Hopp til innhold

François Fillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
François Fillon
Født4. mars 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Le Mans
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, parlamentarisk assistent (1976–1977) Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (14th legislature of the Fifth French Republic, Paris' 2nd constituency, 2012–2017)
  • Mayor of Sablé-sur-Sarthe (1983–2001)
  • generalrådsmedlem (Sarthe, 1981–1998)
  • senator (2004–2004)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (7th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 1981–1986)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, Q23891085, 1986–1988)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (9th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 1988–1993)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 1993–1993)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (11th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 1997–2002)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (12th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 2002–2002)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (13th legislature of the Fifth French Republic, Sarthe's 4th constituency, 2007–2007)
  • arbeidsminister (2002–2004)
  • Frankrikes statsminister (2007–2012)
  • utdanningsminister (2004–2005)
  • senator (2005–2007)
  • rådmann (Solesmes, 2001–)
  • president (Q1117625, 2001–2012)
  • président du conseil régional des Pays de la Loire (1998–2002)
  • conseiller régional des Pays de la Loire (1998–2007)
  • Departementet for høyere utdanning, forskning og innovasjon (1993–1995)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1988–1991)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1997–1998) Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaîtrise universitaire en droit[5]
diplôme d'études approfondies[6]
Utdannet ved
6 oppføringer
Université du Maine
Université Paris-Descartes
château des Perrais[7]
lycée Sainte-Croix (19691972)[7]
Sciences Po
Université Paris-Cité
EktefellePenelope Fillon (1980–)
MorAnne Fillon
SøskenDominique Fillon
Pierre Fillon
PartiUnion pour un mouvement populaire (20022015)
Rassemblement pour la République (19772002)[5]
Les Républicains (2015–)
NasjonalitetFrankrike[8][9]
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserStorkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2007) (for verk: Frankrikes statsminister)
Trestjerneordenen
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2013)[10][11]
Storoffiser av Æreslegionen (2012) (for verk: Frankrikes statsminister)
Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers
Signatur
François Fillons signatur

François Fillon (født 4. mars 1954 i Le Mans i departementet Sarthe i Frankrike) var Frankrikes statsminister fra 17. mai 2007 til 15. mai 2012. Han ble valgt som det republikanske partiets presidentkandidat ved valget i 2017.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Fillons foreldre er historikeren Anne Soulet (niese av Dominique de Villepin) og Michel Fillon, notarius fra Vendée. Han vokste opp med tre brødre i småbyen Cérans-Foulletourte, der han gikk på skolen frem til tolvårsalderen, hvorpå han gikk på collège i Parigné-le-Pôlin og et gymnas i Le Mans ledet av jesuittene. I 1972 tok han kandidateksamen i filosofi, hvorpå han studerte ved Université du Maine under Christian Philip. Han tok en magistereksamen i jus i 1976 og året etter et diplôme d'études approfondies (DEA) ved Université Paris-Descartes i Paris og en DEA i statsvitenskap ved Fondation nationale des sciences politiques.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han planla i en tid å bli journalist og arbeidet i tre år for AFP, men gikk relativt snart til en politisk karriere.

Som medlem av det konservative partiet Union pour un mouvement populaire (UMP) ble han arbeidsminister i Jean-Pierre Raffarins regjering i 2002, og gjennomførte reformer som innføringen av 35-timers arbeidsuke og reformen av det franske pensjonssystemet (Loi Fillon). Han ble utdannings- og forskningsminister i 2004. I 2005 var han ikke inkludert i den nye regjeringen, ledet av Dominique de Villepin, men ble valgt til senator i Sarthe. Fillons hadde en viktig rolle som politisk rådgiver under Nicolas Sarkozys vellykkede valgkamp om presidentembetet.[trenger referanse]

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Den 17. mai 2007, tolv dager etter presidentvalget, utnevnte Nicolas Sarkozy Fillon til statsminister.

Den 13. november 2010 nedla Fillon sammen med hele sitt kabinett sine embeter.[12] En dag etter gjenutnevnte president Sarkozy ham til statsminister.[13] Ved dette skrittet ble det mulig å foreta en omfattende omorganisering av regjeringen, noe som også var foretatt med et øye på det fremtidige presidentvalget i 2012.[14] Sarkozy og Fillon hadde etter den verdensomspennende finanskrisen satte inn i 2007 initiert et omfattende reformprogram, som ble ledsaget av protester og streiker og en popularitetsfall for Sarkozy.[trenger referanse]

Under den arabiske våren begynte i slutten av januar 2011 masseprotester i Egypt mot diktatoren Hosni Mubarak. Den 7. februar 2011 måtte Fillon vedgå at han og hans familie i slutten av 2010 var blitt påspandert et Nil-cruise av Mubarak, inklusive tur med et egyptisk regjeringsfly til tempelanleggene i Abu Simbel og eksklusivt opphold på nil-øya Elephantine.[15]

Den 10. mai 2012 erklærte regjeringen Fillon, etter presidentvalget, at den trådte tilbake. Fillon førte et forretningsministerium til hans etterfølger kunne overta den 15. mai 2012.[16]

Fillon var i 2016 den eneste statsminister som hadde sittet like lenge som sin president. Med en statsministertid på 4 år, 11 måneder og 23 dager (og så fem dager som forretningsførende statsminister) var han den nest lengst sittende statsminister i den femte franske republikk, etter Georges Pompidou (6 år, 2 måneder og 26 dager).[trenger referanse] Han ledet også den nest lengst sittende regjering (Fillon II, 18. juni 2007 til 13. november 2010) etter Lionel Jospins regjering (1997 til 2002).[trenger referanse]

Presidentvalget i 2017

[rediger | rediger kilde]

Under primærvalget til Les Républicains forut for presidentvalget i Frankrike 2017, seiret Fillon over Alain Juppé i andre valgomgang.[17] Under presidentvalgkampen ble det hevdet at Fillons kone fikk lønn fra staten uten å måtte arbeide for den. Hans barn var dessuten ansatt som politiske medarbeidere. Fillon ble også kritisert for å ha mottatt to dresser i gave, til en verdi av 13000 euro.[18]

Fillon giftet seg den 28. juni 1980 med Penelope Kathryn Clarke, de har fem barn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 18245[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 15419[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=francois;n=fillon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID fillon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.gouvernement.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b rue89.nouvelobs.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.fr.emb-japan.go.jp, besøkt 20. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Frankreich: Fillon abermals zum Premierminister ernannt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  13. ^ «Frankreichs Regierung: Fillon ist alter und neuer Premierminister». stern.de. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  14. ^ «Frankreichs Regierung: Sarkozy beruft Fillon ins Amt zurück». Spiegel Online. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010. 
  15. ^ sueddeutsche.de 9. Februar 2011: Bericht über die Vorwürfe gegenüber Fillon
  16. ^ Fillon a transmis la démission de son gouvernement, TF1 news, 2012-05-10, lest 2012-05-15
  17. ^ «Résultats du deuxième tour de la Primaire ouverte de la droite et du centre». resultats.primaire2016.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 7. februar 2017. 
  18. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Frankrikes statsminister
20072012
Etterfølger