Hopp til innhold

Jonas Vingegaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Vingegaard
FødtJonas Vingegaard Rasmussen
10. des. 1996[1][2]Rediger på Wikidata (27 år)
Hillerslev (Danmark)[3]
BeskjeftigelseSykkelrytter
Utdannet vedHillerslev Skole (–2010)
Tingstrup Skole (20102012)
ISI Idrætsefterskole (20122013)
EUC Nordvest (2013–)
EktefelleTrine Marie Vingegaard Hansen[4]
Partner(e)Trine Marie Vingegaard Hansen (2018–)[5]
NasjonalitetDanmark[6]
UtmerkelserÅrets cyklist (2021)
B.T. Guld (2022)
Årets Sportsnavn (2022)
Vélo d'Or (2023)
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
LagTeam Jumbo-Visma
RolleSyklist
RyttertypeAll-rounder
Høyde175 centimeter
Amatørlag
2007–2012
2013
2014–2016
Thy Cykle Ring
Aalborg Cykle-Ring
Odder Cykelklub
Profesjonelle lag
2016–2018
2019–
Team ColoQuick
Team Jumbo-Visma
Meritter
Tour de FranceSammenlagt (2022, 2023)
Klatretrøya (2022)
4 etappeseiere
Vuelta a España2 etappeseiere (2023)
AndreCritérium du Dauphiné (2023)
Baskerland rundt (2023)
Tirreno–Adriatico (2024)

Sist oppdatert: 4. mai 2024

Jonas Vingegaard Hansen (født Rasmussen; 1996) er en dansk syklist som sykler for Team Visma-Lease a Bike.[7] Han vant Tour de France i 2022- og 2023.

Vingegaard syklet sin første Grand Tour i Vuelta a España i 2020. Han deltok i sitt første Tour de France i 2021, der han endte på andreplass sammenlagt.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Vingegaard er født og oppvokst i Hillerslev. Han spilte både fotball og håndball fra tidlig alder, og startet sin sykkelkarriere med laget Thy Cykle Ring i 2007.[8][9][10] I 2013 byttet han lag til Aalborg Cykle Ring.[11] Han hadde sitt siste år som juniorrytter i 2014, og ble med i Odder Cykel Klub.

Da han ble seniorrytter, slet han innledningsvis og presterte dårlig i ritt.[12] Da Odder Sykkelklubb etablerte et U23-lag fra starten av 2016, ble resultatene bedre.[13]

Team ColoQuick–Cult (2016–2018)

[rediger | rediger kilde]
Vingegaard i 2017

I 2016 signerte Vingegaard for det danske UCI Continental- laget ColoQuick–Cult.[14]

På hverdagene jobbet Vingegaard på fiskefabrikken Chrisfish i Hanstholm, og filiterte fisk fra kl. 06.00 til 12.00 før trening om ettermiddagen.[15] En tid jobbet han sammen med Michael Valgren, som også satset på en karriere som profesjonell syklist.[16]

I 2016 oppnådde han sitt første store internasjonale resultat, med en andreplass i UCI 2.1-nivåløpet Tour of China I.[17]

Vingegaard veltet ut av Tour des Fjords 2017, og pådro seg et brukket lårbein som satte han ut av store deler av sesongen.[18][19] Før skaden endte han på fjerdeplass sammenlagt og vant ungdomskonkurransen i det franske etapperittet Tour du Loir-et-Cher.[20]

På en treningstur til Spania i begynnelsen av mars 2018 satte Vingegaard tidsrekord på den 6.5 kilometer lange stigningen Coll de Rates. Han syklet stigningen på 13,02 minutter, 12 sekunder raskere enn forrige rekordholder Tejay van Garderen.[21] I midten av 2018 ble fysikken hans testet hos Team Danmark. Etterpå sa idrettsfysiolog Lars Johansen om Vingegaard:

He simply has a pump and a heart that is in a class of its own. His [heart] is far clear of the average of Danish, male cyclists'. He has a plus of maybe 15 percent, and that is significant.[22]

Team Jumbo–Visma (2019 – i dag)

[rediger | rediger kilde]
Vingegaard iført den hvite trøya under Tour de France 2021

Han signerte med Team Jumbo–Visma i 2019, og fikk sin første UCI WorldTour- seier i etappe 6 av Tour de Pologne samme år. Året etter endte han på åttende plass i samme ritt. Han fikk sin Grand Tour-debut i Vuelta a España i 2020, der han var hjelperytter for sammenlagtvinner Primož Roglič.

