Finlands flyvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Suomen ilmavoimat
Finlands flygvapen
Suomen ilmavoimat Finlands flygvapen
Basisdata
Tidsperiode6. mars 1918–
LandFinland
StørrelseCa 130 fly, 3 100 personell fredstid, 38 000 mobilisert
KrigerDen finske borgerkrigen,
Vinterkrigen,
Den finske fortsettelseskrigen,
Lapplandskrigen
Kjennetegn
Suomen ilmavoimat Finlands flygvapen
Emblem
Suomen ilmavoimat Finlands flygvapen
Flytyper
AngrepsflyKun multirolle
MultirolleBoeing F/A-18 Hornet
JagerflyKun multirolle
TreningsflyBAE Hawk
TransportflyEADS CASA C-295, Pilatus PC-12

Finlands flyvåpen (på finsk: Suomen ilmavoimat, på svensk: Finlands flygvapen) er en av Finlands tre forsvarsgrener samt en av de eldste aktive flyvåpen i verden. Det ble dannet den 6. mars 1918.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flyvåpenet grunnlegges[rediger | rediger kilde]

Den svenske greven Eric von Rosen forærte en Thulin Type D, en svenskbygget versjon av en fransk Morane-Saulnier til det nylig selvstendige Finland. Flyet ble fløyet fra Umeå den 6. mars 1918 med Nils Kindberg som pilot, og landet på isen utenfor Vasa. Greven fulgte med som passasjer. Flyet ble det finske flyvåpens første fly.

Senere kom ytterligere en Morane og tre Albatros-N.A.B. dobbeltdekkere fra Sverige. To av Albatros-flyene var gaver, mens det tredje ble kjøpt. Den finske borgerkrigen var i full gang og formålet med flyene var å anvende disse som støtte for regjeringens tropper, altså de hvites krigsoperasjoner. Flyene viste seg ikke å passe for krigens karakter og det fantes heller ingen finske piloter. Pilotene og mekanikerne kom fra Sverige.

Det selvstendige Finlands første flyplass ble anlagt ved Kolho strand. Man forberedte plassen for tre fly. Det første flyet ble transportert dit med tog den 7. mars 1918. Den 17. mars 1918 fløy for første gang et fly fra isen ved Kolho. Den første krigsoperative flyvningen ble gjennomført i retning mot Liyly hvor man fikk informasjon om de rødes bevegelser. Da kamphandlingene begynte å nærme seg Tammerfors ble flystasjonen flyttet først, til Orivesi og senere til Tammerfors, ved sjøen Kaukajärvi.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Andre verdenskrig

Vinterkrigen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Vinterkrigen

Fortsettekseskrigen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Den finske fortsettelseskrigen

Lapplandskrigen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel Lapplandskrigen

Pariskonvensjonen 1947[rediger | rediger kilde]

Etter våpenhvilen fikk Finlands flyvåpen flyforbud frem til 1946, etter ordre fra kontrollkommissionen. Det eneste som var unntatt var de flyoperasjoner som ble gjennomført i forbindelse med Lapplandskrigen.

Finlands flyvåpen måtte lenge holde seg til propellfly, ettersom man hadde mer akutt behov for utenlandsk valuta til andre formål, og blant andre USA vegret seg også for å med å selge stempelmotorer til Finland, da de anså at landet var tapt til kommunismen. Bombe-og jagerfly var forbudt i henhold til fredstraktaten. De Iljusjin Il-28 bombefly som senere ble brukt av Finlands flyvåpen, ble bare brukt til målflyvning og luftfotografering.

Jagerfly var begrenset til 60 fly, men forbudet ble ikke kontrollert.

Etter 1945[rediger | rediger kilde]

Bygging og konstruksjon av nye fly var basert på de deler (motorer med mer) som var tilgjengelige fra egne lagre. Valmet Vihuri baserte seg på Blenheims motorer og på Pyörremyrskys vingekonstruksjon. Flyet var bra, men blant annet på grunn av bristende flydisiplin hadde dette flyet et større antall ulykker og den finske flyproduksjonen tok også en pause på 15 år.

Overgangen til fly med jet-motorer i Finland skjedde på 1950-tallet og ble basert på kjøp der man hadde råd, og ikke på grunn av flyvegenskapene. Det første jetfly som Finlands flyvåpen brukte var det engelske De Havilland Vampire.

Saab 35 Draken betydde et teknisk fremskritt ettersom flyet ble montert i Finland. I og med bruken av av dette flyet kom Finland med i luft-til-luft missilalderen.

Anskaffelser på 1950-tallet[rediger | rediger kilde]

