Alessandro Volta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alessandro Volta

Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio Volta (født 18. februar 1745 i Camnago i Italia, død 5. mars 1827 i Como) var en italiensk vitenskapsmann, kjent for å ha utviklet det første elektriske batteriet, voltasøylen. Han oppdaget også gassen metan.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alessandro Volta var sønn av en velstående familie i Como i det den gang habsburgske Nord-Italia. Han av en av ni barn, Av dem ble fem – så som også enkelte onkler – katolske prester. Faren selv hadde i lang tid vært novise hos jesuittene.

Voltas foreldre, Filippo Volta og Maria Maddalena dei Conti Inzaghi, hadde forestilt seg at sønnen skulle ha en annen karrierevei enn den det ble. De sendte ham til en av jesuittenes skole 1758-1760 for at han der skulle forberedes på en juristutdannelse.

Ved selvsrudium beskjeftiget Alessandro seg me bøker om elektrisitet (Pieter van Musschenbroek, Jean-Antoine Nollet, Giambatista Beccaria) og korresponderte med ledende lærde. Beccaria, som var fysikkprofessor i Torino, rådet ham til å konsentrere seg om eksperimentelt arbeid.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ved disse eksperimentene kom Volta til nye innsikter som dels brøt med, dels videreutviklet, for eksempel Galveni:

Batteriets tilblivelse hadde sitt opphav i en tilfeldig oppdagelse. Italieneren Luigi Galvani (født 1737, død 1798) var foreleser i anatomi og professor ved Universitetet i Bologna. Galvani forsket på elektrisitet i dyr. Han hadde fattet interesse for emnet da han la merke til hvordan musklene til en frosk av og til rykket til. Dette skjedde når frosken lå klar til dissekering på et bord, der det også var en elektrisk maskin. Galvani viste hvordan slike rykninger kunne framkalles ved å koble musklene til en død frosk direkte til en slik maskin. Men den viktigste observasjonen kom da froskenes ben ble hengt opp på en messingkrok som kom i kontakt med et gjerde av jern og de samme rykningene viste seg. Etter å ha forsøkt dette noen ganger konkluderte han med at det var rykninger som var lagret eller produsert i froskens muskler.

Dette var Alessandro Volta helt uenig i. Volta var professor i eksperimentalfysikk ved Pavia-universitetet i Lombardia. Han mente at rykningene skyldtes elektrisitet, men at den kom fra en utvendig kilde. I Galvanis tilfelle var det gnidningen mellom messingkroken og gjerdet av jern. Dette var det vanskelige å bevise. Men Volta var god til å eksperimentere. Volta gned metallstykker mot hverandre og stakk så tunga si mellom dem for å merke den elektriske strømmen som beveget seg mellom metallene. Bruk av tunga var mer fintfølende enn noe annet eksisterende apparat på den tiden.

Arbeidet hans ble hemmet av urolighetene under den franske revolusjonen og en politisk strid mellom Østerrike og Frankrike om Lombardia-regionen. Men i 1799 hadde Volta funnet opp et tilfredsstillende apparat, som ble kalt voltasøylen og som ble det aller første batteriet. Dette batteriet besto av en søyle med sølv- og sinkplater, stablet om hverandre og skilt av papplater, dyppet i saltoppløsning. Ved å koble endene til en krets med ladninger, ble det for første gang produsert en mer eller mindre kontinuerlig flyt av elektrisk strøm. Dette i motsetningen til kondensatoren som kvittet seg med all strømmen med en gang den ble koblet til noe. Der tidligere forskere kun forsket på statisk elektrisitet, ga den nye oppfinnelsen forskere utallige nye muligheter. Nå kunne de kontrollere flyten av strøm på egenhånd. Dette gjorde at fysikerne oppdaget nye og uventede egenskaper ved elektrisitet, som de ikke hadde forutsett.

Volta ble belønnet for sitt arbeid 54 år etter sin død, da måleenheten for elektrisk spenning offisielt ble kalt volt.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • F. Massardi (utg.): Alessandro Volta. Epistolario, 5 bind, Bologna, Zanichelli, 1949–1955 (brev)
  • Alessandro Volta: Le Opere, Mailand, 7 bind, Hoepli, 1918 (Reprint: Johnson, New York 1968)
  • Aloisius Galvani: Abhandlung über die Kräfte der Electricität bei der Muskelbewegung (Comm. Bonon. Sc. et Art. Inst. et Acad. T. 7; 1791, Originaltirtel: De viribus electricitatis in motu musculari commentarius), utgitt av A. J. von Oettingen, 2. Aufl., Repr. der Ausg. Leipzig, Engelmann, 1894 und 1900. Deutsch, Thun / Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-8171-3052-X (inneholder også: Alessandro Volta: Untersuchungen über den Galvanismus (1796 - 1800), tidligere som: Ostwalds Klassiker der exakten Wissenschaften ; Bd. 52 og 118).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilhelm von Zahn: Ueber die Volta’schen Fundamentalversuche. I: Sitzungsberichte der Naturforschenden Gesellschaft zu Leipzig 6 (1875), s. 59 f.
  • Geoffrey Sutton: The politics of science in early Napoleonic France: the case of the voltaic pile, Historical studies in the physical sciences, Bind 11, 1981, s. 329–366
  • Emilio Segrè: Die großen Physiker und ihre Entdeckungen, Band 1, 1986, Serie Piper
  • Marcello Pera: The ambigious frog: the Galvano-Volta controversy on animal electricity, Princeton University Press 1992
  • John Heilbron: Alessandro Volta, Dictionary of Scientific Biography
  • John Heilbron: Electricity in the 17. and 18. century, University of California Press 1979, Dover 1999
  • Giuliano Pancaldi: Volta: Science and Culture in the age of enlightment, Princeton University Press 2005
  • Kurt Jäger, Friedrich Heilbronner (2010). Lexikon der Elektrotechniker (2. utg.). VDE-Verlag. 

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio Volta – bilder, video eller lyd