Hopp til innhold

Lockheed Martin X-59

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lockheed Martin X-59
Datagenerert bilde av X-59
Informasjon
RolleEksperimentfly
ProdusentLockheed Martin
Første flyvning2025 (planlagt)
StatusUnder testing (2024)
Brukt avNASA
Antall produsert1

Lockheed Martin X-59 «QueSST» er et amerikansk eksperimentelt fly bygd av Lockheed Martin Skunk Works for NASA. «QueSST» er forkortelse for Quiet SuperSonic Technology, og prosjektets formål er å utvikle teknologi som reduserer sjokkbølgene ved overlydsflyvninger. X-59 vil bli NASAs første bemannede eksperimentfly på flere tiår. Flyet skal etter planen overleveres NASAs Armstrong Flight Research Center i California i løpet av 2025.

X-59 utenfor hangaren i desember 2023

I februar 2016 fikk Lockheed Martin i oppdrag av NASA å utforme et utkast for flykonseptet Low-Boom Flight Demonstrator (LBFD). 2. april 2018 ble Lockheed Martin valgt for å konstruere, bygge og gjennomføre innledende testflyvninger av X-59. I juni 2018 ble prosjektet tildelt betegnelsen X-59 [1] I desember 2019 fikk prosjektet klarsignal til å gå i gang med byggingen og integreringen av systemene. Etter planen skulle oppstart av testflyvningene skje i 2021, men per november 2024 er jomfruturen antatt å foregå i løpet av 2025.[2] Kontrakten for prosjektet er verdsatt til 247,5 millioner dollar.

X-59 skal redusere styrken på lydmursmellet fra sjokkbølgene til et lydnivå på 75 desibel - eller omtrent smellet fra en bildør som lukkes. Hensikten er å bane vei for kommersielle overlydsfly som kan fly over bebodde områder. Testflyvningene i overlydsfart skal gjennomføres over utvalgte bebodde områder i USA, og samle data og tilbakemeldinger fra beboere i disse områdene. Disse dataene vil bli overlevert USAs og andre lands luftfartsmyndigheter for at de eventuelt skal kunne utforme eller endre regelverk for kommersielle overlydsflyvninger.

Prosjektets organisering

[rediger | rediger kilde]
Prosjektets logo

X-59 er underlagt to av NASAs forskningsprogrammer for luftfart: Advanced Air Vehicles Program og Integrated Aviation Systems Program. Prosjektet blir ledet av en gruppe med medlemmer fra alle de fire NASA-forskningssentrene: Langley Research Center i Virginia, Glenn Research Center i Cleveland samt Ames Research Center og Armstrong Flight Research Center som begge ligger i California. Alle de fire forskningsentrene vil også være involvert i prosjektet med hver sine del-oppgaver.

Prosjektet er delt inn i tre faser. Fase 1 er bygging og innledende tester av flyet. Når flyet er godkjent og blir overlevert NASA, går prosjektet over i fase 2. I fase 2 skal NASA gjennomføre testflyvninger over Edwards Air Force Base for å forsikre seg om at flyet er trygt og pålitelig med tanke på å fly over bebodde områder. Fase 3 omfatter overlydsflyvninger over 4 til 6 byer i USA med tilhørende data-innsamling og respons fra beboere. Flyvningene i fase 3 vil foregå fra Armstrong Flight Reasearch Center.

Flyets utforming er en nøkkelfaktor med tanke på å redusere styrken i lydmur-smellet. Vingene og halefinnen er bakoversvøpte, og nesen på flyet er lang og spiss. En konsekvens av flyets langstrakte front er at det ikke har frontvindu. Istedet skal en 4K skjerm inni førerkabinen vise sanntidsbilder fra to utvendige kameraer. Systemet heter eXternal Visibility System (XVS), og skal kunne gi piloten uhindret sikt fremover. [3] Jetmotoren skal monteres oppå flyet. Canardvingenes unike plassering har til hensikt å «spre» sjokkbølgene - for på den måten å redusere intensiteten når de når bakken.

Flyet bygges ved Lockheed Martins Skunk Works i Palmdale, California.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Målsatt skisse av X-59
  • Mannskap: 1
  • Toppfart: 1 590 km/t (mach 1,5)
  • Marsjhastighet: 1 510 km/t (mach 1,42)
  • Marsjhøyde: 16 764 m (55 000 fot)
  • Motor: Én General Electric F414-GE-100 jetmotor

Dimensjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Lengde: 29,3 m (96 fot)
  • Vingespenn: 9 m (29,5 fot)
  • Høyde: 4,3 m (14 fot)

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]