bygge transmisjonslinjer mellom Datka og Kemin. Dette ville redusere Kirgisistans avhengighet av det sentralasiatiske strømnettverket og Russlands energiressurser. Delegatet ble ledet av Bakijevs sønn.[13]

    I februar 2010 ble Kirgisistan nødt til å øke energipriser. Priser for varme skulle øke med 400 % og elektrisitet med 170 %.[14] Frustrasjon over det som ble oppfattet som korrupsjon og favorisering av venner i Bakijevs administrasjon, samt landets dårlige økonomiske situasjon og økende priser, bygget seg opp over tid i Kirgisistan.[15][16]

    FNs generalsekretær Ban Ki-moon ankom Kirgisistan 3. april, og demonstranter samlet seg utenfor FNs hovedkvarter i hovedstaden Bisjkek for å informere ham om mediasituasjonen.[17] En liten gruppe demonstranter dro deretter til bysenteret, men ble stoppet av politiet.[18]

    Tilfeldige og kaotiske protester oppstod uventet i Kirgisistan. Opprøret har ikke fått navn ennå. The Guardian, en britisk nyhetsavis, publiserte en artikkel 8. april som foreslo å kalle det the fir tree revolution («edelgransrevolusjonen»), etter tyvers herjinger med presidentens hage.[19] Enkelte personer i mediene dro paralleller mellom dette opprøret og tulipanrevolusjonen, som hendte i Kirgisistan i 2005.[20] Det ble også debatert omkring USAs fortsatte militære aktivitet i Kirgisistan.[21]

    Russland støttet Bakijevs regjering fram til mars 2010. The Eurasian Daily Monitor skrev 1. april at Kreml, for to uker, hadde brukt russisk massemedia, som også kontrollerte mange av mediene i Kirgisistan, for å drive en kampanje mot Bakijev.[22] Kampanjen knyttet Bakijev, og hans sønn Maksim Bakijev, som da var økonomiminister under Bakijevs regjering,[23] til en påstått korrupt forretningsmann hvis selskap hadde arbeidet i et regjeringsprosjekt. Det ble sitert at en arrestordre hadde blitt utstedt tidlig i mars av den italienske dommeren Aldo Morgini mot kirgiser-amerikaneren Jevgenij Gurevitsj, som ble beskyldt for å ha svindlet Telecom Italia.[24] Gurevitsj var da administrerende direktør for et konsulentbyrå som hjalp Kirgisistans utviklingsfond, som ble administrert av Sentralbyrået, styrt av Maksim Bakijev.[25] Regjeringen begynte straks å legge ned uavhengige nyhetstjenester som skrev om Gurevitsj-saken. To nyhetstjenester ble lagt ned 18. mars. Radio Azattyk (Радио Азаттык), den kirgisiske avdelingen av RFE/RL, avsluttet kringkasting kort etter. Opposisjonsavisen Forum wble lagt ned 31. mars, og den uavhengige nettsiden Stan.tv fikk utstyr fratatt 1. april.[17]

    Den plutselige kampanjen oppstod samtidig som Bakijev mislyktes i å utføre Russlands mangfoldige krav relatert til blant annet militære baser.[22] 1. april satte Russland også krav ved energieksporten til Kirgisistan, og begrunnet det med at en tollunion mellom Russland, Belarus og Kasakhstan krevde det. Dette hadde en øyeblikkelig virkning på drivstoff- og transportpriser, og førte til en enorm protest i Talas 6. april.[26]

    Den russiske statsministeren Vladimir Putin avviste russisk innblanding og uttalte at han selv ikke hadde forutsett at noe slikt skulle skje, og at «Verken Russland, din ydmyke tjener eller russiske funksjonærer hadde noe som helst å gjøre med disse hendelsene.»[27] Michael McFaul, er overordnet amerikansk rådgiver i Det hvite hus for russiske affærer, uttalte i Praha at den kirgisiske opposisjonens overtagelse av makten ikke var anti-amerikansk i seg selv, og var heller ikke et kupp støttet av Russland.[28] Omurbek Tekebajev, som var i ledelsen av behandlingen av konstitusjonelle saker i den nye regjeringen, uttalte imidlertid at «Russland spilte rollen sin i fordrivelsen av Bakijev. Man så Russlands tilfredshet da Bakijev var borte.» Videre var Vladimir Putin den første utenlandske lederen til å anerkjenne Roza Otunbajeva som Kirgisistans nye leder, og ringte henne kort etter hun kom til makten, mens nestlederen for den midlertidige kirgisiske regjeringen, Almazbek Atambajev, fløy til Moskva 9. april for å konsultere med ukjente russiske embetsmenn, ifølge nyhetsbyrået ITAR-TASS.[29]

    Tidslinje[rediger | rediger kilde]

