Barskognonne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lymantria monacha»)
Barskognonne
barskognonne
Nomenklatur
Lymantria monacha
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
Barskognonne
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektLymantria
Økologi
Habitat: på land, larver på gran eller furu
Utbredelse: i Norge bare lengst sør og øst
Europa
Asia.

Barskognonne (Lymantria monacha (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae).

Barskognonne finnes i NorgeSørlandet og den sydlige delen av Østlandet. Internasjonalt er den ellers utbredt i Europa og østover til Japan.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Barskognonne har hvite forvinger med svarte, tverrgående siksakbånd. Mønsteret gjør arten lett gjenkjennelig. Det forekommer enkelte individer med mørke forvinger. Bakvingene er mørkere og kroppen har et rosa-farget skjær. Vingespennet er 40-55 millimeter.

Larven har lange hår, den er gråbrun med en stor lys flekk på ryggen, bak midten av kroppen.

Barskognonne er en nær slektning av løvskognonne (Lymantria dispar), som ikke er påvist fra Norge. Løvskogsnonne lever i løvskog.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Barskognonne er nattaktiv og svermer fra slutten av juli til slutten av august, i granskog eller blandingsskog med gran.

Hunnen legger egg i barksprekker eller under barkskjell på stammer eller greiner, som oftest på gran. Hunnen kan legge 100-200 egg, ofte i flere omganger. Eggene overvintrer og har et underkjølingspunkt på −26 til −27 . Derfor kan en kald vinter begrense artens individantall og utbredelse i Norge.

Til våren klekker eggene samtidig med at trærne skyter nye skudd. I løpet av noen dager sprer larvene seg utover baret oppe i trekronene, hvor de spiser av årsskuddene, men går etterhvert over til å spise eldre nåler.

Barskognonnen forpupper seg i juli, i en løst spunnet kokong, på stammen eller greinene. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Puppestadiet varer et par uker.

Felle av klister for å bekjempe barskognonne i Polen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Barskognonnen har av og til masseopptreden og kan gjøre stor skade på barskogen. Det er ikke registrert masseangrep av barskognonne i Norge, men det kan tenkes at den vil få større betydning som skadedyr dersom klimaet blir varmere. I Sør-Sverige, Danmark og i Mellom-Europa har den masseutbrudd på bar av både furu og gran. Den kan leve på både furu og gran og er derfor regnet for å være et alvorlig skadedyr i skogen.

Under masseangrep kan trærne bli delvis eller helt avnålet. Grana dør som regel ved 50-80% avnåling, mens furu lettere kan overleve en kraftig avnåling. Masseangrep har ofte kommet etter varmt og tørt sommervær, på bartrær som er plantet på steder hvor det tidligere var løvskog eller lynghei. Masseangrep skjer sjeldnere i områder med rikelig nedbør.

Bekjempelse av masseangrep må gjøres fra luften med spredning fra fly eller helikopter, med insekticidene (fenithrothion eller endosulfan), med virus eller bakteriepreparatet Bacillus thuringiensis. De biologiske preparatene drepte først larvene etter flere dager, og omkostningene var betydelig høyere enn med insekticider.

Artens kjønnsferomoner (disparlure) er identifisert og kan brukes som ledd i bekjempelsen og for å registrere populasjonsstørrelsen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]