Jomfrufisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jomfrufisker
Crysiptera hemicyanea
Crysiptera hemicyanea
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pomacentridae
Bonaparte, 1832
Norsk(e) navn: jomfrufisker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Beinfisk
Orden: Piggfinnefisk
Underorden: Labroidei
Antall arter: ca. 400
Habitat: grunne steder i havet, noen få i brakk- og ferskvann
Utbredelse: alle varme hav
Delgrupper:

Jomfrufisker (Pomacentridae) er en stor familie av saltvannsfisker, som stort bare lever i tropiske strøk.

Kroppen er som regel flattrykt fra sidene. Nesten alle arter har bare ett nesebor på hver side, en egenskap de kun deler med ciklidene. Munnen er liten, og sidelinjen er usammenhengende. De har én ryggfinne. Gattfinnen har 2, eller svært sjelden 3, piggstråler. Svelgtenner forekommer ikke. De er fargerike, og fargene varierer mellom ulike individer og lokaliteter hos samme art. Maksimal lengde er 30 cm.

Jomfrufiskene er en dominerende gruppe på tropiske korallrev, men finnes også i andre grunne farvann med klart vann. De er utbredt i alle tropiske havområder med størst mangfold i det indopasifiske området. Noen få arter finnes i brakk- og ferskvann, og det er også enkelte i tempererte strøk. Den største arten, garibaldifisk (Hypsypops rubicundus), lever utenfor kysten til California og nordvestlige Mexico. I Middelhavet finnes arten Chromis chromis.

Gruppen er svært mangfoldig når det gjelder valg av habitat, ernæring, morfologi og adferd. Mange har territorier der de aktivt jager bort andre fisker, mens andre lever i grupper med et hierarki der de største individene dominerer. Lydsignaler spiller en stor rolle i det sosiale samspillet mellom individer hos mange arter jomfrufisker. Hannen vokter eggene etter gyting. Klovnefiskene lever i symbiose med sjøanemoner.

Disse fargerike fiskene er forholdsvis lette å holde i saltvannsakvarium.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]