Hopp til innhold

Børstespinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Børstespinnere
Larven har «børster» av hår på kroppen.
Nomenklatur
Lymantriidae
(Lymantriinae)
Hampson, 1893
Populærnavn
børstespinnere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
Økologi
Antall arter: - verden omtrent 2 500
- Europa 46
- Norge 8
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Børstespinnere (Lymantriidae) er en delgruppe av sommerfuglene. Familien er middels artsrik med omtrent 2 500 arter, hvorav bare 7 er funnet i Norge.

Bøkebørstespinner (Calliteara pudibunda)

Larvene er normalt sterk behåret. Noen har tett hårbekledning, mens andre har tynnere hårbekledning slik at kroppen lett synes. Hårene er vanligvis arrangert i dusker på hvert ledd. Enkelte dusker er lengre enn de andre og dette har bidratt til navnet børstespinner. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Noen av hårduskene kan være lysere, litt gul eller rustrød farge og de danner derfor langsgående linjer eller flekker på larvens kropp. De voksne er middelsstore til ganske store (vingespenn 15 – 90 mm), sterkt hårete sommerfugler. Det er gjerne stor forskjell mellom kjønnene i størrelse og farge. Kroppen er ganske spinkel hos noen, tett og kraftig hos andre, med utstående, løstsittende hår. Hodet er temmelig lite, antennene er brede og fjærformede hos hannene, smale hos hunnene. Sugesnabelen er mer eller mindre redusert. Vingene er vanligvis store og brede, men hos noen hunner mangler de helt. Forvingene er avrundet trekantede, ofte brunlige eller hvite. Bakvingene er brede og avrundede. Bakkroppsspissen er ofte dekket av en tufs av lange, løse hår.

Børstespinnere finnes i "alle" naturtyper. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk.

Hunnen legger eggene vanligvis rett på næringsplanten, ofte legges de i små grupper. Hos flere arter velges gjerne undersiden av et blad.

Larvene lever på ulike planter, urter eller trær. De voksne sommerfuglene fly om natten. De tar vanligvis ikke næring til seg og lever bare en kort stund.

Børstespinnere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der børstespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet. Puppestadiet varer vanligvis tre til fem uker.

Noen arter kan gjøre skade på skog. Børstespinnerne kan opptre i enorme mengder og gjøre stor skade. Løvskognonnen (Lymantria dispar), som stammer fra Europa, ble innført til laboratorier i Nord-Amerika i 1869 fordi man ville forsøke å bruke den i silkeproduksjon. Noen unnslapp og etablerte seg fort i Massachusetts. Disse spredte seg fort, og siden de hadde få naturlige fiender i Amerika ble de svært tallrike og gjorde stor skade på frukttrær og andre løvtrær. I nyere tid har man hatt noe suksess ved å bekjempe den ved hjelp av feller agnet med feromoner. I Mellom-Europa kan barskognonnen (Lymantria monacha) gjøre stor skade på bartrær. Sommerfuglen finnes også i Sør-Norge, men blir aldri så tallrik her at det er noe problem.

Feromoner

[rediger | rediger kilde]

Børstespinnernes hunner sitter stort sett i ro og sender ut luktstoffer, feromoner, som hannene med sine store, fjærformede antenner er svært følsomme for. En hann kan på denne måten finne en hunn på lang avstand. Et av de første fermonene som ble isolert, var disparlure fra løvskognonnen. Disparlure er en epoksid som produseres i meget små mengder av hunnene. Det trengtes 78 000 bakkroppsspisser for å få nok disparlure til at man kunne kartlegge strukturen til stoffet.

Systematisk inndeling / Nordiske arter

[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom børstespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad, til dels dårlig. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny fylogenetisk klassifikasjon av Noctuoidea. Deres resultater tyder på at børstespinnerne bør plasseres som en delgruppe eller underfamilien av nattfly (Noctuidae) med navnet Lymantriinae. Nylig er den blitt ført som en undergruppe av den ny-opprettede familien praktfly (Erebidae).

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]