Brage den gamle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sagaornament01.jpg

Brage den gamle eller Brage Boddason (norrønt: Bragi hinn gamli) var en norsk skald (dikter), og levde sannsynligvis fra rundt 800 til 850. Han er den eldste skalden vi har overlevert skaldedikt fra. Han omtales i flere kilder, blant annet i Landnåmabok og hos Snorre Sturlasson (i Ynglingesagaen) og knyttes til flere historiske eller mytiske konger på 800-tallet. På tross av noe usikre kilder regner forskerne det likevel som sannsynlig at han var en historisk person. Han er mest kjent for diktet Ragnarsdrápa som var tilegnet den legendariske kong Ragnar Lodbrok.

Hans liv og slekt[rediger | rediger kilde]

Historikeren Finnur Jónsson mener at Brage Boddason har eksistert: «Det er således klart, at Brage enstemmig sættes til det 9. årh.s første halvdel, og de kilder, der omtaler ham, er af en sådan beskaffenhed, og den måde, han omtales på, af en sådan art, at der skal en overordenlig grad af tvivlesyge til at betragte Brage som en mytisk person. Således mener også mænd som S. Bugge, G. Storm, G. Vigfússon, H. Gering, E. Mogk, at Brage i virkeligheden er en historisk person.»[1]. Tilnavnet «den gamle» (inn el. hinn gamli) er ikke kjent fra Brages egen levetid, men antas først å ha blitt brukt i den islandske skaldeoversikten Skáldatal fra 1200-tallet for å skille Brage fra den yngre skalden Brage Hallsson som levde på 1100-tallet[2].

Brage var sønn av Bodde[3] og gift med Lofthøna som var datter til skalden Erp Lutande[4]. Deres datter Astrid Sløkedreng er nevnt som stammor til norske og islandske slekter med tilknytning til Vest-Norge, og styrker teorien om at Brage hadde tilknytning til denne landsdelen. Gjennom datteren Astrid ble Brage også oldefar til Arinbjørn herse, som i Egil Skallagrimssons saga refererer til sin frende Brage som reddet livet ved å dikte en drápa om Bjørn Sveakonge og la dermed grunnlaget for Egils drápa Hofuðlausn om kong Eirik Blodøks[5]. Han var også tippoldefar til skalden Gunnlaug Ormstunge[6].

Skjold fra svensk vendeltid

Kongene[rediger | rediger kilde]

Brage knyttes først og fremst til høvdingsetet Avaldsnes i Rogaland og antas å ha vært hirdskald hos kong Hjør Halvsson. Denne forbindelsen er omtalt i Landnåmabok[7]. Det fortelles at Hjørs hustru Ljufvina, som var tatt med som hærfang fra Bjarmeland fødte to sønner mens Halv var på hærferd. Disse to sønnene, Geirmund og Håmund, var svarte i huden og Ljufvina forbyttet de to med en sønn av en trellkvinne som var lysere. Da guttene var tre år ble Brage rådspurt om hva han mente om dem. Han kvad da dette:

Tveir ró inni
trúek bǫ́ðum vel -
Hámundr ok Geirmundr,
Hjǫrvi bornir,
en Leifr þriði
Loðhattar sunr,
fœðat þú þann;
fár mun enn verri.
Dei tvo her er inne
trur eir baae vel,
Haamund og Geirmund,
fraa Hjör ættborne;
Men Leiv, den tridje,
Lodhatt-sonen,
ussleg som faa,
fødde kje du, kone![8]

Dronningen fortalte om Brages dikt til kong Hjør og det førte til at de mørkhudete tvillingene ble anerkjent som Hjørs sønner. De fikk begge tilnavnet heljarskinn og ble vidgjetne vikinger. Brage må på dette tidspunkt ha vært skald hos kong Hjør i Rogaland.