    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010
    Bisjkek
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010
    Talas
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010
    Naryn
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan
    Opptøyene i Kirgisistan 2010
    Tokmok
    Opptøyene i Kirgisistan 2010 på kartet over Kirgisistan

    6. april[rediger | rediger kilde]

    På den 6. april, i den vestlige byen Talas, stormet omtrent 1 000 demonstranter regjeringsbygningene og tok regjeringsarbeidere som gisler. Sikkerhetsstyrker tok tilbake bygningene, men ble kort etter overtagelsen tvunget ut igjen av demonstranter.[30][31] De to aktive opposisjonslederne Omurbek Tekebajev og Almazbek Atambajev, ble arrestert av kirgisiske autoriteter. I Bisjkek begynte en folkemengde på rundt 500 demonstranter å samle seg rundt en bussholdeplass i et industrielt område, der en rekke taler ble holdt om hendelsene i Talas. Opprørspoliti væpnet med batonger, skjold og politihunder, avanserte mot mengden i en rektangelformet formasjon. Politiet omringet demonstrantene og tvang dem opp mot bussene. En stor gruppe demonstranter klarte å bryte gjennom formasjonen og løp langs gatene, hvor de plukket opp steiner og angrep politiet. Dette førte til et stort sammenstøt, og enkelte politimenn mistet både hjelmer og batonger.[32]

    7. april[rediger | rediger kilde]

    På morgenen 7. april ble en liten gruppe demonstranter arrestert utenfor hovedkvarteret til Det sosialdemokratiske parti i Bisjkek. Da samlet hundrevis av demonstranter seg. Politiet forsøkte å stoppe dem ved å bruke tåregass og sjokkgranater, men demonstrantene fikk overtaket, og tok kontroll over to utrustede kjøretøyer og en rekke automatvåpen. Gruppen demonstranter, som nå bestod av mellom tre og fem tusen, beveget seg deretter til bysenteret og til Ala Too-plassen, hvor pistolskudd og sjokkgranater kunne høres, og flyktende demonstranter kunne ses.[33][30][31] Demonstranter fylte Ala Too-plassen og omringet Det hvite hus, den kirgisiske presidentens bolig.[34][35] Politiet begynte å bruke tåregass, gummikuler og sjokkgranater for å oppløse demonstrantmengden.[36] I et forsøk på å bryte seg inn på presidentens kontor, kjørte demonstrantene to lastebiler inn i Det hvite hus' porter, og på dette punktet begynte politi å skyte.[37] Vitner har sagt at både demonstranter og politi ble skadet under sammenstøtene, og at minst førtien demonstranter ble drept.[38] Unntakstilstand ble erklært, i tillegg til et portforbud fra kl. 22 til kl. 6.[39][37]

    Senere den dagen stormet opposisjonsledere og demonstranter parlamentsbygningen, ledet av Omurbek Tekebajev, som hadde blitt sluppet ut etter arrestasjon dagen før.[40] Hovedkvarteret for Kirgisisk Fjernsyn (KTR), Kirgisistans rikskringaster, ble også tatt over av demonstranter.[31] Etter å ha vært tatt av luften for deler av dagen, gjenopptok KTR kringkastingen onsdag morgen med medlemmer av opposisjonen og menneskerettighetsrepresentanter.[41] Sent på onsdagen annonserte opposisjonsledere dannelsen av en ny regjering, og kort etter ble det meldt at president Bakijev hadde forlatt Bisjkek og fløyet til Osj i det sørlige Kirgisistan.[5] Det ble imidlertid ikke meldt om noen demonstrasjoner i Osj.[37]

    Kirgisere som entrer den ellers stengte gressplenen til Det hvite hus etter vidstrakte demonstrasjoner i Bisjkek morgenen 8. april
    Brokev03 (8. april 2010)

    I tillegg til i Bisjkek og Talas, ble det meldt om demonstrasjoner og protester i andre deler av landet, blant andre i Naryn, Tokmok, og i Issyk-Kul-regionen.[42][43][44] Det ble også meldt at ledelsen i Issyk-Kul-regionen hadde blitt tatt over av medlemmer av opposisjonspartiene.[45] På ett punkt opplevde hele landet at nesten all kommunikasjon ble brudt, da TV-stasjoner gikk av luften, og telefonlinjer og internett ble ustabile.[30]

    Det er motsigende reportasjer om sjebnen til den kirgisiske innenriksministeren Moldomusa Kongantijev. Noen reportasjer sier at han er blitt tatt til fange av opposisjonen i Talas, mens andre sier at han er blitt drept.[46][47] Det kirgisiske innenriksdepartementet avviste reportasjene om hans død, og kalte dem oppspinn.[48] Det ble også meldt at han ble grundig banket opp, men overlevde. En journalist fra det russiske nyhetsbyrået Ferghana sa han så demonstranter banke opp innenriksministeren.[49] Opposisjonsledere annonserte at de hadde dannet en ny, midlertidig regjering ledet av Roza Otunbajeva.[50]