Flyanskaffelser på 1950-tallet
Navn Antall Beskrivelse Aktiv
De Havilland Canada DHC-2 Beaver 3 Transportfly 1958-1971
De Havilland DH 100 Vampire Mk.52 6 Jagerfly 1954-1965
De Havilland DH Vampire Mk.52 9 Treningsfly 1953-1965
Folland Gnat Mk.1 13 Jagerfly 1958-1974
Fouga Magister 80 Treningsfly 1958-88
Hunting Percival Pembroke C.Mk.53 2 Rekognoseringsfly 1956-1968
SAAB 17A 2 Måltauing 1959-1961
Saab 91D Safir 36 Treningsfly for elementær opplæring 1958-1982
Valmet Tuuli III 1 Elementær opplæring [1] 1957-1959
Valmet Vihuri I, II, III 51 Treningsfly 1951-1959
(1) Flytypen deltok i anbudsrunde om treningsfly for elementærutdanning men viste seg å være mye dyrere enn Saab Safir.
Flyanskaffelser på 1960-tallet
Navn Antall Beskrivelse Aktiv
Agusta Bell 206A 1 Helikopter 1968-1979
Douglas DC-3 9 Sivilt transportfly av typen C-47 1960-1984
Iljusjin Il-28 4 Måltauing
sjøovervåkning
rekognosering
1960-1981
MiG-15UTI "Mukelo" 4 Toseters treningsfly 1962-1977
MiG-21F-13 22 1963-1986
MiG-21U 2 Treningsfly
MiG-21UM 4 Toseters treningsfly
Mil Mi-4 3 Helikopter 1961-1979
Sud-Aviation S.E.3130 Alouette II 313B 2 Helikopter 1966-1975
Flyanskaffelser på 1970-tallet
Navn Antall Beskrivelse Aktiv
Britten-Norman BN-2A Islander 1 1974-1975
Cessna 402B Businessliner 2 1975-1984
Hughes 369HS, 369HM og 369D (500C og 500D) Helikopter 1975-
MiG-21bis 26 Jagerfly 1977-1998
Mil Mi-8P 2 [2] Helikopter 1973-
Mil Mi-8T 5 Helikopter 1973-
Piper PA-R-200 Cherokee Arrow II og PA-28RT-201 Arrow IV 6 1974-
Saab 35BS Draken 6 [3] Jagerfly 1972-1997
Saab 35CS Draken 5 [4] 1976-2000
Saab 35FS Draken 24 [5] Jagerfly 1976-2000
Saab 35XS Draken 12 [6] Jagerfly 1976-2000
Piper Aircraft PA-31 Navajo og PA-31-350 Chieftain 6 1974-1975
(2) Opprinnelig 10 stk. P och T.
(3) Seks fly ble opprinnelig leid ut til Finland og disse ble senere kjøpt.
(4) Tre toseters Sk 35C ble innkjøpt 1976 og ytterligere to Sk 35 C ble anskaffet 1984.
(5) Seks allværs jagerfly 1977- og 18 J 35F 1984-.
(6) Finskmonterte 35XS-fly 1974-1975 for Tavastlands flygflottilj.
Flyanskaffelser på 1980-tallet
Navn Antall Beskrivelse Aktiv
Fokker F27 Friendship 3 1980-
Valmet Vinka 30 Treningsfly 1980-
British Aerospace Hawk Mk.51 50 Jet-treningsfly 1980-
Gates Learjet 35A/S 3 1982-

Finlands flyvåpen i dag[rediger | rediger kilde]

Per våren 2010 besto Finlands flyvåpen av følgende enheter:[1]

Ledelse[rediger | rediger kilde]

  • Staben för flygvapnet, Tikkakoski

Flygflottiljer[rediger | rediger kilde]

  • Lapplands flygflottilj, Rovaniemi
  • Satakunta flygflottilj, Tammerfors
  • Karelens flygflottilj, Kuopio

Skolflottiljer[rediger | rediger kilde]

  • Luftkrigsskolan, Tikkakoski
  • Flygkrigsskolan, Kauhava
  • Flygvapnets tekniska skola, Halli

Anstalter[rediger | rediger kilde]

  • Flygteknikanstalten, Tammerfors
  • Flygvapnets signalteknikanstalt, Tikkakoski
  • Signalprovanstalten, Tikkakoski

Materiell og teknikk[rediger | rediger kilde]

Dagens flåte[rediger | rediger kilde]

I tiden etter krigen måtte flyvåpenet og regjeringen forsøke å balansere mellom øst og vest på grunn av Finlands politiske stilling. Man forsøkte å kjøpe egnede fly. Valmet Vinka og Redigo var de siste fly som ble produsert av den finske flyindustrien.

På 1990-tallet startet man prosessen med å gå over til én enkelt jagerflytype, som også var en trend i andre land.

Materiell Prod. Type Versjon Antall Notater
Boeing F/A-18 Hornet USAFinland
USA
Jagerfly
Treningsfly
F-18C
F-18D
55
7
På lisens av Patria
Ett fly havarert januar 2010
BAE Hawk StorbritanniaFinland
Storbritannia
Storbritannia(Sveits)
Avansert jet-treningsfly Mk 51
Mk 51A
Mk 66
42
7
 ?
Valmet L-70 Finland Treningsfly Vinka 28
Valmet L-90 Finland Kommunikasjonsfly Redigo 7
Pilatus PC-12 Sveits Kommunikasjonsfly NG 6
Learjet 35 USA Transportfly A/S 3
Fokker F-27 Nederland Transportfly F27-200 Friendship
F27-400M Troopship
1
1
EADS CASA C295 Spania Transportfly M 3

Helikoptere[rediger | rediger kilde]

Finlands flygvapen opererade under 1990-talets senare hälft alla finländska luftfarkoster. Helikoptern är främst en transport- och räddningsfarkost. I den ursprungliga planeringen tänkte man sig inga trupptransporter fastän fallskärmsjägarna tränades för krigsoperationer i samverkan med helikoptrarna. När man år 1997 överförde en del av helikoptrarna till landstridskrafterna var detta ett tecken på en förändring i tankegångarna.

Namn Antal Typ Från Till Övrigt
Mil Mi-1 4 SAR 1961 1967
Mil Mi-4 3 Transporthelikopter 1962 1979
Sud-Aviation S.E. 3130(313B) Alouette II 2 1966 1975
Agusta Bell 206A Jet Ranger 1 1968 1979
Mil Mi-8P 2 Transporthelikopter 1973 1996 1997 överfördes de till den finländska armén
Mil Mi-8T 5 Transporthelikopter 1973 1996 1997 överfördes de till den finländska armén
Hughes MD500 D 1 Skolhelikopter
Hughes MD500 E 7 Skolhelikopter
NH 90 20 Transporthelikopter 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ mil.fi Flygvapnets organisation 2005 Arkivert 24. april 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 24. januar 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]