Hopp til innhold

Piasecki X-49

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piasecki X-49
X-49A
Informasjon
RolleEksperimentfly
ProdusentPiasecki Aircraft Corporation
Første flyvning29. juni 2007
StatusPågår
Brukt avUSN
Antall produsert1

Piasecki X-49 «Speedhawk» er et eksperimentelt helikopter bygd av Piasecki Aircraft Corporation for USAs marine, og senere for USAs hær.

USAs marine tegnet 28. september 2000 en fireårskontrakt med Piasecki Aircraft Corporation om å designe, bygge og testfly et eksperimentelt helikopter med vektorstyrt dysepropell (VTDP – Vectored Thrust Ducted Propeller) i stedet for konvensjonell halerotor. Kontrakten var verdt 26,1 millioner USD, og var et resultat av vellykkede bakketester med en vektorstyrt dysepropell-enhet kalt AH-1Z. 23. mai 2003 ble prosjektet tildelt betegnelsen X-49.[1] I 2004 ble ansvaret for prosjektstyringen overtatt av USAs hær ved forskningsavdelingen Aviation Applied Technology Directorate, og de årlige bevilgningene ble samtidig redusert.

Testprogrammet består av to faser. Fase 1 består av innledende tester for å avgjøre helikopterets generelle karakteristikker. Fase 2 skal etter planen innledes med at helikopteret bygges om med en ekstra motor, mer strømlinjeformet skrog, og innfellbare landingshjul.

X-49A gjennomførte en 15-minutters jomfrutur 29. juni 2007. I februar 2008 kunngjorde Piasecki at de innledende testene i fase 1 var fullført.[2] Alle testflyvningene frem til august 2008 har foregått ved New Castle County Airport ved Wilmington i Delaware.

X-49 skal først utforske manøvreringsdyktigheten, stabiliteten, rekkevidden og toppfarten til et helikopter med verktorstyrt dysepropell i stedet for konvensjonell halerotor. Hvis dette konseptet viser seg overlegent eksisterende løsninger, kan det bli aktuelt å oppgradere de eksisterende Black Hawk og Seahawk-helikoptrene.

X-49 er et ombygd Sikorsky SH-60F Seahawk helikopter. Halerotoren er erstattet av en dysepropell med kontrollflater bak propellen for å styre luftstrømmen i ønsket retning. Dysepropellen gir samtidig fremdrift, noe som gjør at helikopteret slipper å tilte nesen ned for at rotorene skal gi fremdrift. I tillegg er det montert små vinger på skroget som gir ekstra aerodynamisk løft. Disse vingene kommer fra et Aerostar FJ-100 VLJ, og er utstyrt med kontrollflater som kombinerer flaps- og balanseror-funksjon, kalt flaperon. Dysepropell-enheten er for en stor del konstruert av komposittmaterialer, og veier ikke stort mer enn halerotor-systemet den erstatter.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: 2
  • Lengde: ukjent
  • Høyde: ukjent
  • Vekt: ukjent kg
  • Vingespenn: ukjent m
  • Rotordiameter: ukjent m

Ytelse

  • Motor: 2 stk General Electric T700-701C turbinmotorer, 2 100 hk totalt
  • Toppfart: 370 km/t
  • Maks oppnådd operasjonshøyde: 3 050 m (10 000 fot)
  • Rekkevidde: ukjent

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata