General Dynamics X-62

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
General Dynamics X-62
NF-16D VISTA becomes X-62A.jpg
NF-16D (før flyet fikk betegnelsen X-62)
Informasjon
RolleEksperimentfly
ProdusentGeneral Dynamics
Første flyvning9. april 1992
StatusOperativt (per 2022)
Brukt avUnited States Air Force Test Pilot School

General Dynamics X-62 VISTA (Variable In-flight Simulator Test Aircraft) er et jetdrevet toseters øvings- og testfly brukt av USAs flyvåpens testpilot­skole. Flyet er et kraftig modifisert F-16D, og ble tatt i bruk i april 1992 under betegnelse NF-16D VISTA. 14. juni 2021 ble flyet tildelt betegnelsen X-62.

Historie[rediger | rediger kilde]

NF-16D MATV (med vektorstyrt jetdyse) i 1994

I 1992 ble flyet ombygd av Calspan og gitt betegnelsen NF-16D VISTA. De første prøveflyvningene ble foretatt samme år. I 1993 ble VISTA-systemet fjernet, og systemer for å teste vektorstyring av jetdysen (Axisymmetric Vectoring Exhaust Nozzle eller AVEN) ble montert. Flyet fløy i denne rollen under betegnelsen NF-16D MATV (Multi-Axis Thrust-Vectoring) fram til slutten av 1994. Da ble AVEN-systemet fjernet, og flyet ble modifisert tilbake til VISTA-konfigurasjon. Siden 2001 har flyet vært brukt av luftforsvarets testpilot-skole ved Edwards Air Force Base i California. I 2021 besluttet AFRLs avdeling Strategic Development Planning and Experimentation office å investere 15 millioner dollar i oppgradering av flyet.

Flyet driftes og vedlikeholdes i et partnerskap med Calspan [1] og Lockheed Martin.

Formål[rediger | rediger kilde]

NF-16D på bakken i 2019

X-62 skal brukes til å simulere manøvreringsegenskaper hos ulike flytyper - både eksisterende og fly som er på tegnebrettet. Flyet får - i tillegg til et helt nyutviklet VISTA-system - det nye programvaresystemet SACS (System for Autonomous Control of Simulation). VISTA og SACS vil sammen gjøre det mulig å teste ulike autonome styresystemer på en kostnadseffektiv måte. Siden X-62 er bemannet, kan piloten gripe inn og overta kontrollen om det autonome styresystemet som testes er feiljustert eller feilprogrammert. Dette gjør at utviklerne av de autonome systemene kan tøye grensene mer - og dermed potensielt gjøre raskere fremskritt.

USAs ulike militære forskningsavdelinger har forskjellige prosjekter som arbeider med å utvikle autonome ubemannede kampfly, som for eksempel DARPAs Air Combat Evolution [2] og Air Force Research Laboratorys Skyborg [3]. Begge disse prosjektene vil kunne ha nytte av X-62s fleksibilitet når det gjelder å teste autonome systemer på høyst ulike (simulerte) fly-karakteristikker.

X-62 er i tillegg fortsatt ment å skulle fungere som skolefly for elever ved luftforsvarets testpilot-skole.

Design[rediger | rediger kilde]

NF-16D i 2019
NF-16D klar for avgang

X-62 er i utgangspunktet et standard toseters F-16D, block 30 bygd av General Dynamics. Flyets kontrollsystemer er hel-elektrisk (fly-by-wire) med styrestikken plassert ved siden av piloten. I 1992 ble flyet kraftig modifisert og fikk betegnelsen NF-16D for å indikere at modifikasjonene var av en permanent art. I forbindelse med VISTA-systemet ble det montert en ekstra stikke midt i den fremre cockpiten (foran piloten der stikken tradisjonelt har vært plassert). Denne stikken brukes under simulering av andre flytyper, og den har hydrauliske aktuatorer som gir piloten mekanisk tilbakemelding under flyvning. Flyets kontrollsystemer og instrumentering kan programmeres for å simulere mange forskjellige flytyper og aerodynamiske egenskaper. VISTA-systemet bruker 3 robuste datamaskiner som jobber parallellt med flyets originale datamaskiner. Piloten foran flyr med simulerte egenskaper, mens piloten i baksetet fungerer som en sikringspilot som kan overta og styre flyet i normal F-16-modus dersom noe går galt.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: 2
  • Lengde: 14,8 m
  • Høyde: 4,77 m
  • Vingespenn: 9,8 m
  • Tørrvekt: 8 270 kg
  • Maksimal startvekt: 19 180 kg

Ytelse

  • Motor: General Electric F110-GE-100 turbofan med etterbrenner
  • Skyvekraft: 125 kN
  • Toppfart: 2 170 km/t
  • Maks operasjonshøyde: 50 000 fot
  • Aksjonsradius: 5 140 km

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Calspan: Capable Airborne Testbeds Besøkt 31. august 2022
  2. ^ DARPA: Air Combat Evolution (ACE) Besøkt 31. august 2022
  3. ^ Air Force Research Laboratory: Skyborg Besøkt 31. august 2022

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]