Arne Dagfin Dahl
| Arne Dagfin Dahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mai 1894[1] Christiania | ||
| Død | 26. okt. 1990[1] (96 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, flyger, arméoffiser | ||
| Utdannet ved | U.S. Army Command and General Staff College Krigsskolen | ||
| Søsken | Ørnulf Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Samfundsvernet | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren[2] Deltakermedaljen m/rosett[3] | ||
| Troskap | Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1915–1956 | ||
| Militær grad | Generalmajor (1945) | ||
| Kommandoer | Alta bataljon | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Arne Dagfin Dahl (født 24. mai 1894 i Kristiania, død 26. oktober 1990 i Oslo) var en norsk offiser, mest kjent som sjef for Alta bataljon i slaget om Narvik i 1940.[4] Under første verdenskrig var han assisterende militærattaché i Storbritannia og Belgia, hvor han blant annet fikk observere fronten.[5]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Nøytralitetsvakt[rediger | rediger kilde]
Dahl fikk kommando over Alta bataljon i januar 1938.[3] Bataljonen ble 14. oktober 1939 innkalt til nøytralitetsvakt og i slutten av november gruppert i Pasvikdalen.[6] Under Finlandskrigen landsteg Sovjetunionen i Petsamo. De angrep langs Ishavsveien, som var den eneste farbare vei mellom Nord- og Sør-Finland. Ishavsveien gikk like ved grensen. Bataljonen så for første gang total krig i praksis.[6]
Han skriver selv:[7]«Den gradvise tillemping til krigsforhold som den norske grensevakt under denne vintermåned gjennomgikk, hadde sin store psykologiske betydning for Alta bataljons befal og soldater, som etter hvert vennet seg til å tenke på krig som en realitet, og ikke som noe de hadde lest om i historiebøkene.»
Slaget om Narvik[rediger | rediger kilde]
Alta bataljon ble mobilisert igjen den 9. april 1940, og Dahl ledet den i slaget om Narvik.[8]
Storbritannia og USA[rediger | rediger kilde]
Dahl forlot Norge ombord på en skøyte fra Havøysund den 12. juni 1940 og ankom Thorshavn 19. juni, og videre til Liverpool den 30. juni [9]. I Storbritannia gikk han inn i hæren. Senere tjenestegjorde han i Storbritannia og USA, og han var i 1941 den første norske elev ved den amerikanske hærs stabsskole ved Fort Leavenworth, Kansas, USA.[4][10]
Gjenerobring av Finnmark[rediger | rediger kilde]
Finnmark og Nord-Troms ble evakuert og brent høsten 1944, samtidig rykket sovjetiske styrker inn fra øst inn i Kirkenes og til Tana elv. Dahl ankom - sammen med 2. bergkompani - til Polarnoyy på Kolahalvøya den 6. november 1944 som sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen. Høsten 1944 etablerte de første ordinære styrker seg på norsk jord.[11] De ankom Kirkenes 10. november, Rustefjelbma 27. november og de var under sovjetisk kommando til 6. februar 1945.[12] Den 26. januar 1945 ble Dahl sjef for Distriktskommando Finnmark. Etter kommandooverføringen flyttet han hovedkvarteret den 10. april fra Nyborgmoen (ved Tana bru) til Skoganvarre. Det var mindre trefninger med tyske avdelinger 14.–26. april. Den 27. april 1945 var alle tyske avdelinger ute av Finnmark.[13] De siste soldatene fra Den røde armé trakk seg ut fra Norge den 25. september 1945. A.D. Dahl ble den 16. oktober utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge.[14][15]
Tjeneste[rediger | rediger kilde]
- 1912: Examen artium Hamar.[5]
- 1912–1915: Kadett Krigsskolen.[16]
- 1916–1919: Assisterende militærattaché i Storbritannia.[17][18]
- 1917–1919: Assisterende militærattaché i Belgia.[18]
- 1919–1924: Løytnant ved Krigsskolen. (Var sjef for aspirantkompaniet til kronprins Olav 1921–1924).[19]
- 1922: Krigshøyskoleeksamen, Finland.[3]
- 1928–1930: Premierløytnant og adm. dir. for Norges Automobil-Forbund, ga ut den første veiboken med følgende målsetting: «En samlet beskrivelse av landets veier». Og i 1930: «standardverk som gir alle ønskelige opplysninger om turkjøring med motorvogn i Norge».[20] Periode som adm. dir for Morgenbladet[21]
- 1929–1934: Adjutant hos kong Haakon.[17]
- 1933: Mitraljøsekompanisjef med kapteins grad og løytnants lønn ved Infanteriregiment nr. 6 (IR 6)[5]
- 1934–1935: Kompanisjef i Garden.[17] Utnevnt til kaptein etter femten års tjeneste.[5]
- 1935–1938: Sjef for Krigsskolen.[17][22] Kaptein
- 1938: Eksamen den norske militære høyskole.[3]
- 1938–1940: Sjef for Alta bataljon.[4] Ble utnevnt til oberstløytnant i januar 1938 og hoppet derfor over majorsgraden.[6]
- 1940–1941: Ledet den første norske avdeling i Skottland.[17] (Brigaden i Skottland), oberstløytnant
