Ciklider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ciklider
Xenotilapia papilio
Xenotilapia papilio
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cichlidae
Heckel, 1840
[Cychlini]
Norsk(e) navn: ciklider,
cichlider
Hører til: Labroidei,
piggfinnefisker,
Percomorpha
Antall arter: mellom 1300 og 1900[1]
Habitat: ferskvann, noen få i brakkvann[2]
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, noen få steder i Asia
Delgrupper:

se artikkel

Ciklider eller cichlider er en stor og variert familie piggfinnefisker. De minste artene (for eksempel Apistogramma) er ikke lengre enn 3 cm, mens de største (Boulengerochromis og Cichla) kommer opp mot meteren.

Noen arter er viktige matfisk, og mange andre er verdsatte som akvariefisk. Noen vanlige akvarieciklider er scalare og discus, ildbuk, Jack Dempsey, sneglehuslekere og oscar. Alle ciklider har yngelpleie.[2]

Navnet på gruppen kommer fra det greske ordet kichle som er en slags fisk.[1]

For fiskerinæringen er det stort sett ciklider av slekten Cichla som har betydning.[2]

Ciklidenes utbredelse
Heckels ciklide (Acarichthys heckelii)
Kakadueciklide (Apistogramma cacatuoides)

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Fellestrekk hos ciklider er:

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ciklidene er såkalte sekundære ferskvannsfisker. Det vil si at de stammer fra fisker som levde i havet, selv om alle nålevende arter kun finnes i ferskvann eller brakkvann. Utbredelsen er tradisjonelt blitt forklart med at gruppen oppstod i Gondwana før superkontinentet delte seg. De aller fleste artene lever i Sør-Amerika og Afrika. Madagaskar har de endemiske slektene Paretroplus (ti arter), Ptychochromis (åtte arter) og Oxylapia (én art). Slekten Etroplus med tre arter lever i Sør-India og Sri Lanka. Australia tilhørte også det sørlige superkontinentet, men hadde ingen ciklider før menneskene innførte dem. Mangel av fossiler og molekylærgenetiske data tyder på derimot på at ciklidene er en yngre gruppe, som oppstod i paleocen lenge etter at superkontinentet sprakk opp.[3][4]

I Sør-Amerika lever det minst 450 ciklidearter; av disse er 311 vitenskapelig beskrevet. Etter at Panamaeidet oppstod har søramerikanske ciklider vandret nordover, og de finnes nå helt opp til Sør-Texas (Rio Grande). Det lever også ciklider på Cuba og Hispaniola. Det sørligste forekomsten er i Río Negro i det nordlige Patagonia. Det er antatt at Sør- og Mellom-Amerika tilsammen har 571 arter.

De fleste ciklideartene lever i Afrika. Over 900 arter er beskrevet fra verdensdelen, men det virkelige antallet kan være over 1300. I de store innsjøene i Riftdalen har det skjedd en hurtig oppsplitting i mange arter. Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Malawisjøen har hver hundrevis av endemiske arter.

I Levanten finnes det fire arter som også lever i Afrika, og som sikkert har vandret inn derfra: galileaciklide, nilmunnruger, Oreochromis aureus og Tilapia zillii. Haplochromis flaviijosephi er endemisk for Jordan-vassdraget, men har nære slektninger i Afrika. Slekten Tristramella, med to arter, finnes kun i Jordan-vassdraget og i Damaskus-området. Den nærmeste slektningen til Tristramella er antakelig den gåtefulle Iranocichla hormuzensis, som lever ved Hormuz-stredet i Iran, langt unna alle andre ciklider. Disse to slektene stammer fra afrikanske ciklider, og står kanskje nærmest Sarotherodon.

Forvillede populasjoner av ciklider finnes mange steder utenom det naturlige utbredelsesområdet. I Florida er arter i den søramerikanske slekten Cichla blitt populære sportfisker. De ble innført av fiskerimyndighetene i delstaten for å bekjempe andre innførte ciklider, som oscar og Tilapia mariae. I Europa er vintrene stort sett for kalde til at ciklider kan overleve, men i Sør-Portugal lever Australoheros facetus (tidligere kjent som Cichlasoma facetum), som stammer fra Sør-Brasil og Nord-Argentina.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Det er ingen tvil om at ciklidene er en monofyletisk gruppe, men det er ennå mange uløste problemer i systematikken. Følgende oppdeling er hentet fra S.O. Kullander (1998) A Phylogeny and Classification of the South American Cichlidae.

Discus (Symphysodon aequifasciatus)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c (en) Family Cichlidae - Cichlids - FishBase
  2. ^ a b c d What are cichlids? - Naturhistoriska riksmuseet
  3. ^ G. Gussie (1998). «Hitching a ride: continental drift and aquarium fish». The Calquarium, 41 (2). 
  4. ^ M. Friedman m.fl. (2013). «Molecular and fossil evidence place the origin of cichlid fishes long after Gondwanan rifting». Proceedings of the Royal Society B, 280 (1770). doi:10.1098/rspb.2013.1733. ISSN 1471-2954. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]