Dominique de Villepin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dominique de Villepin
Dominique de Villepin (2010).jpg
FødtDominique Marie François René Galouzeau de Villepin
14. november 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
RabatRediger på Wikidata
Ektefelle Marie-Laure de VillepinRediger på Wikidata
Far Xavier de VillepinRediger på Wikidata
Søsken Patrick de Villepin, Véronique AlbanelRediger på Wikidata
Barn Marie SteissRediger på Wikidata
Utdannet ved Sciences Po, Universitetet i Paris, Sorbonne, École nationale d'administration (19781980)[5], Université Paris-Nanterre, Université Panthéon-AssasRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, skribent, juristRediger på Wikidata
Parti Union pour un mouvement populaire, Rassemblement pour la RépubliqueRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden, storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, 2. klasse av Trestjerneordenen, Prix de la langue française, storkorset av Infante Dom Henriks orden[6], storoffiser av Stjerneordenen, Litauens fortjenstorden, storkors av republikken Polens fortjenstorden, prix Premier-Empire (2001), Prix d'Académie, Arbeidets æresorden, Pierre Lafue Prize (2009), kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden, storkors av Den sivile fortjenstorden (2006)[7]Rediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.dominiquedevillepin.fr/

Dominique de Villepin, fullt navn Dominique Marie François René Galouzeau de Villepin (født 14. november 1953 i Rabat i Marokko) er en fransk politiker. Han var Frankrikes statsminister fra 31. mai 2005 til 17. mai 2007.[8] Før han ble statsminister var han utenriksminister (7. mai 2002–31. mars 2004) og deretter innenriksminister. Som utenriksminister uttalte han seg skarpt mot USAs invasjon av Irak.[8] Villepin var medlem av det konservative gaullistpartiet Union pour un mouvement populaire (UMP), som før 2002 het Rassemblement pour la République (RPR). Etter konflikt med UMPs leder Nicolas Sarkozy startet han i juni 2010 sentrum-høyre-partiet Republique Solidaire. Han har blant annet studert ved ENA, og arbeidet før han ble minister i embedsverket og som diplomat. Han har aldri vært folkevalgt.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter magistereksamen ved École nationale d'administration (ENA) og Institut d'études politiques de Paris i litteratur og rettsvitenskap hadde Villepin en kortvarig diplomatisk karriere.

På 1980-tallet ble han presentert for Jacques Chirac og ble hans utenrikspolitiske rådgiver. Villepin ble i 1993 utnevnt til statssekretær for utenriksminister Alain Juppé i Édouard Balladurs regjering.

Utenriks- og statsminister[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble Villepin utnevnt til utenriksminister, og to år senere ble han istedet innenriksminister.

To dager etter folkeavstemningen om Den europeiske konstitusjon 29. mai 2005, fratrådte Jean-Pierre Raffarin som statsminister, og Villepin ble utnevnt til hans etterfølger.

Villepin gikk av som statsminister i samband med Sarkozys tiltredelse som president, og ble etterfulgt av François Fillon.

Nytt parti[rediger | rediger kilde]

Den 19. juni 2010 offentliggjorde Villepin dannelsen av et nytt parti, Solidarisk republikk.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Villepin ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2001 : Les Cent-Jours ou l'esprit de sacrifice" (ed. Perrin) om Napoleons endelikt.
  • 2002 : Le cri de la gargouille (ed. Albin Michel)
  • 2003 : Éloge des voleurs de feu (ed. NRF-Gallimard)
  • 2003 : Forord til Vers un nouveau monde? (ed. Stanley Hoffmann)
  • 2003 : Forord til Aventuriers du monde 1866-1914: Les grands explorateurs français au temps des premiers photographes"
  • 2004 : Le requin et la mouette

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Dominique de Villepin, biography/Dominique-de-Villepin
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Dominique Galouzeau de Villepin, villepin-dominique-galouzeau-de
  3. ^ Babelio, 9. okt. 2017, Dominique de Villepin, 6178
  4. ^ Internet Movie Database, 21. jul. 2015, nm1519508
  5. ^ http://www.legifrance.gouv.fr/jopdf/common/jo_pdf.jsp?numJO=0&dateJO=19800612&numTexte=&pageDebut=55123&pageFin=
  6. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  7. ^ BOE-A-2006-5566
  8. ^ a b c Caroline Wyatt (28. januar 2011): Profile: Dominique de Villepin Profile: Dominique de Villepin BBC, hentet 3. juni 2013
  9. ^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Dominique de Villepin – sitater


Forgjenger:
 Jean-Pierre Raffarin 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 François Fillon 
Forgjenger:
 Nicolas Sarkozy 
Frankrikes innenriksminister
Etterfølger:
 Nicolas Sarkozy 
Forgjenger:
 Hubert Védrine 
Frankrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Michel Barnier