Storkreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Storkreps
Eophreatoicus, en tanglus
Eophreatoicus, en tanglus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Malacostraca
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: storkreps
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 22 000
Habitat: vann og fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Halloweenkrabbe (Gecarcinus quadratus) er en landlevende krabbe, her et eksemplar som klatrer ned et tre i Costa Rica.
Europeisk hummer (Hommarus gammarus) lever i Atlanterhavet og er en ettertraktet matkilde.
Den store eremittkrepsen Dardanus megistos lever i tidevannssonen, her i Japan.
Lysiosquilla maculata, en slags sjøkneler.

Storkreps (Malacostraca – gresk: «mykt skall») er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr med minst halvparten av alle artene, og det er også den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Storkreps har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 cm lange. Vi finner om lag 1 000 arter av storkreps i Norge og Svalbard, hvorav neppe mer enn 10 arter i ferskvann og 25 arter på land.

Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år sia, og hører blant de eldste leddyrene.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Storkrepsenes viktigste kjennetegn er:[1]

  • To par følehorn, et større og et mindre (antennuler).
  • Fem par bein, hvorav det fremste ofte er omdanna til griperedskaper.
  • Hodet (cephalon) har 5 segmenter.
  • Brystet (thorax) har 8 segmenter.
  • Bakkroppen (abdomen) har 7 segmenter.
  • Kan ha omsluttende hodepanser
  • Magesekk med to kammer.
  • Sentralnervesystem.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til storkreps er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkreps er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[2], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[3], men stort sett WoRMS-databasen.[4]. Utdødde grupper er markert med †.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crustaceamorpha: More on Morphology, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.
  2. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  3. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  4. ^ Malacostraca - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
  5. ^ Meland, K. & Willassen, E.: «The disunity of Mysidacea (Crustacea). Molecular Phylogenetics and Evolution, vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]