Glassharmonika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Benjamin Franklins glassharmonika. En av glassklokkene er vist oppe til høyre.

Glassharmonika eller glassharpe er et musikkinstrument som ble oppfunnet av Benjamin Franklin i 1761. Han var på besøk i England og hørte Edmund Delaval spille på (stående) glass og ble imponert. Han ville videreutvikle instrumentet. Det gjorde han ved å tre glassklokker med hull i bunnen inn på en felles horisontal aksel. En pedal festet til en sveiv fikk akselen og de ulike stemte glassklokkene til å rotere. Ved nøye gradering av glassklokkenes størrelsene fant Franklin frem til en mer presis og konsekvent skala enn det som var mulig ved å stemme klokkene med vann. Når kantene av glassklokkene ligger så nær hverandre, kan man mye enklere få frem akkorder og løp enn når glassene står ved siden av hverandre. Musikeren må være fuktig på fingrene og berøre kantene på klokkene, dermed oppstår vibrasjoner i klokkene og toner skapes.

Et halvt århundre tidligere hadde irlenderen Richard Pockrich skapt musikk ved å stryke kantene på drikkeglass med fuktede fingre. Glassene ble stemt ved å fylle dem med ulike mengder vann.

I Amerika ble Franklins oppfinnelse ganske populær, men i Mellom-Europa fikk den mye større gjennomslag. Marianne Davies, en virtuos som ble kjent med familien Mozart i 1773, gjorde at den ble godt kjent. Instrumentet hadde sin glanstid i Europa frem til omtrent 1830. I Storbritannia kunne det likevel høres i varietélokaler og noen ganger på evangeliske møter utover 1800-tallet. På 1900-tallet fikk glassharmonikaen en gjenfødelse ved den tyske virtuosen Bruno Hoffmann.

Til kunstbiennalen i Venezia i 2015 skrev den norske samtidskunstneren, Camille Norment, verket «Rapture»[1] for kor og glassharmonika.

Mozart, Carl Philipp Emanuel Bach, Beethoven, Donizetti, Richard Strauss, Damon Albarn, Tom Waits, Hasse, Jan-Erik Mikalsen (Oslo), Regis Campo, Etienne Rolin, Philippe Sarde, Michel Redolfi, Cyril Morin, Stefano Giannotti, Thomas Bloch, Guillaume Connesson har komponert stykker for glassharmonika.

Glassharmonika / Thomas Bloch (2007).

Video[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Moore, Dorian. «OCA: Venice Biennale 2015». www.oca.no (engelsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

English National Operas program for 2010.