I 2021 vant han femte etappe av UAE Tour, før han vant to etapper og sammenlagt i Settimana Internazionale di Coppi e Bartali. Han tok senere andreplass sammenlagt i Baskerland rundt.

Vingegaard kom inn som erstatter for Tom Dumoulin i lagets Tour de France-tropp for 2021.[23] Han var opprinnelig hjelperytter for Primož Roglič. På tredje etappe krasjet Roglič kraftig.[24] På etappe 5, en 27.2 km lang tempoetappe, ble Vingegaard nummer 3 og klatret opp på topp 10 i sammendraget.[25] På den åttende etappen klatret Vingegaard til femteplass sammenlagt, men tapte nesten tre og et halvt minutt til Tadej Pogačar.[26] Etter etappen trakk Roglič seg fra løpet på grunn av skadene sine, og Vingegaard stod dermed som Team Jumbo-Visma sin sammenlagtkandidat.

Etter etappe 11 klatret Vingegaard til tredjeplass på sammenlagtlisten.[27] Da løpet gikk inn i Pyreneene, befestet Vingegaard sin plass på pallen. På etappe 17 var Vingegaard og Richard Carapaz de eneste som kunne holde farten til Pogačar, og Vingegaard endte på andreplass både på etappen og i sammendraget.[28] Det samme skjedde på neste etappe, som hadde målgang på toppen av Luz Ardiden.[29] På den siste tempoetappen tok Vingegaard tredjeplassen, og sikret med det sin andreplass i sammendraget.[30] Etter å ha fullført den seremonielle etappen inn til Champs-Élysées, ble han den andre danske rytteren som oppnådde en pallplassering i Tour de France og den første siden 1996.[31]

Vingegaard (til venstre) iført den gule ledertrøya under Tour de France 2022.

I 2022 kom Vingegaard på 2. plass i Tirreno–Adriatico,og fulgte senere opp med en 6. plass i Baskerland rundt. I Critérium du Dauphiné kom Vingegaard på andreplass bak lagkamerat Roglič, og vant en etappe.[32]

Vingegaard og Roglič hadde delt lederansvar for Team Jumbo-Visma i Tour de France. På etappe 5 pådro han seg en mekanisk feil på sykkelen, og måtte stoppe opp. Etter en del komplikasjoner fikk han en ny sykkel fra lagets følgebil.[33] Vingegaard tapte lite tid på uhellet.

I løpet av rittet ble det tydelig at Vingegaard var den eneste reelle utfordreren til fjorårsvinner Tadej Pogačar. På etappe 11 skulle Col du Granon bestiges, en stigning som ikke hadde blitt brukt siden 1986 hvor Greg LeMond tok den gule trøya fra Bernard Hinault. Team Jumbo-Visma lot Roglič angripe Pogačar på Col du Télégraphe og Col du Galibier, for å slite ut Pogačar før Col du Granon. Vingegaard angrep opp Granon, og fikk +2:51 på Pogačar. Vingegaard tok med det ledelsen i rittet.[34] Dette var hans første etappeseier i Tour de France.

I løpet av de neste etappene gjorde Pogačar noen få angrep, men Vingegaard var i stand til å svare på hver av dem.[35] Team Jumbo-Visma fikk et alvorlig tilbakeslag før hviledagen, da Roglič ikke startet etappe 15, og Kruijswijk veltet ut under etappen.[36] På etappe 17 var Vingegaard den eneste rytteren klarte å følge Pogačar og hans hjelperytter Brandon McNulty opp den siste stigningen. Pogačar slo Vingegaard i spurten om seieren.

