Boeing X-37

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boeing X-37
Boeing X-37
Kunstnerisk fremstilling av X-37 i rommet
Informasjon
Rolle Eksperimentfly
Produsent Boeing
Første flyvning 7. april 2006
Status Pågår
Brukes av NASA,DARPA, USAF
Antall produsert 2
Videreutviklet til Boeing X-40

Boeing X-37 er et eksperimentelt romfly bygd på oppdrag fra NASA. Det er et gjenbrukbart, ubemannet romfartøy med lasterom. Programmet ble i 2004 overtatt av forsvarsdepartementet. 22. april 2010 foretok romflyet sin første flyvning.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

X-37B under bakketesting ved Vandenberg Air Force Base i 2007
Foto: USAF

I august 1998 annonserte NASA at de ønsket forslag fra USAs flyfabrikanter for programmet «Future-X», som skulle utvikle en erstatning for USAs aldrende romferger. I desember 1998 ble Boeing plukket ut for videre forhandlinger som i juli 1999 resulterte i en fireårs kontrakt om å utvikle et eksperimentelt romfly kalt X-37. Kontrakten hadde en verdi på 173 millioner USD, og inkluderte en avtale om å dele kostnadene 50/50 mellom Boeing og NASA. I mai 2000 var flyvåpenet ferdig med testingen av sin X-40A (som også ble bygd av Boeing), og overførte den til NASA sammen med 16 millioner USD i bidrag til X-37-prosjektet. X-37 er egentlig en motorisert 120% oppskalert versjon av X-40, og X-40A gjennomførte 7 testflyvninger som ga verdifulle innflyvnings- og landings-data for X-37-prosjektet.

I 2001 trakk flyvåpenet seg fra prosjektet, og i 2004 annonserte NASA at X-37 ikke lenger hadde noen plass i fremtidsplanene deres. I mellomtiden hadde prosjektet blitt utvidet til 2 fartøyer, et for testing i atmosfæren: X-37A ALTV (Approach and Landing Test Vehicle), og et for testing i rommet: X-37B OTV (Orbital Test Vehicle). I september 2004 ble styringen av prosjektet overført til forsvarsdepartementets forskningsavdeling DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). I 2006 kunngjorde flyvåpenet at de ville fortsette utviklingen av X-37B OTV, og på det tidspunktet var første oppskytning planlagt med en Atlas 5-rakett i 2008. Flyvåpenets avdeling Air Force Rapid Capabilities Office tok samtidig over prosjektstyringen.[2]

Forberedelsene til de første testene av X-37A begynte i 2005, og 7. april 2006 ble jomfruturen gjennomført med hjelp fra SpaceShipOnes moderfly «White Knight». X-37A ble sluppet i en høyde på 11 278 meter (37 000 fot) og gjennomførte en selvstyrt glideflukt og landing. Landingen gikk fint, men flyet rakk ikke å stoppe før enden av rullebanen, noe som resulterte i et skadet nesehjul, ifølge DARPA-talsmann Jan Walker.[3]

I følge flyvåpenet skal X-37B OTV-programmet fokusere på eksperimenter, konseptutvikling, og risiko-reduksjon for gjenbrukbare romfartøy.[2] Etter pressemeldingen i september 2006, er lite eller ingen informasjon angående prosjektets status og fremdrift vært gjort tilgjengelig fra flyvåpenets og Boeings side. Associated Press (AP) meldte 4. april 2010 at X-37B skal skytes opp fra Cape Canaveral 19. april.[4]

Formål[rediger | rediger kilde]

X-37 er det tredje X-flyet som utforsker avanserte gjenbrukbare romfartøyer. De to første, X-33 og X-34, var designet for å teste ut nye teknologier ved lavere høyder og hastigheter, mens X-37 skulle bli det første til å testes i rommet, og i tilbakevendingsfasen. Etter at NASA trakk seg fra prosjektet og DARPA tok over, er målene noe mer uklare, men hovedmålet er fremdeles at X-37B skal i jordbane og tilbake igjen på egenhånd, samtidig som nye teknologier skal testes ut.

Design[rediger | rediger kilde]

X-37 var opprinnelig designet for å bli fraktet til rommet i romfergens lasterom, og dette dikterte utformingen og de fysiske målene. X-37 har et avansert varmeskjold-system basert på nye materialer, helt ulikt romfergens system. Det er bygd av lettvekts komposittmateriale og er utstyrt med et avansert navigasjons- og kontrollsystem. Fartøyet er designet for å kunne oppholde seg i rommet 21 dager sammenhengende. Landingsunderstellet er tre-punkts, og består av innfellbare gummihjul. X-37 er utstyrt med et lasterom som er 2,13 meter langt og 1,22 meter i diameter.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Kunstnerisk fremstilling av X-37 i romfergens lasterom

NB: Forskjellige kilder oppgir varierende tall, så spesifikasjonene oppgitt her kan være unøyaktige eller foreldede.

Dimensjoner

  • Mannskap: Ubemannet
  • Lengde: 8,37 m
  • Høyde: 2,76 m
  • Vingespenn: 4,57 m
  • Startvekt: 5 000 kg
  • Lasterom: 2,13 m langt, 1,22 m i diameter

Ytelse

  • Motor: AR-2/3
  • Drivstoff: Hydrogenperoksid og JP-8 (parafin brukt av jetfly)
  • Skyvekraft:
  • Toppfart: Mach 25+
  • Maks operasjonshøyde: Jordbane

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]