    Restene av påtalemyndighetenes bygning i Bisjkek, som brant ned under protestene
    Brokev03 (8. april 2010)

    8. april[rediger | rediger kilde]

    President Bakijev, hvis opphold i sin bolig i Osj hadde blitt bekreftet av forsvarsdepartementet,[51] anerkjente at han ikke hadde noen kontroll over hendelsene i landet på dette tidspunktet, men nektet å resignere.[52]

    Trass opposisjonens påstander om å ha kontroll over politiet og hæren,[52] begynte frivillige i Bisjkek å forme militser for å kvitte seg med plyndrere. Med hvite armbånd sluttet rundt et dusin menn seg til enhetene utenfor Den nasjonale sikkerhetstjenestens (SNB) hovedkvarter i senteret av Bisjkek.[53]

    Den nye, midlertidige regjeringen annonserte at den ville fortsette som regjering i seks måneder, når det ville bli holdt presidentvalg (det ble imidlertid senere annonsert at presidentvalget ikke ville bli holdt før oktober 2011, og at Roza Otunbajeva ville sitte som president til 31. desember 2011).[54][55][56]

    9.–14. april[rediger | rediger kilde]

    Roza Otunbajeva (2008)

    11. april uttalte Bakijev fra hjembyen sin rett utenfor Jalalabad at han nektet å resignere, og at han hadde foreslått for FN å sende fredsbevarende styrker til Kirgisistan for å garantere fred i landet.[57][58] Det ble holdt en rekke demonstrasjoner til støtte for Bakijev i blant andre Osj, Jalalabad og Batken.[59][60] Som svar sa den midlertidige regjeringen at en arrestordre ville bli utstedt mot ham mens han var uten immunitet, som hadde blitt fjernet den 13. april av sikkerhetsministeren i den midlertidige regjeringen, Azimbek Beknazarov, og hans administrasjon.[61] Den 13. april sa Bakijev at han ville gå av som president dersom sikkerheten for ham, hans familie og nærmeste ble garantert. Han sa: «I hvilket tilfelle ville jeg gå av? De burde først og fremst garantere at det ikke er folk som går rundt med våpen i Kirgisistan, og at eiendom verken skal beslaglegges eller redistribueres. Jeg er også nødt til å vite at min egen sikkerhet og sikkerheten for medlemmer av min familie og mine nærmeste er garantert.»[62] Regjeringen svarte at den ville garantere ham sikkerhet om han gikk av og forlot landet.[62] Det ble imidlertid ikke nevnt garantier for sikkerheten for hans familie og hans nærmeste.[62] Spenningen økte i landet da regjeringen truet med å forfølge Bakijev, samtidig som den tilbød fred dersom han ville gå i eksil. Til dette svarte Bakijev: «La dem prøve å pågripe meg. La dem prøve å drepe meg. Jeg mener dette vil føre til et blodbad som ingen vil kunne rettferdiggjøre.»[59] På toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Washington uttalte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev at Kirgisistan var på randen av en borgerkrig, og at dette ville føre til et «nytt Afghanistan» om den politiske floken ikke ble løst. Han sa at «Sjansen for at Kirgisistan deler seg – til det i sør og det i nord – finnes.»[62] Den 14. april annonserte Roza Otunbayeva at president Bakijev, hans forsvarsminister, så vel som slektninger i (den tidligere) regjeringen og politiske støttespillere, ville tiltales for dødsfallene blant demonstrantene. En kirgisisk domstol utstedte en arrestordre mot Bakijevs bror, eldste sønn og den tidligere statsministeren Danijar Usenov.[63]

    Bakijevs resignering[rediger | rediger kilde]