Pogačar veltet på vei ned fra Col de Spandelles under etappe 18, men Vingegaard senket farten og ventet på at Pogačar skulle ta ham igjen.[37] På vei opp den siste stigningen angrep Vingegaard, og Pogačar klarte ikke å følge.[38] Da han var i mål hadde han økt ledelsen med ett minutt, tatt sin andre etappeseier, og tilnærmet sikret seieren før den siste tempoetappen på etappe 20.[39] Han sikret seg samtidig klatretrøya.[40]

På den siste etappen syklet han side om side med sine gjenværende lagkamerater inn til mål. Han satte samtidig rekord for den høyeste gjennomsnittshastigheten gjennom Tour de France-historien.[41]

Ingen av de andre sammenlagtkandidatene var i nærheten av å holde tritt med Pogačar og Vingegaard. Etter siste etappe var tredjeplasserte Geraint Thomas over 7 minutter bak, mens David Gaudu og Aleksandr Vlasov på fjerde- og femteplass var henholdsvis over 13 og 15 minutter bak.[42]

I løpet av de påfølgende månedene var Vingegaard fraværende fra flere løp. Flere aviser stilte spørsmål ved hans moralske tilstand og nevnte de "tøffe tidene" mesteren opplevde.[43] Han gjorde comeback i CRO Race den 27. september, for å forberede seg til Il Lombardia.[44][45] I Il Lombardia avsluttet han sesongen med en 16. plass.

Vingegaard i den gule trøya under Tour de France 2023

Vingegaard startet 2023-sesongen med etapperittet O Gran Camiño i Galicia, Spania. Han vant alle etappene, og dermed også sammenlagt, i tillegg til klatrekonkurransen.[46] Deretter deltok han i Paris–Nice, hvor han ble nummer tre sammenlagt bak Tadej Pogačar og David Gaudu, etter å ha tapt drøyt 40 sekunder til dem på etappe 4.[47]

Han vant deretter Tour of the Baskerland, og tok tre etappeseire samt poengklassifiseringen i prosessen.[48] Under Critérium du Dauphiné vant han to etapper og den generelle klassifiseringen med størst margin siden 1993.[49] [50] I forkant av Tour de France sto han igjen sammen med Pogačar som hovedfavorittene til å vinne rittet.

Vingegaard startet Tour de France sterkt, og tok over et minutt på Pogačar på etappe 5.[51] Pogačar vant neste etappe, og tok igjen 24 sekunder.[52] Etter etappe 9 ble forspranget redusert til 17 sekunder. På etappe 13 tapte Vingegaard enda mer tid, og forspranget var nede i 9 sekunder.

etappe 16, en 22 kilometer lang tempoetappe, slo Vingegaard Pogačar med over halvannet minutt.[53] På den påfølgende etappen kom han nesten 6 minutter foran Pogačar, og økte ledelsen til 7 minutter og 37 sekunder.[54] Han sikret dermed sin andre sammenlagtseier på rad.[55]

I Vuelta a España hadde Vingegaard delt lederskap med Primož Roglič. Som nylig vinner av Tour de France, gikk han inn i rittet som en av favorittene.[56] På tempoetappen på etappe 10 tapte han imidlertid omtrent ett minutt til Remco Evenepoel og Roglič. Han var over to minutter bak lagkamerat Sepp Kuss, som ledet i sammendraget. Vingegaard vant deretter etappe 13 og 16, og lå på andreplass med bare 8 sekunder til Kuss.[57][58]etappe 17 angrep Vingegaard og Roglič Kuss på vei opp rittets siste stigning, og høstet sterk kritikk for dette i etterkant.[59] Dagen etterpå jobbet Vingegaard som hjelperytter for Kuss.[60]

Han endte til slutt på andreplass sammenlagt, 17 sekunder bak Kuss, med Roglič på tredjeplass.[61] Team Jumbo-Visma tok dermed alle tre pallplassene i rittet.

I 2024 startet Vingegaard igjen sesongen med O Gran Camiño, hvor han vant sammenlagt, klatrekonkurransen og poengkonkurransen. Vingegaard vant alle etappene med unntak av den første.[62] I Tirreno-Adriatico vant han sammenlagt og klatrekonkurransen, samt etappeseier på 5. og 6. etappe.[63] I etterkant av rittet uttalte annenplasserte Juan Ayuso at Vingegaard var på et umenneskelig nivå.[64]

I Baskerland rundt veltet Vingegaard på 4. etappe, og måtte bryte. En rekke ryttere gikk i bakken, noe som resulterte i at løpet ble nøytralisert. Vingegaard pådro seg et brukket kragebein og flere ribbein, i tillegg til en punktert lunge, snoe som medførte sykehusinnleggelse.[65] Dette var hans første alvorlige ulykke siden han vant Tour de France i 2022. Flere andre ryttere pådro seg alvorlige skader, deriblant Primož Roglič, Remco Evenepoel og Jay Vine. Vingegaard fryktet selv han skulle dø som følge av velten, og vurderte å legge opp dersom han overlevde.[66]

86 dager etter velten sto han på startstreken til sitt fjerde Tour de France, der han vant 11. etappe.

