Lockheed X-7
| Lockheed X-7 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Eksperimentfly | ||
| Produsent | Lockheed Missiles & Space Co. | ||
| Første flyvning | 26. april 1951 | ||
| Utfaset | 20. juli 1960 | ||
| Status | 8 bevart | ||
| Brukt av | USAF og USN | ||
| Antall produsert | 61 | ||
Lockheed X-7 var et amerikansk ubemannet eksperimentfly.
Historie[rediger | rediger kilde]
X-7 var designet for å teste ut høyhastighets ramjet-motorer for USAs forsvar. Den første flyvningen fant sted ved Holloman Air Force Base 26. april 1951 med en 20-tommers Wright Aeronautical ramjet. X-7 hadde ingen stabilitetsproblemer, og ble en arbeidshest i utviklingen av ramjet-prinsippet. De 130 testflyvningene strakk seg over et tidsrom på 9 år, og en mengde testdata ble generert. Den høyeste flyvningen var på 106 000 fot.
I alt 8 X-7 og XQ-5 er bevart. De står utstilt i Sunnyvale, White Sands Missile Range, Holloman Air Force Base i New Mexico, ved Planes of Fame Museum i Chino, California, og ved National Air Force Museum i Dayton, Ohio.
Formål[rediger | rediger kilde]
Hovedformålet med X-7 var å teste ut ulike ramjet-motorer. I tillegg ble forskjellige drivstofftyper og tilsetninger utprøvd, som for eksempel bor-basert drivstoff. Den høyeste hastigheten X-7 ble oppnådd 17. april 1958, og var Mach 4,31 (4 630 km/t). Dette var hastighetsrekord for motorer som forbrenner luft, en rekord som står den dag i dag. Varmebelastningen denne hastigheten medførte, gjorde at konstruksjonen ble så svekket at flyet brøt sammen i luften.
Design[rediger | rediger kilde]
Det var i alt fire forskjellige hovedvarianter, og alle hadde rakettmotor for å bringe X-7 opp i tilstrekkelig hastighet for at ramjet-motoren skulle virke. Kroppen var bygd av stål, og designet for hastigheter opp til Mach 3. X-7 greide imidlertid langt høyere hastigheter, noe som medførte problemer på grunn av friksjonsvarme. Et Boeing B-29 Superfortress, og senere et Boeing B-50 Superfortress ble brukt for å gi X-7 starthøyde og fart. Deretter startet en faststoff rakettmotor som akselererte den opp til nødvendig hastighet for at ramjet-motoren kunne virke. Etter endt flyvning dalte X-7 ned i en fallskjerm med nesespydet først. Dette nesespydet hindret ødeleggelse av motorene, og gjorde at flyet kunne gjenbrukes.
Varianter[rediger | rediger kilde]
- X-7A-1 var optimalisert for å teste ramjet-motorer med diameter 20-28 tommer.
- X-7A-3 kunne ta større motorer
- X-7B som stort sett var identisk med X-7A-3, men var designet for å teste kommunikasjonsutstyr
- XQ-5 som var en høyhastighets mål-drone for bruk i store høyder