    Den 15. april ble en demonstrasjon i regi av Bakijev avbrutt da det ble avfyrt skudd.[64][65] Nyhetskilder meldte forskjellige størrelser på demonstrasjonen, med tall mellom 1000 og 5000 deltagere. Det ble meldt at Bakijev kom seg fra åstedet i trygghet. Enkelte påstod at det var hans egne livsvakter som hadde avfyrt skuddene, med hensikt å holde roen blant demonstrantene og hindre sammenstøt med opposisjonen.[65][66] Senere den dagen ble det meldt at Bakijev hadde fløyet til Taraz i Kasakhstan og gått i eksil. Det ble videre meldt at han skulle fortsette forhandlingene om en løsning på krisen fra eksilet. Den midlertidige regjeringen svarte på dette ved å kalle avreisen hans en forvisning, og at han hadde sendt en forespørsel om å gå av. Samtidig ble det meldt om arrestasjonen av Baktybek Kalijev, en tidligere forsvarsminister og viktig støttespiller av Bakijev. Den midlertidige regjeringen sa også at den ville forsøke å overføre Bakijev til en kirgisisk internasjonal domstol for å føre en rettssak på en senere dato. Kasakhstan, som satt i ledelsen av OSSE for 2010, bekreftet Bakijevs avreise, og sa at det var et viktig skritt i avvergingen av en borgerkrig. Det ble lagt til at samarbeidet mellom dem selv, Dmitrij Medvedev og Barack Obama hadde åpnet for en slik avtale som fikk Bakijev til å forlate landet.[67] Bakijev sendte et håndskrevet avskjedsbrev som sa: «Jeg tilbyr formelt å gå av i disse tragiske dagene ettersom jeg forstår tyngden av ansvaret mitt for fremtiden for det kirgisiske folket.» Roza Otunbajeva svarte angivelig: «Han hadde blitt en kilde til ustabilitet ... og de kunne ikke lenger tolerere det.»[68] Hun la til at de fleste av hans nærmeste fortsatt var i landet, og at hun ville fortsette å forsøke å få Bakijev dømt.[69] Den 20. april sa den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko at hans land hadde gitt Bakijev og tre medlemmer av hans familie «beskyttelsen av vår stat, og personlig av presidenten.»[70] Den 21. april uttalte Bakijev, fra Minsk, at han fortsatt anså seg selv som Kirgisistans president, og han forpliktet seg til å gjøre alt som sto i hans makt for å få landet tilbake til sitt «konstitusjonelle ståsted.»[71] Videre sa han: «Jeg anerkjenner ikke min avgang. For ni måneder siden valgte Kirgisistans folk meg som deres president, og det finnes ingen makt som kan stoppe meg. Bare døden kan stoppe meg.» Han oppfordret det internasjonale samfunnet til ikke å støtte den nye regjeringen. «Alle må vite at bandittene som forsøker å ta makten er ledere av en utvendig styrke, og er ikke rettmessige ledere av landet. Jeg oppfordrer ledere av det internasjonale samfunnet til ikke å anerkjenne denne banden som de rettmessige autoritetene.»[72] Russland avslo påstanden hans på grunnlag av at han allerede hadde tilbudt sin avgang, og sa at «dette dokumentet kan ikke avslås av en muntlig påstand.»[73] Bakijev anklaget russere for å være irritert over hans godkjennelse av videre bruk av lufthavnen Manas av amerikanere og NATO for å kunne sende styrker til Afghanistan.[74] Den 23. april trakk Bakijev tilbake løftet om å komme tilbake til makten, men påstod at hans avgang var ugyldig, siden den nye regjeringen mislyktes i å beskytte familien hans, slik det ble lovet.[75]

    Etter minskende bruk av Manas lufthavn, sa den nye regjeringen at den ville forlenge gyldigheten av avtalen med USA over Manas flybase med ett år.[76]

    Internasjonale reaksjoner[rediger | rediger kilde]

    Mange organisasjoner og land fra både innenriks og utenriks har uttrykt bekymring og ønsker en fredelig løsning og politisk stabilitet. Internasjonale organisasjoner som FN, EU og OSSE har også reagert på hendelsene.

    Umiddelbare reaksjoner[rediger | rediger kilde]

    Internasjonale organisasjoner[rediger | rediger kilde]

    FNs flagg FN
    FNs generalsekretær Ban Ki-moon ba gjennom en talsmann den 6. april om selvbeherskelse, og at «mens forsamlingsfriheten er en viktig faktor i et hvert demokratisk samfunn, må loven respekteres.»[77] 7. april sa han gjennom en talsmann at han var sjokkert over all volden, og sa at han oppfordret «på det sterkeste ro og dialog for å unngå tap av liv.»[78]
    EUs flagg EU
    EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton kom den 8. april med uttalelse A 52/10, som oppfordret til beherskelse, stabilisering og intern dialog. Det ble også uttrykt kondolens overfor ofrene for opprørene.[79]
    Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
    Formannen i OSSE, Kasakhstans utenriksminister Kanat Saudabajev, sendte den utvalgte utsendingen Zjanybek Karibzjanov til Kirgisistan for forhandlinger, og diskuterte situasjonen med FNs generalsekretær.[80]
    Røde kors
    Den internasjonale Røde Kors-komiteen uttrykte dyp bekymring over den forverrede humanitære situasjonen i Sør-Kirgisistan, og ba kirgisiske myndigheter gjøre alt i sin makt for å beskytte innbyggerne, gjenvinne orden og sikre respekt for loven.[81][82]

    Land[rediger | rediger kilde]