Personlige liv

[rediger | rediger kilde]

Vingegaard er gift med Trine Marie Hansen.[67] Hun var lagets markedssjef da Vingegaard syklet for Team ColoQuick. Paret har en datter sammen.[68] [69]

Resultater i Grand Tours
Grand Tour 2019 2020 2021 2022 2023 2024
A pink jersey Giro d'Italia
A yellow jersey Tour de France 2 1 1
A red jersey Vuelta a España 46 2
Resultater i større ritt
Race 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Paris–Nice 3
Tirreno–Adriatico 2 1
Volta a Catalunya NH
Baskerland rundt 32 2 6 1 DNF
Tour de Romandie 72
Critérium du Dauphiné 51 2 1
Tour de Suisse NH
Konkurrerte ikke
NH Ikke holdt
DNF Ble ikke ferdig
DSQ Diskvalifisert
  • Årets danske sportsnavn : 2022
  • Vélo d'Or : 2023

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ProCyclingStats[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.teamjumbovisma.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dr.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ sport.tv2.dk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.bt.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.teamjumbovisma.com, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Jumbo-Visma». Union Cycliste Internationale. Arkivert fra originalen 2. januar 2021. Besøkt 2. januar 2021. 
  8. ^ Bøgh, Pernille Magaard (23. juli 2022). «De havde forudset det: Det står i hans blå bog, at han vil vinde Tour de France». B.T. (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  9. ^ Sørensen, Rolf (2022). Rolf Sørensen præsenterer Tour de France (dansk) (1. udgave utg.). Nivå: Helmin & Sorgenfri. ISBN 978-87-94190-07-7. 
  10. ^ Nielsen, Søren; Mølgaard, Simon (17. juli 2021). «Den nye Jonas Vingegaard kan gå tabt: Færre unge starter til cycling». TV2 Nord (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  11. ^ Iversen, Ole (25. februar 2021). «Thy-rytter vinder stor bjergetape og slår Tour-vinder». LigeHer.nu (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  12. ^ Roth, Christopher (11. juli 2022). «Jonas Vingegaard – hvem er han? Få svarene her». TV2 Sport (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  13. ^ Johannesen, Jesper (25. mai 2016). «19-årig talent til coloQuick-CULT». Feltet.dk (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  14. ^ Askholt, Anders (16. mai 2016). «Bekræftet: Vingegaard skifter til ColoQuick-CULT». Feltet.dk (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  15. ^ Josevski, Aleksandar; Jung, Niels Christian (24. desember 2017). «VIDEO Fisk og bjerge: Danmarks næste bjergrytter kommer fra Thy». DR (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  16. ^ James Hilsum, Benoit Vittek. «JONAS VINGEGAARD ON HIS FISH-RELATED JOBS THAT HELPED HIM PURSUE CYCLING AND TOUR DE FRANCE DREAM». Eurosport. Besøkt 27. juli 2022. 
  17. ^ Funder, Anders (17. juli 2021). «'Når Vingegaard mødte op, tænkte vi altid 'åh nej». Ekstra Bladet (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  18. ^ Roth, Christopher (11. juli 2022). «Jonas Vingegaard – hvem er han? Få svarene her». TV2 Sport (dansk). Besøkt 25. juli 2022. 
  19. ^ Mortensen, Jesper (8. mars 2018). «Brækkede lårbenet: Se Jonas kæmpe sig tilbage». TV MIDTVEST (dansk). Besøkt 27. juli 2022. 
  20. ^ Berna, Lorane (24. juli 2022). «Cyclisme : Jonas Vingegaard a fait ses armes sur le Tour du Loir-et-Cher». La Nouvelle Republique (fransk). Besøkt 27. juli 2022. 
