Storkreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Storkreps
Eophreatoicus, en tanglus
Eophreatoicus, en tanglus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malacostraca
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: storkreps
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: + 30 000
Habitat: vann og fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Halloweenkrabbe (Gecarcinus quadratus) er en landlevende krabbe, her et eksemplar som klatrer ned et tre i Costa Rica.
Europeisk hummer (Hommarus gammarus) lever i Atlanterhavet og er en ettertraktet matkilde.
Den store eremittkrepsen Dardanus megistos lever i tidevannssonen, her i Japan.
Lysiosquilla maculata, en slags sjøkneler.

Storkreps (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall»)[1] er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst 30 000, kanskje atskillig flere. Storkreps har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 cm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkreps». Felles for alle storkreps er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Storkrepsenes viktigste kjennetegn er:[2][3]

  • To par følehorn, et større og et mindre (antennuler).
  • Fem par bein, hvorav det fremste ofte er omdanna til griperedskaper.
  • Hodet (cephalon) har 5 segmenter.
  • Brystet (thorax) har 8 segmenter.
  • Bakkroppen (abdomen) har 6 eller 7 segmenter.
  • Kan ha omsluttende hodepanser
  • Magesekk med to kammer.
  • Sentralnervesystem.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Storkreps har utbredelse i hav, elver og innsjøer i hele verden. Det var per 1996 registrert minst 1 677 forskjellige arter av storkreps i nordlige strøk, dvs Nord-Atlanteren, Middelhavet, Østersjøen, Norskehavet og Barentshavet. Antall arter av underklassen Eumalacostraca («ekte storkreps») observert i nordlige farvann fordelt på de viktigste undergruppene, er: Syncarida 0 arter, Amphionidacea (krill) 15 arter, Amphionidacea 1 art, Decapoda (tifotkreps) 1 652 arter.[4]

Underklassen Hoplocarida har bare observasjoner av to arter i nordlige strøk, begge i britiske farvann og sørover inn i Middelhavet. Underklassen Phyllocarida har observasjoner av 7 arter i nordlige strøk, herav fire arter av slekten Nebalia. [5]

Vi finner om lag 1 000 arter av storkreps i farvann rundt Norge og Svalbard, hvorav neppe mer enn 10 arter i ferskvann og 25 arter på land, de øvrige er marine arter i havet.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til storkreps er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkreps er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[7], men stort sett WoRMS-databasen.[8]. Utdødde grupper er markert med †.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.
  2. ^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.
  3. ^ Crustaceamorpha: More on Morphology, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.
  4. ^ Hans G Hansson, NEAT - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 49-84. Besøkt 29. oktober 2017.
  5. ^ Hans G Hansson, NEAT - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 44-49. Besøkt 29. oktober 2017.
  6. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  7. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  8. ^ Malacostraca - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
  9. ^ Meland, K. & Willassen, E.: «The disunity of Mysidacea (Crustacea). Molecular Phylogenetics and Evolution, vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]