    Russlands flagg Russland
    En offisiell uttalelse av Dmitrij Medvedev ble publisert den 7. april.[83] Han mente at det aller viktigste var å hindre flere tap av liv og å gjenvinne lov og orden.[83] Han påpekte imidlertid at situasjonen reflekterte folks misnøye med myndighetene.[83] Andrej Nesterenko, talsmannen for det russiske utenriksdepartementet, sa at ettersom Russland er interessert i å bevare politisk stabilitet i et vennling land, anser de det som svært viktig at problemene som oppstår gjennom situasjonen skal bli løst på lovlig vis, og la til en oppfordring om at begge sider burde ta avstand til bruk av vold.[84] Vladimir Putin kritiserte Bakijev, men avslo at Russland hadde noe å gjøre med det.[85][86][87] Det ble meldt at Medvedev sente to russiske kompanier for å beskytte den russiskleide Kant flybase og familiene til russiske tjenestemenn.[88]
    Tadsjikistans flagg Tadsjikistan
    Tadsjikistan uttrykte bekymring over volden, og håp om at konflikten ville løses på lovlig vis. Talsmannen for det tadsjikiske utenriksdepartementet, Dawlat Nazrijev, sa at tadsjikiske myndigheter er bekymret over situasjonen da de selv har opplevd effektene av en borgerkrig, og oppfordret til fornuft og beherskelse.[89]
    Storbritannias flagg Storbritannia
    Storbritannias utenriksdepartement publiserte en uttalelse som advarte mot «all bortsett fra nødvendig» reise til Kirgisistan, og frarådet britiske innbyggere i Kirgisistan fra å bli med på demonstrasjonene i landet.[90]
    USAs flagg USA
    På den 7. april sa assisterende sekretær i USAs utenriksdepartement, Philip J. Crowley, at USA observerte situasjonen nøye.[91] Funksjonærer i den amerikanske ambassaden i Bisjkek uttrykte dyp bekymring over hendelsene i Talas, og oppfordret begge sider til å følge loven og å bruke dialog for å løse uenigheter på en fredelig, ordentlig og lovlig måte.[92] Etter nyhetene og Bakijevs avreise fra hovedstaden, sa en talsmann fra USAs utenriksdepartement at USA fortsatt anså Bakijevs regjering som den gjeldende makten siden de ikke kunne bekrefte meldinger om opposisjonens overtagelse.[93] Like etter utbruddet av opprør i Kirgisistan stengte USA flybasen sin på Manas, en militær installasjon viktig i USAs rolle i krigen i Afghanistan.[94]
    Usbekistans flagg Usbekistan
    Usbekistans president Islom Karimov annonserte stengningen av Usbekistans grense til Kirgisistan. I en uttale av det usbekiske utenriksdepartementet ble det sagt at grensen ble stengt for å hindre at opprørene spredte seg til usbekiske regioner ved grensen. Den kirgisiske grensevakten bekreftet at grensen hadde blitt stengt etter Usbekistans ønske, men la til at situasjonen langs grensen var rolig.[95]
    Andre land
    Følgende land har uttrykt bekymring over situasjonen i Kirgisistan: Belarus[96], Folkerepublikken Kina[97], Finland[98], Georgia[98], Tyskland[99], India[100], Iran[101] , Japan[102], Kasakhstan[103] og Ukraina[89]

    Reaksjoner på utfallet[rediger | rediger kilde]

    FNs flagg FN
    En talsmann for generalsekretær Ban Ki-moon sa at Bakijevs avreise var et viktig skritt mot en fredelig, stabil, framgangsrik og demokratisk utvikling for landet of dets gode lederskap. Han sa at FN var klar til å arbeide med de nye myndighetene til nytte for folket.[104]
    Belarus’ flagg Belarus
    President Aleksandr Lukasjenko sa han ville gi Bakijev politisk asyl under beskyttelsen av staten etter at Bakijev hadde appellert til president å i det minste beskytte familien hans om ikke ham selv.[70]
    Japans flagg Japan
    I en melding fra Japans utenriksdepartement sa pressesekretæren / generaldirektøren for presse og offentlige forhold at Japans regjering forventer at enigheten som det er blitt kommet fram til vil lette framgangen mot en normalisering av situasjonen, og uttrykte respekt for landene som hadde tatt del i situasjonen, blant andre USA, Russland og Kasakhstan, og internasjonale organisasjonen som blant annet OSSE.[105]
    Kasakhstans flagg Kasakhstan
    Etter at Bakijev hadde gått i eksil i Kasakhstan, skulle han møte Nursultan Nazarbajev for å snakke. Dette var etter Kasakhstan hadde bekreftet Bakijevs avreise, og sa at det var et viktig skritt mot avvergingen av borgerkrig.[67]
    Russlands flagg Russland
    President Dmitrij Medvedev sa at Bakijevs regime kollapset på grunn av korrupsjon, vennskapsbånd og hans manglende evne til å løse sosiale problemer.[106] Statsminister Vladimir Putin lovet også et medlem av den nye regjeringen, Almazbek Atambajev, at Russland ville gi en samlet nødhjelp og lån på 50 millioner dollar, og 25 000 tonn drivstoff for å hjelpe kirgisiske bønder.[107]

    Referanser[rediger | rediger kilde]

    Vær oppmerksom på at datoer kan variere avhengig av tidssoner.

