Charles Cornwallis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Cornwallis, portrett av John Singleton Copley.
CharlesCornwallis.jpeg

Charles Cornwallis, første marki Cornwallis (født 31. desember 1738Grosvenor Square i London, død 5. oktober 1805 i Ghazipur i Uttar Pradesh i India) var en engelsk kommandant og koloniguvernør. I USA huskes han mest som en britisk general i den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans nederlag i 1781 for en samlet amerikansk–fransk styrke i beleiringen av Yorktown regnes vanligvis som slutten på krigen. Han etterfulgte sin far i 1762 som den sjette baron Cornwallis og den andre jarl Cornwallis og ble selv utnevnt til marki i 1792.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cornwallis var eldste sønn av Charles Cornwallis, 5. Baron Cornwallis. Hans var ble i 1753 elevert til Earl Cornwallis. Moren var niese til den første britiske statsminister, Robert Walpole. Broren var admiral Sir William Cornwallis, onkelen Frederick Cornwallis erkebiskop av Canterbury.

Charles gikk på Eton College, og gikk i 1757 i inn i 1. Foot Guards .

Militær og politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Under syvårskrigen (1756-1763) tjenestegjorde han i Tyskland og steg i gradene til oberstløytnant. Som politiker i whigpartiet motsatte han seg blant annet beskatningen av de amerikanske kolonier. Han falt imidlertid aldri i unåde hos George III av Storbritannia, men ble tvert i mot i 1775 utnevnt til generalmajor.

I den amerikanske frihetskrig (1775-1783) forble han også lojal med kongen. I 1777 seiret han i slaget ved Brandywine og ble i 1778 generalløytnant. Han forsøkte nå å vinne britisk støtte i de sørligere deler av koloniene, erobret Charleston og seiret ved Camden (1780) og Guildford (1781). Men han måtte ved Yorktown (19. oktober 1781) sammen med 8.000 mann gi seg i fangenskap til George Washington og franskmennene. Med ham falt Englands sak i USA.

William Pitts innstendige ønske lot Cornwallis seg i 1786 utnevne til generalguvernør i Ostindien, der han med hell kjempet mot Tippo Sahib 1790-92 og tvang ham til å avstå en stor del av sitt område.

I 1793 returnerte han til Storbritannia, ble markgreve, i 1795 medlem av kabinettet og 1798 utnevnt til visekonge på Irland, der han undertrykte opprør og slo tilbake franskmennenes landstigningskorps under Humbert.

Han medvirket deretter i unionen mellom Storbritannia og Irland i 1800, men la ned sine embeder på Irland i 1801 da kongen nektet å samtykke til en forbedring av katolikkenes stilling på øya. Årene 1801-1802 var Cornwallis engelsk fullmektig ved fredsforhandlingene i Amiens, og 1805 ble han for andre gang generalguvernør i Ostindien, men døde der allerede i oktober samme år.

Av hans Correspondence utkom andre opplag i 1859.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Charles Cornwallis – bilder, video eller lyd