  21. ^ Glud, Rasmus Elmdal (3. november 2020). «Rekord fik giganter til at forelske sig i dansker – TV 2». TV2 Sport (dansk). Besøkt 27. juli 2022. 
  22. ^ Asferg, Mikkel (26. juli 2018). «Dansk talent med særligt hjerte sprænger testrekorder – TV 2». TV2 Sport (dansk). 
  23. ^ Long, Jonny. «Tom Dumoulin will miss Tour de France as Jonas Vingegaard named as replacement». Besøkt 26. april 2021. 
  24. ^ Benson, Daniel. «Tour de France: Primož Roglič crashes with team boss stating his leader was 'bumped and sent flying'». Besøkt 28. juni 2021. 
  25. ^ Ryan, Barry. «Tour de France: Pogačar smashes stage 5 time trial». Besøkt 30. juni 2021. 
  26. ^ Fletcher, Patrick. «Tour de France: Tadej Pogačar crushes rivals on mountainous stage 8». Besøkt 3. juli 2021. 
  27. ^ Windsor, Richard. «Wout van Aert solos over Mont Ventoux to win Tour de France 2021 stage 11». Besøkt 7. juli 2021. 
  28. ^ Windsor, Richard. «Tadej Pogačar takes a step closer to Tour de France 2021 victory with stage 17 win». Besøkt 14. juli 2021. 
  29. ^ Benson, Daniel. «Tour de France: Pogačar takes final mountain stage at Luz Ardiden». Besøkt 15. juli 2021. 
  30. ^ Windsor, Richard. «Tadej Pogačar sets up Tour de France 2021 victory as Wout van Aert wins stage 20 time trial». Besøkt 17. juli 2021. 
  31. ^ «Jonas Vingegaard From Fish Factory to Tour de France Podium». 
  32. ^ Staff Writer. «JONAS VINGEGAARD TAKES QUEEN STAGE WIN AS PRIMOZ ROGLIC SECURES CRITERIUM DU DAUPHINE GLORY». Eurosport. Besøkt 13. juli 2022. 
  33. ^ Editorial, Staff. «Chaos for Jumbo-Visma as Vingegaard switches bike». NBC Sports. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 13. juli 2022. 
  34. ^ Publishing, McGann. «TDF 2022 Stage 11». bikeraceinfo.com. Besøkt 14. juli 2022. 
  35. ^ Ryan, Barry. «Vingegaard now the problem for Pogacar at the Tour de France». Besøkt 17. juli 2022. 
  36. ^ Mustapha, Ibrahim. «JUMBO-VISMA DOUBLE BLOW AS STEVEN KRUIJSWIJK OUT OF TOUR DE FRANCE WITH HORROR INJURY AS JONAS VINGEGAARD ALSO CRASHES». Eurosport. Besøkt 18. juli 2022. 
  37. ^ Hood, Andrew. «Tour de France: Tadej Pogačar crashes on descent and Jonas Vingegaard waits: 'We respect each other a lot':Rather than keep pressing the action, the yellow jersey soft-pedaled until his direct GC rival was able to regain contact.». Velo News by Outside Magazine. Besøkt 22. juli 2022. 
  38. ^ Ryan, Barry. «Van Aert ends Pogacar's Tour de France hopes with decisive turn on Hautacam». Besøkt 22. juli 2022. 
  39. ^ Whittle, Jeremy. «Vingegaard breaks Pogacar to win stage and all but seal Tour de France glory». Besøkt 22. juli 2022. 
  40. ^ Weislo, Laura. «Geschke breaks down in tears after losing Tour de France polka dot jersey». Cycling News. Besøkt 22. juli 2022. 
  41. ^ Frese, Christian (23. juli 2023). «Hurtigste Tour-rytter nogensinde: Vingegaard bliver historisk». Feltet (dansk). Besøkt 20. september 2023. 
  42. ^ «Tour de France 2022 Stage 21 results». www.procyclingstats.com. Besøkt 25. april 2024. 
  43. ^ «Jonas Vingegaard Having 'Tough Time' after Tour de France Triumph». Besøkt 4. september 2022. 
  44. ^ «Vingegaard treft met CRO Race mooie voorbereidingskoers voor Lombardije». Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 28. september 2022. 