    1. ^ (en) «Tear gas, not tulips», The Economist, 8. april 2010
    2. ^ «Usbekistan stenger grensene», NRK/NTB, 14. juni 2010
    3. ^ «Dødstallene stiger i Kirgistan», Dagbladet/NTB, 12. juni 2010
    4. ^ (en)«Kyrgyz provisional authorities dismiss parliament, take over from president, govt.; 74 killed in protests», RIA Novosti, 8. april 2010
    5. ^ a b (en) «Upheaval in Kyrgyzstan Could Imperil Key U.S. Base», The New York Times, 7. april 2010
    6. ^ (en) «Ex-foreign minister says she's Kyrgyzstan's interim leader», CNN, 8. april 2010
    7. ^ (en) «Gunfire breaks up rally for deposed Kyrgyzstan president», The Guardian, 15. april 2010
    8. ^ (en) «Kyrgyz ex-leader Kurmanbek Bakiyev flies to Kazakhstan», BBC News, 15. april 2010
    9. ^ (en) «War in Kyrgyzstan: what is causing the violence?», The Guardian, 14. juni 2010
    10. ^ (en) «Kyrgyz president formally resigns after turmoil», Reuters, 16. april 2010
    11. ^ (en) «Bakiyev renounces resignation; interim government authorises deadly force against looters», Central Asia Online, 21. april 2010
    12. ^ (en) «Kyrgyzstan: The Causes Behind the Crisis» Arkivert 23. februar 2012 hos Wayback Machine., STRATFOR, 7. april 2010 (krever at man oppgir e-post-adressen sin)
    13. ^ a b (en) «Kyrgyzstan Boosts Cooperation With China», Eurasia Daily Monitor, volum 7, nummer 10, 15. januar 2010
    14. ^ (en) «Kyrgyzstan: Utility price hike squeezes citizens», EurasiaNet, 8. februar 2010
    15. ^ (en) «Violent protests engulf Kyrgyzstan», Al Jazeera, 7. april 2010
    16. ^ (en) Violent Revolt Ousts Kyrgyz President, Wall Street Journal, 7. april 2010
    17. ^ a b (en) «Kyrgyzstan: UN Head Chides Bakiyev as More Media Outlets Blocked», EurasiaNet, 5. april 2010
    18. ^ (en) «Ban visit prompts Kyrgyzstan rally», Al Jazeera, 3. april 2010
    19. ^ (en) «Kyrgyzstan capital bloodied, looted and chaotic after overthrow of Bakiyev», The Guardian, 8. april 2010
    20. ^ (en) «Another Tulip revolution in Kyrgyzstan?» Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine., Eurasian Home Expert Forum, 7. april 2010
    21. ^ (en) «Kyrgyzstan President Says He Will Not Step Down», The New York Times, 8. april 2010
    22. ^ a b (en) «Russian Mass Media Attack Bakiyev», Eurasia Daily Monitor, volum 7, nummer 63, 1. april 2010
    23. ^ «Her er den virkelige arven etter Stalin», Dagbladet, 22. juni 2010
    24. ^ (en) «Italy tax inquiry draws in Kyrgyz aid fund», Financial Times, 16. mars 2010 (krever registrering)
    25. ^ (en) «Kyrgyzstan: Brewing Financial Scandal Stoking Media Controversy» Arkivert 28. mai 2010 hos Wayback Machine., EurasiaNet, 11. mars 2010
    26. ^ (en) «Kyrgyzstan: Is Putin punishing Bakiyev?», EurasiaNet, 6. april 2010
    27. ^ (en) «Russia not involved in Kyrgyz events - Putin», RIA Novosti, 7. april 2010
    28. ^ (en) «Future of US base in Kyrgyzstan in question», BBC News, 9. april 2010
    29. ^ (en) «Russia helped rout leaders: Kyrgyz rebels», The Sidney Morning Herald, 10. april 2010
    30. ^ a b c (en) «Kyrgyzstan: Four Confirmed Dead, State of Emergency Declared», EurasiaNet, 6. april 2010
    31. ^ a b c (en) «Opposition storms parliament in Kyrgyz uprising», Sidney Morning Herald, 7. april 2010
    32. ^ (en) «Uprising in Kyrgyzstan» Arkivert 2012-03-03, hos Wayback Machine., SocialistWorker.org, 9. april 2010
    33. ^ (en) «Police disperse protesters in Kyrgyz capital, gunshots heard», RIA Novosti, 7. april 2010
    34. ^ (en) «Protesters clash with police in Kyrgyzstan», The Associated Press, 6. april 2010
    35. ^ (en) «Violence erupts at Kyrgyzstan opposition rallies»[død lenke], The Associated Press, 7. april 2010
    36. ^ (en) «Kyrgyzstan clashes 'leave four dead'», BBC News, 7. april 2010
    37. ^ a b c (en) «Kyrgyzstan: Government Headquarters Under Attack», EurasiaNet, 6. april 2010
    38. ^ (en) «Upheaval in Kyrgyzstan Could Imperil Key U.S. Base», The New York Times, 7. april 2010
