Betzy Kjelsberg
| Betzy Kjelsberg | |||
|---|---|---|---|
 Betzy Kjelsberg fotografert i 1935. Hun bærer ordenstegn for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.[1] | |||
| Født | 1. nov. 1866[2][3] Svelvik | ||
| Død | 3. okt. 1950[2][3] (83 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, stemmerettsforkjemper | ||
| Parti | Venstre Avholdspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[4] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1916) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1935) | ||
Betzy Aleksandra Kjelsberg (født Børresen 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950) var en norsk politiker (Avholdspartiet, Venstre), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør i perioden 1910–1936 og forkjemper for kvinnesaken. Hun kjempet frem Fabrikktilsynsloven av 1892.
Familieliv
Hun hadde norsk far og skotsk mor. Faren døde da Betzy var barn, og moren Jessie Børresen tok med seg datteren fra Svelvik til Drammen, hvor hun startet pensjonatvirksomhet. Etter noen år giftet moren seg på nytt. Betzys stefar var kjøpmann og ville prøve å etablere seg i Kristiania. Familien bosatte seg på Grønland i nærheten av stefarens nye butikk. Betzy fikk begynne å lese til examen artium, men avbrøt utdannelsen da hun i 1885 ble gift med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg. Sammen flyttet de til Drammen, der Betzy Kjelsberg visstnok var byens første kvinnelige syklist. Paret fikk seks barn. Betzy Kjelsberg er oldemor til den nåværende FrP-politikeren Siv Jensen og Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge.
Karriere og politisk virksomhet
Høsten 1883 begynte Betzy Børresen på et privat kurs hos løytnant Michael Hald for å lese til examen artium. Hald var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet opp denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn Marie Holst hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Betzy ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet.[5] I 1883 opprettet hun og medelevene diskusjonsforeningen Skuld, som snart fikk en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant Cecilie Thoresen som i 1882 hadde blitt Norges første kvinnelige student.[5]
I 1885 flyttet hun til Drammen, og fikk sitt første barn i 1886. Hun begynte tidlig å engasjere seg for å skape endringer i byen. Hun dannet Kvinnelig Handelsstands forening (1894), Drammen Kvinnesaksforening (1896), dens husmorskole (1899), Drammens Sanitetsforening (1899) og Drammen Kvinneråd (1903). I 1905 ble hun innvalgt i kommunestyret for Avholdspartiet. Nasjonalt sett var hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904), også som leder. I 1909 ble hun en av de fem første kvinnene i Norge med tittelen fabrikkinspektør, med arbeidstittel inspektrise. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.
For Venstre var hun, som det første kvinnelige medlem, med i sentralstyret mellom 1926 og 1938. Kjelsberg-biograf Magnhild Folkvord hevder mange hadde ventet at hun skulle bli sosialminister i Johan Ludwig Mowinckels regjering i 1928. Kjelsberg kritiserte partilederen offentlig for å ikke inkludere kvinner i regjeringen. [6]
Utmerkelser og æresbevisninger
Kjelsberg ble 30. januar 1935 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig virksomhet».[7] I 1916 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.[8]
Bøker om Betzy Kjelsberg
Forfatteren Frid Ingulstad ga i 2015 ut en biografi om Betzy Kjelsberg på Cappelen Damm forlag. Ingulstad skrev i forordet til boken Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne at hennes interesse for Kjelsberg ble vekket da hun gjorde research til en romanserie om fabrikkarbeiderne ved Akerselven[1].
Magnhild Folkvord ga i 2016 ut biografien Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar på Samlaget forlag.[9]
Til minne om Betzy Kjelsberg
På 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel i 1956 ble det avduket et minnesmerke av billedhuggeren Maja Refsum ved Akerselva.[10] Betzy Kjelsberg ble hedret på frimerke i 1993 og har flere veier oppkalt etter seg. Den ene veien er i Stavanger, Betzy Kjelsbergs gate og den andre i Oslo, Betzy Kjelsbergs vei, vedtatt av Oslo bystyre 29. april 1959, og den tredje og siste ved samme navn på Åssiden i Drammen. Betzy Krisesenter ble i 1980 etablert i Drammen.
Referanser
- ^ «DigitaltMuseum: portrett, kvinne, kvinnesaksforkjemper, ...». DigitaltMuseum. Besøkt 20. februar 2012.
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Betzy Alexandra Kjelsberg, Norsk biografisk leksikon ID Betzy_Kjelsberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p34w5k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3.
- ^ Dagsavisen: Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør - 27. februar 2016]
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 463.
- ^ «Betzy Kjelsberg», kongehuset.no.
- ^ Samlaget. «Betzy Kjelsberg». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 11. mars 2017.
- ^ Skulptur på fredag – Kulturetaten i Oslo kommune 8. april 2011
Litteratur
- Frid Ingulstad (2015). Betzy - Fortellingen om en norsk foregangskvinne. [Oslo]: Cappelen Damm.
- Magnhild Folkvord (2016). Betzy Kjelsberg - Feminist og brubyggjar. [Oslo]: Samlaget. Arkivert fra originalen 3. mars 2016.
Eksterne lenker
- Om Betzy Kjelsberg fra Norsk biografisk leksikon, 2. utg.
- stemmerett.no om Betzy Kjelsberg
- Fotografi av Betsy Kjelsberg som «fabrikkinspektrise», Oslo museum
- Portrett av Betsy Kjelsberg med Kongens fortjenstmedalje og St. Olavs Orden, 1935, Oslo museum
- Politiske taler av Betzy Kjelsberg, virksommeord.uib.no