Arinbjørn herse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arinbjørn herse
Beskjeftigelse Lyriker

Arinbjørn herse (levde på 900-tallet) var en norsk skald og kriger. Han var sønn av Tore i Firdafylke, og nedstammet på morssiden fra skalden Brage den gamle. Han var en trofast tilhenger av kong Eirik Blodøks og fulgte ham i landflyktighet, da Håkon Adelstensfostre fordrev ham fra Norge. Etter Eriks død sluttet han seg til Harald Gråfell og deltok i hans hærtog til Danmark, der begge falt i slaget ved Hals (omkring 970).

Arinbjørn var skalden Egil Skallagrimsons beste venn. Han hjalp ham, da denne var falt i Eirik Blodøks' hender i York, og lyktes også å redde hans liv. Om Arinbjørn diktet Egil sin «Arinbjarnardrápa», hvorav store bruddstykker er bevart.

Kilder[rediger | rediger kilde]