François Fillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
François Fillon
François Fillon 2010.jpg
Født4. mars 1954 (64 år)
Le Mans
Ektefelle Penelope Fillon (1980–)
Mor Anne Fillon
Søsken Dominique Fillon, Pierre Fillon
Utdannet ved Université du Maine, Université Paris-Descartes, château des Perrais, lycée Sainte-Croix (19691972)
Beskjeftigelse Politiker, advokat, parlamentarisk assistent (19761977)
Parti Union pour un mouvement populaire (20022015), Rassemblement pour la République (19772002), Les Républicains (2015–)
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2007), Trestjerneordenen, Den oppadstigende sols orden (2013), storoffiser av Æreslegionen (2012), Paulowniablomstenes orden
Signatur
François Fillons signatur

François Fillon (født 4. mars 1954 i Le Mans i departementet Sarthe i Frankrike) var Frankrikes statsminister fra 17. mai 2007 til 15. mai 2012. Han ble valgt som det republikanske partiets presidentkandidat ved valget i 2017.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fillons foreldre er historikeren Anne Soulet (niese av Dominique de Villepin) og Michel Fillon, notarius fra Vendée. Han vokste opp med tre brødre i småbyen Cérans-Foulletourte, der han gikk på skolen frem til tolvårsalderen, hvorpå han gikk på collège i Parigné-le-Pôlin og et gymnas i Le Mans ledet av jesuittene. I 1972 tok han kandidateksamen i filosofi, hvorpå han studerte ved Université du Maine under Christian Philip. Han tok en magistereksamen i jus i 1976 og året etter et diplôme d'études approfondies (DEA) ved Université René Descartes i Paris og en DEA i statsvitenskap ved Fondation nationale des sciences politiques.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han planla i en tid å bli journalist og arbeidet i tre år for AFP, men gikk relativt snart til en politisk karriere.

Som medlem av det konservative partiet Union pour un mouvement populaire (UMP) ble han arbeidsminister i Jean-Pierre Raffarins regjering i 2002, og gjennomførte reformer som innføringen av 35-timers arbeidsuke og reformen av det franske pensjonssystemet (Loi Fillon). Han ble utdannings- og forskningsminister i 2004. I 2005 var han ikke inkludert i den nye regjeringen, ledet av Dominique de Villepin, men ble valgt til senator i Sarthe. Fillons hadde en viktig rolle som politisk rådgiver under Nicolas Sarkozys vellykkede valgkamp om presidentembetet.[trenger referanse]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Den 17. mai 2007, tolv dager etter presidentvalget, utnevnte Nicolas Sarkozy Fillon til statsminister.

Den 13. november 2010 nedla Fillon sammen med hele sitt kabinett sine embeter.[1] En dag etter gjenutnevnte president Sarkozy ham til statsminister.[2] Ved dette skrittet ble det mulig å foreta en omfattende omorganisering av regjeringen, noe som også var foretatt med et øye på det fremtidige presidentvalget i 2012.[3] Sarkozy og Fillon hadde etter den verdensomspennende finanskrisen satte inn i 2007 initiert et omfattende reformprogram, som ble ledsaget av protester og streiker og en popularitetsfall for Sarkozy.[trenger referanse]

Under den arabiske våren begynte i slutten av januar 2011 masseprotester i Egypt mot diktatoren Hosni Mubarak. Den 7. februar 2011 måtte Fillon vedgå at han og hans familie i slutten av 2010 var blitt påspandert et Nil-cruise av Mubarak, inklusive tur med et egyptisk regjeringsfly til tempelanleggene i Abu Simbel og eksklusivt opphold på nil-øya Elephantine.[4]

Den 10. mai 2012 erklærte regjeringen Fillon, etter presidentvalget, at den trådte tilbake. Fillon førte et forretningsministerium til hans etterfølger kunne overta den 15. mai 2012.[5]

Fillon var i 2016 den eneste statsminister som hadde sittet like lenge som sin president. Med en statsministertid på 4 år, 11 måneder og 23 dager (og så fem dager som forretningsførende statsminister) var han den nest lengst sittende statsminister i den femte franske republikk, etter Georges Pompidou (6 år, 2 måneder og 26 dager).[trenger referanse] Han ledet også den nest lengst sittende regjering (Fillon II, 18. juni 2007 til 13. november 2010) etter Lionel Jospins regjering (1997 til 2002).[trenger referanse]

Presidentvalget i 2017[rediger | rediger kilde]

Under primærvalget til Les Républicains forut for presidentvalget i Frankrike 2017, seiret Fillon over Alain Juppé i andre valgomgang.[6] Under presidentvalgkampen ble det hevdet at Fillons kone fikk lønn fra staten uten å måtte arbeide for den. Hans barn var dessuten ansatt som politiske medarbeidere. Fillon ble også kritisert for å ha mottatt to dresser i gave, til en verdi av 13000 euro.[7]

Familie[rediger | rediger kilde]

Fillon giftet seg den 28. juni 1980 med Penelope Kathryn Clarke, de har fem barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Frankreich: Fillon abermals zum Premierminister ernannt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  2. ^ «Frankreichs Regierung: Fillon ist alter und neuer Premierminister». stern.de. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  3. ^ «Frankreichs Regierung: Sarkozy beruft Fillon ins Amt zurück». Spiegel Online. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  4. ^ sueddeutsche.de 9. Februar 2011: Bericht über die Vorwürfe gegenüber Fillon
  5. ^ Fillon a transmis la démission de son gouvernement, TF1 news, 2012-05-10, lest 2012-05-15
  6. ^ «Résultats du deuxième tour de la Primaire ouverte de la droite et du centre». resultats.primaire2016.org (engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 7. februar 2017. 
  7. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Dominique de Villepin 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Jean-Marc Ayrault