  45. ^ «Jonas Vingegaard headlines the strongest CRO Race yet». Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 28. september 2022. 
  46. ^ «Jonas Vingegaard completes Gran Camiño sweep with time trial victory». Future plc. Besøkt 27. februar 2023. 
  47. ^ Fletcher, Patrick. «Paris-Nice: Tadej Pogacar climbs to victory on stage 4». Future plc. Besøkt 8. mars 2023. 
  48. ^ Fletcher, Patrick. «Jonas Vingegaard seals Itzulia Basque Country title with rampaging third stage win». Future plc. 
  49. ^ Becket, Adam (11. juni 2023). «Roll on the Tour de France: Jonas Vingegaard ready after dominant Critérium du Dauphiné win». Cycling Weekly. Besøkt 19. juni 2023. 
  50. ^ Fletcher, Patrick. «Critérium du Dauphiné: Jonas Vingegaard seals overall title as Giulio Ciccone wins final stage». CyclingNews. Besøkt 11. juni 2023. 
  51. ^ Ryan, Barry. «Tour de France: Jai Hindley wins stage 5 as Vingegaard drops Pogacar in Pyrenees». Besøkt 5. juli 2023. 
  52. ^ «Tour de France: Tadej Pogacar beats Jonas Vingegaard to win stage six after thrilling finale». 
  53. ^ Farrand, Stephen. «Tour de France: Vingegaard removes all doubt, crushes Pogacar in stage 16 time trial». Besøkt 18. juli 2023. 
  54. ^ Ostanek, Daniel. «Tour de France: Vingegaard dashes Pogacar's GC hopes on stage 17 across Col de la Loze». Besøkt 19. juli 2023. 
  55. ^ «Vingegaard completes second Tour de France win as Meeus takes final stage». Besøkt 24. juli 2023. 
  56. ^ Strickson, Will (23. august 2023). «Who are the favourites for the 2023 Vuelta a España?». Cyclist (engelsk). Besøkt 1. mai 2024. 
  57. ^ Stuart, Peter. «Vuelta a España stage 13: Vingegaard flies to victory on Col du Tourmalet». CyclingNews. Besøkt 8. september 2023. 
  58. ^ Moultrie, James. «Vuelta a España: Vingegaard attacks to win stage 16 in uphill finish to Bejes». CyclingNews. Besøkt 12. september 2023. 
  59. ^ Opheim, Oliver (14. september 2023). «Reagerer på bildene: – Respektløst!». TV 2. Besøkt 1. mai 2024. 
  60. ^ Weislo, Laura (14. september 2023). «Roglic, Vingegaard prepared to support Kuss in final Vuelta a España stages». cyclingnews.com (engelsk). Besøkt 1. mai 2024. 
  61. ^ Lamoureux, Lyne. «Sepp Kuss wins 2023 Vuelta a España». CyclingNews. Besøkt 17. september 2023. 
  62. ^ «Vingegaard dominates O Gran Camiño with final stage victory». Future plc. Besøkt 26. februar 2024. 
  63. ^ «Vingegaard clinches Tirreno-Adriatico with stage 6 victory». Besøkt 10. mars 2024. 
  64. ^ «"I'm the first human in this race," runner-up Juan Ayuso on Vingegaard's domination». Future plc. Besøkt 10. mars 2024. 
  65. ^ «Jonas Vingegaard conscious and in hospital after major Itzulia Basque Country crash». Future plc. Besøkt 4. april 2024. 
  66. ^ NTB (8. juli 2024). «Vingegaard om den dramatiske ulykken i Baskerland rundt: – Trodde jeg skulle dø». VG (norsk). Besøkt 10. juli 2024. 
  67. ^ Juhl, Martin (24. juli 2022). «Det var jo lidt bemærkelsesværdigt, at der var en, der cyklede så meget, som han gjorde». Politiken (dansk). Besøkt 27. juli 2022. 
  68. ^ Bøgh, Pernille Magaard; Vendelbjerg, Rasmus Rask (28. juli 2021). «Danmarks nye stjerne scorede chefen: 'Han var alt for ung'». B.T. (dansk). Besøkt 27. juli 2022. 
  69. ^ Bøgh, Pernille Magaard (6. juni 2022). «Trine om Jonas Vingegaards udvikling: Jeg får meget mere modspil nu». B.T. (dansk). Besøkt 27. juli 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]