- 1941–1943: Sjef for den norske militærmisjon i USA og Canada.[4][17] Oberstløytnant
- 1944–1945: Sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen.[14] Oberst[18]
- 26. jan 1945–15. okt 1945: Sjef for Distriktskommando Finnmark.[14] Oberst
- 16. okt 1945–31. aug 1949: Sjef for Distriktskommando Nord-Norge.[14]Generalmajor
- 1. sep 1949–31. okt 1950: Sjef for Tysklandskommandoen.[14][23] Generalmajor
- 1. nov 1950–31. aug 1952: Sjef for Distriktskommando Nord-Norge og Øverstkommanderende i Nord-Norge.[14][24] Generalmajor
- 1. sep 1952–31. aug 1956: Sjef for Distriktskommando Sørlandet.[25] Generalmajor
- 1960–1975: Underviste i krigshistorie på Krigsskolen.[16]
- Han hadde også eksamen i forberedende prøve i latin og filosofi, og kurs i fransk ved Universitetet.[3]
Låvesaken[rediger | rediger kilde]
Våren 1955 begynte generalmajor Dahl å kjøpe opp noen smågårder på forskjellige steder på Sørlandet. I konsesjonssøknadene sto det at han ville plante skog på eiendommene. Han kjøpte et småbruk i Laudal for 25 000 kroner. Det var disposisjonene rundt dette småbruket som fikk navnet «låvesaken». Dahl overlot småbruket til sin datter, samtidig inngikk han som DK-sjef en avtale om at låven på småbruket skulle leies av Forsvaret til mobiliseringsdepot. Etter gjeldende normer skulle Forsvaret betale 2 500 kroner per år. Avtalen skulle gjelde i ti år. På ti år ville generalens datter ha inntjent det småbruket kostet ved leie av låven. Men låven var ikke i særlig god stand. De militære myndigheter på Sørlandet bevilget 12 000 kroner til oppussing. Saken ble satt ytterligere på spissen da det ble kjent at et arbeidskompani som var innkalt til øvelse, var blitt beordret til å sette låven i stand og bygge vei.
Jens Haugland tok saken opp i Stortingets spørretime. Han uttalte at dette var misbruk av stilling og offentlige midler.[26] Dahl ble dømt i krigsretten til 45 dagers vaktarrest og 500 kroner i saksomkostninger.[27] Han ble i statsråd frabeordret stillingen og stilt til rådighet for sjefen for Hæren.[28]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
|
Returnert utmerkelse
|
Dahl mottok en rekke utmerkelser:[29]
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- Deltagermedaljen med rosett
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930
- Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955
- Norges idrettsforbunds idrettsmerke
- Kommandør 1. klasse av svenske Sverdordenen
- Kommandør av franske Æreslegionen
- Fransk krigskors med palmegren i bronse og bronsestjerne
- Riddekors av polske ordenen Virtuti Militari
- Amerikanske Bronze Star Medal med eikeløv i bronse for andre gangs tildeling
- Offiser (OBE) av britiske Order of the British Empire, militær avdeling
- Britiske 1939–1945 Star
- Britiske Defence Medal
- Offiser av Italias kroneorden
- Ridder av danske Dannebrogordenen
- Ridder av belgiske Kroneordenen
- Sovjetiske medaljen for seier over Tyskland – denne returnerte Dahl i 1968:
Retur av Sovjet-medalje[rediger | rediger kilde]
Etter Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia den 21. august 1968 leverte Dahl tilbake medaljen han hadde fått. I brev til Sovjetsamveldets ambassade skrev Dahl: «De siste dagers handlinger har tvunget meg til å revidere min oppfatning av de sovjetiske myndigheters ærlige vilje til internasjonalt samarbeide for en fredelig sameksistens mellom nasjonene. Den voldsakt som Sovjetunionen har begått overfor den tsjekkoslovakiske befolknings frihet og selvbestemmelsesrett ved å besette landet med våpenmakt, er en skammelig krenkelse av menneskerettighetene og en hån mot de grunnleggende prinsipper for internasjonalt samarbeide.»[30]
Samfundsvernet[rediger | rediger kilde]
En noe ukjent rolle Dahl hadde i mellomkrigstiden, er hans deltakelse i organisasjonen «Samfundsvernet», en paramilitær privat organisasjon som bla drev med våpenopplæring. Dahl hadde en lederposisjon i Oslo.[31]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arne_D_Dahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gjems-Onstad, Erik, s. 201
- ^ a b c d e f g h i j k Solli, Arne
- ^ a b c d Norsk krigsleksikon, A. D. Dahl
- ^ a b c d Olstad, Anton s. 26
- ^ a b c Olstad, Anton s. 27
- ^ Dahl, Arne D. side 23-24
- ^ Norsk krigsleksikon, Alta Bataljon
- ^ Haga, s. 235
- ^ Bjørkevik, s. 207
- ^ Jensen s. 105
- ^ Jensen s. 109
- ^ Jensen s. 114
- ^ a b c d e f Breilid, s. 562
- ^ Jensen s. 115
- ^ a b Hosar, s. 211
- ^ a b c d e f Haga, s. 240
- ^ a b c «General Dahl 60 år». Verdens Gang (norsk): 1. 24. mai 1954.
