Avro 504

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Avro 504
Avro 504 by ndrwfgg.jpeg
Informasjon
RolleJager- bombe- og skolefly,
ProdusentAvro
Mannskap2
Utviklet fraAvro 500
Spesifikasjoner
Lengde8,97 m
Høyde3,17 m
Vingespenn10,97 m
Vingeareal30,7
Egenvekt558 kg
Vekt (lastet)830 kg
Motorer1 × Le Rhône Rotary, 110 hk
Topphastighet145 km/t
4 875 m
Rekkevidde402 km

Avro 504 var et to-seters britisk skole-, jager- og bombefly fra første verdenskrig.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Avro 504 ble konstruert i april 1913 som en forbedret variant av skoleflyet Avro 500. Første prototype fløy første gang fra Brooklandsbanen i juli 1913 med en Gnome Monosoupape stjernemotor.

Avro 504 ble bygget i tre, finer og duk. Skroget var en konstruksjon av trelister kledd med finér og duk. Vingene av spanter kledd med duk. Flyet var en dobbeltdekker hvor undre vinge var plassert i nedre kant av skroget og øvre vinge ble holdt oppe av fire stag på hver av de undre vingehalvdeler og fire rette stag opp fra skroget. Den øvre vingen var plassert nærmere nesen enn den undre (staggert). Under flyet var det fast understell montert på flykroppen ved vingens framkant. Mellom og foran begge hjulene var det montert en støtte som skulle forhindre at propellen berørte bakken. Piloten og observatøren satt i hver sin åpne sittebrønn plassert under og bak vingen. Motoren som drev en to-bladet propeller var plassert i flyets nese. På vingene under de ytre støttene var det montert en meie (bøyle) som skulle forhindre at vingespissene berørte marken under landing og start.

Flyet var opprinnelig ikke bevæpnet, men når man oppdaget at flyet kunne anvendes i flere ulike roller, ble noen varianter forsynt med maskingevær, mens andre varianter fikk bombefester montert under vingene.

Avro 504 ble bygget i over 8 300 eksemplarer bare i Storbritannia. Dessuten ble det bygget på lisens i Danmark, Belgia, Canada, Australia, Japan og Kina samt kopiert i Russland. Antagelig var det totale antall som ble bygget over 11 000 eksemplarer.

Efter første verdenskrigs slutt forsatte byggingen og det ble utviklet nye varianter. De siste modellene forlot fabrikken i 1932 og ble levert til RAFs fem flyskoler. De tidligere modellene som var igjen ved krigens slutt ble solgt i et stort antall til det sivile markedet. Over 300 eksemplarer av 504K ble registrert i det sivile luftfartøyregisteret i England. De ble anvendt som skolefly og som sportsfly.

Militært bruk[rediger | rediger kilde]

Før første verdenskrig kjøpte både Royal Flying Corps (RFC) og Royal Naval Air Service (RNAS) et mindre antall Avro 504, og ved krigens utbrudd ble de satt inn som observasjonsfly i Frankrike. RNAS utdannet med sine Avro 504 en spesialgruppe som skulle bombe Zeppelinfabriken i Friedrichshafen: Tre fly startet den 21. november 1914 fra Belfort. Underveis til Friedrichshafen blev et av flyene skutt ned mens de to andre lyktes i å bombe fabrikken som fremstilte vanstoffgass. RFC monterte i løpet av vinteren 1917-1918 et Lewis maskingevær over den øvre vingen og brukte flyet som jagerfly, det forble i den rollen til krigens slutt.

Avro504n left.png

Men det store bruksområdet under og etter krigen var som skolefly, og det forble i tjeneste helt frem til RAF faset ut den siste Avro 504 i 1933.