    39. ^ (en) «Opposition takes control in Kyrgyzstan», RTÉ New, 7. april 2010
    40. ^ (en) «Rioters storm Parliament in Kyrgyzstan capital», RIA Novosti, 7. april 2010
    41. ^ (en) «Kyrgyz opposition leaders appear on state TV», RIA Novosti, 7. april 2010
    42. ^ (ru) «Ситуация в Нарыне», АКИpress, 7. april 2010 (krever registrering og betaling)
    43. ^ (ru) «Ситуация в Токмаке», АКИpress, 7. april 2010 (krever registrering og betaling)
    44. ^ (ru) «Ситуация на Иссык-Куле», АКИpress, 7. april 2010 (krever registrering og betaling)
    45. ^ (ru) «Власть в Иссык-Кульской области Киргизии перешла в руки оппозиции», РИА Новости, 7. april 2010
    46. ^ (en) «Kyrgyz interior minister taken hostage by protesters», Xinhua, 7. april 2010
    47. ^ (en) «Kyrgyz Interior Minister killed in protests», Xinhua, 7. april 2010
    48. ^ (ru) «МВД Киргизии опровергло известие о смерти своего руководителя», Lenta.ru, 7. april 2010
    49. ^ (en) «Kyrgyz ministers' death report rejected, 40 killed», Press TV, 7. april 2010
    50. ^ (en) «Opposition Forces In Kyrgyzstan Claim Power, Form Interim Government», RFE/RL, 7. april 2010
    51. ^ (ru) «Президент Киргизии К.Бакиев находится в городе Ош» Arkivert 11. april 2010 hos Wayback Machine., ПРАЙМ-ТАСС, 8. april 2010
    52. ^ a b (en) «Kyrgyz President Won't Back Down, As Opposition Claims Power», RFE/RL, 8. april 2010
    53. ^ (en) «Kyrgyzstan: Volunteer Security Brigades Plan to Defend Bishkek», EurasiaNet, 7. april 2010
    54. ^ (en) «Kyrgyzstan to hold presidential elections in late 2011», People's Daily Online, 21. mai 2010
    55. ^ (en) «Kyrgyzstan's interim leader Otunbayeva to be president to 2011», World Bulletin, 19. mai 2010
    56. ^ (en) «Presidential vote in Kyrgyzstan in 6 months: interim leader», People's Daily Online, 8. april 2010
    57. ^ (en) «Bakiyev urges UN to send peacekeepers to Kyrgyzstan», RIA Novosti, 11. april 2010
    58. ^ (en) «Bakiyev says not to resign, but ready to talk with interim government», Xinhua, 11. april 2010
    59. ^ a b (en) «Kyrgyz interim government mounts pressure on Bakiyev», Reuters, 12. april 2010
    60. ^ (en) «Kyrgyz interim government plans to move against Bakiyev», Today's Zaman / Reuters, 13. april 2010
    61. ^ (en) «Ultimatum for ousted Kyrgyz leader», Al Jazeera English, 13. april 2010
    62. ^ a b c d (en) «Medvedev fears 'Kyrgyz civil war'», Al Jazeera English, 14. april 2010
    63. ^ (en) «Court orders arrest of Kyrgyz president's brother, son», Kyiv Post, 13. april 2010
    64. ^ (en) «Gunfire breaks up rally for deposed Kyrgyzstan president», The Guardian, 15. april 2010
    65. ^ a b (en) «Shots fired near Kyrgyzstan ex-leader Kurmanbek Bakiyev», BBC News, 15. april 2010
    66. ^ (en) «Shooting disrupts Kyrgyzstan rally», Al Jazeera English, 15. april 2010
    67. ^ a b (en) «Ousted leader leaves Kyrgyzstan», Al Jazeera English, 15. april 2010
    68. ^ (en) «Kyrgyz president 'formally resigns'», Al Jazeera English, 16. april 2010
    69. ^ (en) «Kyrgyzstan to seek Bakiyev's trial», Al Jazeera English, 16. april 2010
    70. ^ a b (en) «Deposed Kyrgyz leader in Belarus», Al Jazeera English, 20. april 2010
    71. ^ (en) «Ousted Kyrgyz president says he is country's leader», CNN, 21. april 2010
    72. ^ (en) «Kyrgyz ex-president remains defiant», Al Jazeera English, 21. april 2010
    73. ^ (en) «Russia rejects ex-Kyrgyz head claim», Al Jazeera English, 22. april 2010
    74. ^ (en) «Bakiyev blames Russia for overthrow», Al Jazeera English, 23. april 2010
    75. ^ (en) «Kyrgyzstan's ousted president vows not to return», FOX New / The Associated Press, 23. april 2010
    76. ^ (en) «Kyrgyzstan extends US lease on Manas air base», BBC News, 16. april 2010
    77. ^ (en) «Statement attributable to the Spokesperson for the Secretary-General on Kyrgyzstan», Office of the Spokesperson for the Secretary-General, 6. april 2010