- ^ Hosar, s. 221–222
- ^ NAF veibok
- ^ Arntzen se under: Dahl, Arne Dagfinn
- ^ Hosar, s. 384
- ^ Tysklandsbrigaden
- ^ Haga, s. 241
- ^ Breilid, s. 561
- ^ «Voldsom interesse for det rettslige avhøret i låvesaken». Verdens Gang (norsk): siste. 19. november 1955.
- ^ «Ennå ikke avgjort om general Dahl vil anke». Verdens Gang (norsk): 8. 15. august 1956.
- ^ «General Dahl skal dra fra Sørlandet». Verdens Gang (norsk): 1. 1. september 1956.
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1968). «Hvem er hvem? : 1968». Hvem er Hvem?. Aschehoug. s. 112 hos NB (s. 109 i fysisk bok).
- ^ «Generalmajor Dahl returnerer Sovjet-medaljer». Aftenposten (norsk): siste side. 24. august 1968.
- ^ «særtrykk av TOTN 1985 "Med pistol og Totschläger" - Den hemmelige organisasjonen "Samfundsvernet» (PDF). TOTN. 1985.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Solli, Arne (31. oktober 1990). «Nekrolog Arne Dagfin Dahl». Aftenposten morgen (norsk): 13.
- Breilid, Olav mfl, red. (1992). Hæren etter annen verdenskrig 1945-1990 (norsk). Oslo: Fabritius forlag. ISBN 82-90545-18-5.
- Hosar, Hans P (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav - Krigsskolen 1750-2000 (norsk). Oslo: Erlanders Publishing AS. ISBN 82-90545-89-4.
- Jensen, Oddvar (1997). Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge i 100 år. (norsk). Harstad: Forsvaret i Nord-Norge.
- Bjørkevik, Ernst Olav mfl. (1997). De norske styrker i Tyskland 1947-1953 (norsk). Oslo: Erlanders forlag. ISBN 82-90545-73-8.
- Haga, Arnfinn (1998). Alta bataljon 1940 (norsk). Oslo: J. W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-17629-8.
- Arntzen, Gunnar mfl, red. (2000). Norsk biografisk leksikon (norsk). 2. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- Leksikon. «Norsk krigsleksikon 1940-45. Arne D. Dahl». Arkivert fra originalen 15. mars 2012. Besøkt 27. mars 2010.
- Leksikon. «Norsk krigsleksikon 1940-45. Alta Bataljon». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 27. mars 2010.
- Gjems-Onstad, Erik (1996). Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren (norsk). Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 82-504-2190-6.
- Tysklandsbrigaden. «Tidsperiode Dahl. Veteranforeining for Voss og Omland» (norsk). Besøkt 27. mars 2010.
- NAF veibok. «NAF Veibok fyller 80 år» (norsk). Besøkt 28. mars 2010.[død lenke]
- Olstad, Anton (1987). «En sjef i Nord-Norge i historiens lys : generalmajor A.D. Dahl». Norsk Militært Tidsskrift (norsk) (5 - 1987). ISSN 0029-2028.
- Broch, Leif E (1975). En times intervju der Dahl forteller som sitt liv. (Et ikke profesjonelt, men litt kuriøst intervju)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Arne Dagfin Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fødsler i 1894
- Dødsfall i 1990
- Medlemmer av Brigaden i Skottland
- Norske generalmajorer
- Personer tilknyttet Krigsskolen
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- Deltagermedaljen
- Honorære utnevnelser til Order of the British Empire
- Æreslegionen
- Croix de Guerre (Frankrike)
- Bronze Star
- Personer fra Oslo
- Nordmenn fra første verdenskrig
- Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955