I innledningen til den islandske oversikten over skalder fra 1200-tallet - Skáldatal - knyttes Brage til kongene Ragnar Lodbrok, Eystein Bele og Bjørn på Haug:

Skáldatal Danakonunga ok Svía.
Starkaðr inn gamli var skáld. Hans kvæði eru fornust þeira, er menn kunnu nú. Hann orti um Danakonunga.
Ragnarr konungr Loðbrók var skáld ok Áslaug, kona hans, ok synir þeira.
Ragnarr konungr Loðbrók.
Bragi skáld inn gamli Boddason.
Eysteinn beli.
Bragi inn gamli.
Grundi prúði.
Erpr lútandi.
Kálfr þrænzki.
Refr ryzki.
Ormr oframi.
Ölvaldi.
Ok enn Ölvaldi.
Ávaldi.
Fleinn skáld.
Rögnvaldr skáld.
Björn at Haugi.
Bragi gamli.
Erpr lútandi vá víg i véum ok var ætlaðr til dráps. Hann orti drápu um Saur konungshund ok þá höfuð sitt fyrir.[9]

Den legendariske Ragnar Lodbrok antas å ha vært dansk konge rundt midten av 800-tallet og har kanskje blitt drept i England i 865. Eystein Bele var sønn av Harald Hildetann og konge i Svitjod (Sverige)[10]. Bjørn på Haug er kanskje identisk med den svenske kong Bern («Rex Bern») i Birka som omtales i Vita Ansgarii av misjonæren Ansgar i 827[11][12].

Diktene[rediger | rediger kilde]

Det er bevart flere vers som knyttes til hans antatte hovedverk Ragnarsdrápa, i tillegg til noen andre bruddstykker og lausaviser. Av 26 strofer eller deler av strofer antas at 20 tilhører den drápa som Snorre skrev at Brage diktet til Ragnar Lodbrok – Ragnarsdrápa[13].

Slik diktet er rekonstruert er drápaen utformet som en beskrivelse og en hyllest til et vakkert dekorert skjold som Brage skal ha fått av kong Ragnar. Skjoldet skal ha hatt fire malte felt som fremstiller to scener fra sagnhistorien og to scener fra mytologien: Hamde og Sorles kamp mot kong Jormundrek, Hild som egger Hogne til kamp mot Hedin (Hjadningstriden), Gefjon som pløyer Sjelland løst fra Sverige, og Tor som fisker Midgardsormen.

Noen forskere har ment at Brage var skalden som skapte den spesielle diktformen drottkvætt. Filologen Hallvard Lie har foreslått at Brage kan ha skapt drottkvætt-stilen i det han prøvde å overføre stilen i den materielle kunsten (på skjoldet) til ordets kunst[14].

I tillegg til Ragnarsdrápa er det bevart to lausaviser og noen bruddstykker som kan tenkes å stamme fra en drápa som Brage skal ha diktet til kong Bjørn. Dette er basert på en tolkning av utsagn fra Arinbjørn herse i Egil Skallagrimssons saga. Den ene av lausavisene kan tenkes å være et takkedikt til kong Bjørn, den andre var et vers om kong Hjørs sønner. Dette diktet er skrevet i versemålet fornyrðislag.

Finnur Jónsson hevder at det var Brage som tok skrittet fra den gamle vismannsrollen þulr slik han opptrer hos kong Hjør og skapt selve skalderollen slik den framstår i historiene rundt kvadene til kongene Ragnar og Bjørn[15].

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), Første bind
  2. ^ Jónsson, 1923
  3. ^ Rasmus J. Flo, 1902 på nettstedet Heimskringla
  4. ^ Brage Boddason i Norsk Biografisk Leksikon (NBL)
  5. ^ Egil Skallagrimssons saga, Aschehoug 2003, s 132
  6. ^ NBL
  7. ^ Landnåmabok, kap. 112
  8. ^ Til nynorsk ved Rasmus J. Flo
  9. ^ Skáldatal
  10. ^ Jf. Hervors saga, kap. 16 og Ragnar Lodbroks saga, Norsk biografisk leksikon hevder at «Eystein Bele kan vi ikkje identifisere»
  11. ^ NBL
  12. ^ I Fordham Universitys engelske oversettelse av Vita ansgarii er «rex Bern» oversatt til «king Björn»
  13. ^ Snorre, Den yngre Edda, Skaldskaparmål, Om hjadningstriden
  14. ^ NBL
  15. ^ Jónsson, 1923