    78. ^ (en) «U.N. Secretary-General Ban ’shocked’ by widespread violence in Kyrgyzstan», Thaindian News, 7. april 2010
    79. ^ (en) «Statement by High Representative Catherine Ashton on the situation in Kyrgyzstan», CONSILIUM, 8. april 2010 (PDF)
    80. ^ (en) «OSCE Chairperson-in-Office sends Special Envoy to Kyrgyzstan, discusses situation with UN Secretary-General», OSCE Press release, 8. april 2010
    81. ^ (en) «Kyrgyzstan : ICRC urges restraint as humanitarian situation worsens», ICRC News, 12. april 2010
    82. ^ (en) «Kyrgyzstan: authorities and emergency services overwhelmed by brutal violence in the south», ICRC News, 13. april 2010
    83. ^ a b c (en) «Dmitry Medvedev's comments on the situation in Kyrgyzstan», President of Russia, 7. april 2010
    84. ^ (en) «Russia urges Kyrgyz protesters, government to avoid violence», RIA Novosti, 7. april 2010
    85. ^ (ru) «Путин: Бакиев наступает на те же самые грабли», Вести.Ru, 7. april 2010
    86. ^ (ru) «Путин: Бакиев наступает на те же самые грабли» Arkivert 11. april 2010 hos Wayback Machine., newstube.ru, 7. april 2010
    87. ^ (en) «Russia not involved in Kyrgyz events - Putin», RIA Novosti, 7. april 2010
    88. ^ (ru) «Чуйский десант», ВЗГЛЯД.РУ, 8. april 2010
    89. ^ a b (en) «International community urges dialogue in Kyrgyzstan», RT, 8. april 2010
    90. ^ (en) «Demonstrations in Kyrgyzstan», Foreign and Commonwealth Office, 7. april 2010
    91. ^ (en) «Daily Press Briefing», U.S. Department of State, 7. april 2010
    92. ^ (en) «U.S. Embassy strongly endorses the U.N. statement calling for restraint violence» Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine., Embassy of the United States Bishek, Kyrgyz Republic, 7. april 2010 (se linje 307)
    93. ^ (en) «US says believes Kyrgyz government still in power», AlertNet/Reuters, 7. april 2010
    94. ^ (en) «U.S. operations at Manas affected by Kyrgyz unrest», Stars and Stripes, 7. april 2010
    95. ^ (en) «Uzbekistan-Kyrgyzstan border closed», Aysor.am, 9. april 2010
    96. ^ (en) «Belarus appeals for political stability in Kyrgyzstan»[død lenke], The National Legal Internet Portal of the Republic of Belarus / BelTA, 8. april 2010
    97. ^ (en) «China 'deeply concerned' over Kyrgyz situations», China Daily / Xinhua, 8. april 2010
    98. ^ a b (en) «Press Conference by Foreign Ministers Vashadze and Stubb, 8 April 2010» Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., Ministry of Foreign Affairs of Finland, 8. april 2010 (video)
    99. ^ (en) «Federal Minister Westerwelle on the situation in Kyrgyzstan», Auswärtiges Amt, 8. april 2010
    100. ^ (en) «India voices concern over Kyrgyz situation» Arkivert 12. april 2010 hos Wayback Machine., The Hindu, 11. april 2010
    101. ^ (en) «Iran wants restoration of peace in Kyrgyzstan», Press TV, 7. april 2010
    102. ^ (en) «http://www.mofa.go.jp/announce/announce/2010/4/0408_01.html», Ministry of Foreign Affairs of Japan, 8. april 2010
    103. ^ (en) «Kazakhstan as OSCE chairman expressed concern over uprising in Kyrgyzstan», Kazakhstan Today, 8. april 2010
    104. ^ (en) «Secretary-General Says Allowing Former Kyrgyz President to Leave Is Important Step», United Nations Meetings Coverage & Press Releases, 15. april 2010
    105. ^ (en) «Statement by Press Secretary/Director-General for Press and Public Relations, Ministry of Foreign Affairs, on the Situation in the Kyrgyz Republic», Ministry of Foreign Affairs of Japan, 16. april 2010
    106. ^ (en) «Bakiyev, Kyrgyzstan's Deposed President, Flies To Kazakhstan», The Huffington Post, 15. april 2010
    107. ^ (en) «Russia pledges $50 mln to replenish Kyrgyz coffers», Reuters, 14. april 2010

    Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

    Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Opptøyene_i_Kirgisistan_2010&oldid=23945486»