Hopp til innhold

Piggfinnefisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piggfinnefisker
Skjelettet til en havabbor (Moronidae)
Nomenklatur
Perciformes
Bleeker, 1859
Populærnavn
piggfinnefisker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
UnderklasseStrålefinnede fisker
GruppePercomorpha
Økologi
Antall arter: over 9000
Habitat: stort sett grunt saltvann, men også brakk- og ferskvann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Piggfinnefisker (Perciformes; fra gresk: perke = «abbor» og latin, forma = «form») er den største orden av fisk, med over 1/3 av artene. Den består av 20 underordener.

De fleste familier i mange av underordnene er ikke definerbare når det gjelder felles egenskaper, så det kan hende piggfinnefisk ikke er monofyletiske. Gruppen tilhører piggfinnede fisker, og navnelikheten gjør at de lett forveksles med denne.

De fleste piggfinnefisker lever i grunt saltvann, mens rundt 2000 arter (for eksempel ciklider) normalt bare finnes i ferskvann, og rundt 2200 arter finnes i ferskvann i minst en del av livssyklusen.

Vanlige piggfinnefisk i Norge er bl.a. makrell, berggylt, leppefisker, abbor, gjørs og hork.

Disse fiskene mangler fettfinne. Bukfinnene, med én pigg og fem myke stråler, sitter langt fremme. Brystfinnene sitter på sidene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]