Hopp til innhold

Caprella

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caprella
Nomenklatur
Caprella
Lamarck, 1801
Synonymi
Metacaprella, Eugastraulux, Haploarthron, Liparis [1]
Populærnavn
spøkelseskreps
Hører til
spøkelseskreps,
Caprelloidea,
amfipoder,
storkreps
Økologi
Antall arter: 65 - 90
Habitat: hav
Utbredelse: Stillehavet, Atlanterhavet m.m.
Inndelt i

Undergrupper:

Illustrasjon av morfologien til et hann-individ av Caprella mutica.
Caprella linearis utstilt ved Svalbard Museum. Denne arktiske arten finnes blant annet rundt Svalbard.
Arten Caprella kominatoensis lever vesentlig i havområdene ved Japan.
Arten Caprella bathytatos er en av de relativt mange man finner i nordøstre Stillehavet, ved vestkysten av Canada.
Caprella mutica er en invasiv art, som sprer seg raskt. Kartet viser hvordan arten har blitt spredd fra området ved Japan, til en rekke områder på kloden.

Caprella er en av i alt 88 kjente (2013) slekter innenfor familien av spøkelseskreps i ordenen Caprelloidea («spøkelsestanglopper») av amfipoder, en type maritime krepsdyr.[2] Det er disse krepsdyrenes skjelett-aktige utseende, tynne og leddelte kropper og oppreiste posisjon når de spiser, som har gitt hele familien tilnavnet «spøkelseskreps».

Slekten Metacaprella anses i denne listen som et synonym for Caprella.[1] World Register of Marine Species anerkjenner derimot Metacaprella som en gyldig slekt med fire arter, M. anomala, M. ferrea, M. horrida, og M. kennerlyi.[3]

De fleste artene er 5–25 mm lange, hannen normalt dobbelt så lang som hunnen. Den invasive arten Caprella mutica kan bli inntil 50 mm lang og lever i 1–2 år, mens hannen av den slankere Caprella acanthifera kan bli hele 54 mm lang. Artene i slekten er ganske dårlige svømmere; de er opportunistiske i næringskjeden og spiser ulike bunnfall, plante- og dyreplankton, alger og dessuten fiskefôr fra laksefarmer.[4] De er selv en viktig beitekilde for krabber, fisk og andre marine rovdyr som spiser små krepsdyr.

Hunnen bærer med seg inntil flere titalls egg, og disse klekkes direkte mens de bæres. Noen arter følger opp avkommet mens andre av artene overlater larvene til seg selv.[5] Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter). Voksne individer har to store antenner og to små. Særlig de storvokste artene preges av seksuell dimorfisme hvor hannen er betraktelig større enn hunnen. Dette vitner om konkurranse mellom hannene i reproduksjonen. Hos slektens arter er thorax (kroppen) lang mens for- og baklemmene er korte. Forlemmene er kraftige, mens hannen bruker baklemmene til å holde fast hunnen under paring. Enkelte arter, som Caprella penantis, har en mer kraftig og kompakt kroppsform.[5] Mange arter er vanskelige å skille fra hverandre.

Det ytre skallet kan ofte felles, og hos noen arter er hunnene bare fertile når skallet er felt.[6]

De lever i samtlige hav på kloden, men med mange av artene i det nordlige Stillehavet og nordlige Atlanterhavet. Det er spesielt mange arter av slekten i havområdene ved Japan, og klart flere arter i Stillehavet enn i Atlanterhavet. Arter kan påtreffes helt ned i 3 000 meters dyp, men stort sett lever de i tidsvannssonen eller på grunt vann.[7]

Nordlige arter

[rediger | rediger kilde]

I Norden er en håndfull Caprella-arter kjent fra funn og reproduksjon, og disse ble beskrevet på 1800-tallet. De boreale artene som kan påtreffes i nordiske farvann, er:

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Slekten ble beskrevet av Jean-Baptiste Lamarck i verket Système des animaux sans vertèbres i 1801.[14] En tidlig beskrevet art var Cancer linearis (nå: Caprella linearis). Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2003.[15] En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Caprella Arkivert 7. mars 2014 hos Wayback Machine. - Life Desks, besøkt 16. mars 2014.
  2. ^ Guerra-Garcia, «Caprellidae (Crustacea: Amphipoda) from the Great Barrier Reef and Adjacent Localities Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.», i: Records of the Australian Museum, Vol. 58, nr. 3, 2006, side 417-458.
  3. ^ WoRMS – Metacaprella Besøkt 19. mars 2014.
  4. ^ a b Boaties beware of the hitch-hiking, waving ‘alien’ invader - Niwa, New Zealand, besøkt 10. mars 2014.
  5. ^ a b Caprella penantis - Smithsonian Marine Station at Fort Pierce, besøkt 10. mars 2014.
  6. ^ Karin Boos, Gail V. Ashton, og Elizabeth J. Cook, «The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters», i: Bella S. Galil, Paul F. Clark, og James T. Carlton, In the Wrong Place – Alien Marine Crustaceans: Distribution, Biology and Impacts - Invading Nature: Springer Series in Invasion Ecology nummer 6, 2011, side 129–158. ISBN 978-94-007-0590-6.
  7. ^ R Sconfietti og P Luparia, «Population Ecology of the Amphipod Caprella equilibra Say in a Lagoon Estuary (Northern Adriatic Sea, Italy)», i: Marine Ecology nr. 16 (1), 1995, side 1–11.
  8. ^ Caprella acanthifera Arkivert 11. mars 2014 hos Wayback Machine. - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014.
  9. ^ Caprella equilibra Arkivert 11. mars 2014 hos Wayback Machine. - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014.
  10. ^ Caprella linearis Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. - Naturforskaren.se, besøkt 10. mars 2014.
  11. ^ Caprella septentrionalis Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. - Naturforskaren.se, besøkt 10. mars 2014.
  12. ^ Caprella septentrionalis Arkivert 11. mars 2014 hos Wayback Machine. - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014.
  13. ^ Caprella tuberculata Arkivert 11. mars 2014 hos Wayback Machine. - Marine Species Identification Portal, besøkt 10. mars 2014.
  14. ^ Jean-Baptiste Lamarck (1801). Système des animaux sans vertèbres (PDF). s. 165. 
  15. ^ Myers A.A. & Lowry J.K«., [død lenke]2.0.CO;2 A phylogeny and a new classification of the Corophiidea Leach, 1814 (Amphipoda)», i. Journal of Crustacean Biology, nr. 23, 2003, side 443–485.
  16. ^ (en) Caprella – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen - WoRMS. Besøkt 25. februar 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata