Atlas (rakett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den amerikanske raketten Atlas ble først skutt opp i 17. desember 1953.[1] Den originale Atlas-raketten ble designet sent på 1950-tallet. Den benyttet flytende drivstoff (LOX og RP-1) i tre motorer konfigurert i en uvanlig "1.5-trinn"- eller "parallell-trinn"-design. To av tre motorer ble kastet under oppstigning, mens drivstofftanker og annet strukturelt utstyr ble beholdt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Romfart[rediger | rediger kilde]

En Atlas-rakett skyter opp sjimpansen Enos i november 1961

Omtrent 350 av den originale raketten ble bygd. Mange av disse ble konvertert til bruk i romfart etter å ha blitt utfaset fra militært bruk.

Tidlige Atlas-raketter var også spesifikt bygd for ikke-militær bruk. 1. desember 1958 ble en Atlas brukt til å skyte opp Signal Communication by Orbiting Relay Equipment, SCORE-satellitten, som var "den første prototypen på en kommunikasjons-satellitt og den første testen på praktisk bruk av satellitter.[2][3]

Mercury-programmet[rediger | rediger kilde]

Atlas ble også brukt i flere ferder, både bemannede og ubemannede, i det amerikanske Mercury-programmet:

Agena[rediger | rediger kilde]

I 1960 ble Agena brukt ofte på Atlas-raketter. Det amerikanske luftvåpenet brukte de til å skyte opp SIGINT-satellitter.[4] NASA benyttet dette i Ranger-programmet for å få de første nærbildene av Månen og til oppskytingen av Mariner 2, det første romfartøyet som fløy forbi en annen planet.

Centaur[rediger | rediger kilde]

Fra og med 1963 brukte NASA Centaur-raketten som øverste trinn på dusinvise Atlas-oppskytinger. NASA sendte Surveryor-sonder til Månen og mesteparten av romsondene i Mariner-programmet til Mars med Atlas-Centaur-raketter.

Senere utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rusty Barton. Atlas ICBM Chronology. Arkivert fra originalen 5. juli 2005.
  2. ^ Project SCORE. Patterson Army Health Clinic.
  3. ^ SCORE (Signal Communication by Orbiting Relay Equipment). GlobalSecurity.org.
  4. ^ Mark Wade. Atlas/Agena D SLV-3A.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]