Glassharmonika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glassharmonika

Glassharmonika er et musikkinstrument som ble oppfunnet av Benjamin Franklin i 1761. Tonene skapes ved at ulike stemte glassklokker festet i en felles aksling, settes i rotasjon. Akslingen er pedaldrevet. Musikeren som må være fuktig på fingrene, berører kantene på klokkene, noe som får vibrasjoner til å oppstå i klokkene.

Et halvt århundre tidligere hadde irlenderen Richard Puckeridge skapt musikk ved å stryke kantene på drikkeglass med fuktede fingre. Glassene var stemt ved å fylle dem med ulike mengder vann.

Mozart, Hasse, Carl Philipp Emanuel Bach, Beethoven, Donizetti, Richard Strauss, Jan-Erik Mikalsen (Oslo), Regis Campo, Etienne Rolin, Philippe Sarde, Damon Albarn, Tom Waits, Michel Redolfi, Cyril Morin, Stefano Giannotti, Thomas Bloch, Guillaume Connesson komponerte stykker for glassharmonika.


Glassharmonika / Thomas Bloch (2007)


Video[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.