I Norge kjøpte Hærens flyvevæsen tre Avro 504 som var i bruk fra 1925 til 1928. Polarhelten Roald Amundsen donerte i 1922 en Avro 504 (nr. 107) til staten som treningsfly. Det kom fra USA, stod ferdig montert den 15. juni 1922, men styrtet den 30. september 1922 på Kjeller og pilotene Hans Jakob Arnold Crawfurd-Jensen (1891–1922) og Ørnulf Olav Seippel (1893–1922) omkom.[1][2]

I sivilt bruk[rediger | rediger kilde]

Første fly på Island, en Avro 504K i 1919.

Etter krigen fantes et stort antall brukte Avro 504 på markedet, mange selskap kjøpte opp flyet for å anvende det som transportfly og privatpersoner kjøpte til fornøyelsesflyvning. Flyklubber og flyskoler kjøpte mange som ble brukt til klubb- og skolefly.

Operatører[rediger | rediger kilde]

Crystal Clear app messenger.pngUoversatt: Denne seksjonen er ikke fullstendig oversatt til norsk.
Argentina Argentina
Australia Australia
  • [[Australian Flying Corps]]
Belgia Belgia
  • Det belgiske luftforsvaret kjøpte 50 britiskbygde 504K fra 1920 til 1922, og ytterligere 27 ble bygd på lisens av SABCA[5] Disse ble erstattet med 504N, 17 bygget av Avro i 1929–31,[6] og 31 lisensbygde.[7]
Bolivia Bolivia
Brasil Brasil
Canada
Chile Chile
Mal:China as ROC
Danmark Danmark
Estland Estland
Finland Finland
Hellas Hellas
Guatemala Guatemala
India British India
Iran Iran
Irland Irland
Japan Japan
Latvia
Ikke-eksisterende flaggmal[?]
Mexico Mexico
Mongolia Mongolia
Nederland
New Zealand New Zealand
Norge Norge
Peru Peru
Polen Polen
Portugal Portugal
Sovjetunionen
Sør-Afrika
Mal:Russland
  • Soviet Air Force - Med originale britiskbygde eksemplarer og Sovjet bygde U-1 Avrushka kooi.
Spania Kingdom of Spain
Sverige Sverige
Sveits Sveits
Thailand (Thailand)
Tyrkia Tyrkia
USA
Flag of Uruguay.svg Uruguay

Varianter[rediger | rediger kilde]

Avro 504 ble bygget i minst 25 varianter. Såvel engelsk som svensk Wiki inneholder en liste over de fleste variantene.

Replika av Avro 504K i Sydney.

Museumsfly og flyvedyktige replika[rediger | rediger kilde]

Et mindre antall museumsfly og flyvedyktige eksemplarer finnes av 504, nesten hundre år etter den første så dagens lys og fløy for første gang.

  • Et eksemplar finnes i museum i Bedfordshire, England (Shuttleworth Collection)
  • Et annet flydyktig eksemplar i et canadisk museum.
  • En Avro 504K er også plassert til utstilling i Science Museum i London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flyvrak/flykrasj. Avro 504 nr. 107, ligger i mange biter på bakken etter havari. ett gårdsbruk bak. hos digitaltmuseum.no.
  2. ^ Meyer, Fredrik (1973). Hærens og marinens flyvåpen: 1912 - 1945. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205056099. 
  3. ^ Ay, Carlos (15. august 2013). «Catálogo Ilustrado de Aeronaves de la Fuerza Aérea Argentina» (Spanish). Besøkt 31. mai 2014. 
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Wilson
  5. ^ Jackson 1990, p.88.
  6. ^ Jackson 1990, p.123.
  7. ^ Jackson 1990, p.124.
  8. ^ Morgała, Andrzej (1997). Samoloty wojskowe w Polsce 1918-1924 [Military aircraft in Poland 1918-1924] (in Polish). Warsaw: Lampart. p. 118. ISBN 83-86776-34-X.
  9. ^ Garlicki, Jarosław (2001). Historia lotnictwa wojskowego Królestwa Tajlandii w latach 1912 - 1945. Część 2. „Militaria i Fakty". 1-2/2001, p. 34-35 Mal:Pl icon


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «n», men ingen <references group="n"/>-merking ble funnet, eller det mangler et avsluttende </ref>-merke.