Samfundsvernet
| Samfundsvernet | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1923 | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Ragnvald Hvoslef (1925) | ||
| Opphørt | 1936 | ||
Samfundsvernet eller Norsk Samfundsvern var en paramilitær «hvit garde», sterkt forankret i det borgerlige samfunn, som organiserte borgervern og halvmilitære grupperinger. Organisasjonen hadde aktiviteter over hele Norge en periode i mellomkrigstiden.[1]
Etablering[rediger | rediger kilde]
Samfundsvernet oppsto ved sammenslutningen av forskjellige kontrarevolusjonære foreninger til én organisasjon. Det ble etablert på privat initiativ i 1923, på bakgrunn av særlig to faktorer:
- den økende tilslutning blant arbeidere for røde strømninger og dermed frykt for en rød revolusjon
- politiets og forsvarets svekkede posisjon i samfunnet.[2]
Virksomhet og omfang[rediger | rediger kilde]
Organisasjonen ble fra 1925 ledet av den norske offiseren og politikeren Ragnvald Hvoslef, tidligere forsvarsattaché til Washington D.C. og sjef for HM Kongens Garde.[3] Medlemmene var vanlige borgere som ikke nødvendigvis hadde militær eller politi-bakgrunn. Det var knesatt et celleprinsipp der hvert nytt medlem måtte ha to faddere. Organisasjonen var basert på frivillige økonomiske bidrag, og ble støttet av både bankvesenet og næringslivet.
Offiserer meldte seg for å trene medlemmene. Instruksjon i skyting og gatekamp foregikk på øyer i Oslofjorden og i Nordmarka. Medlemmene ble utstyrt bl.a. med Mauser 7.65 mm automatpistoler.[4] Etter to års aktivitet hadde organisasjonen cirka 3 000 medlemmer over hele landet.
Forsvarsminister Quisling tok Samfundsvernets deltagelse i beregningen da han la sine tidlige planer for statskupp i 1932. Organisasjonen besto da av en reservepolitistyrke på 12–15 000 mann.[5] Hvoslef var medstifter av Nasjonal Samling og fra starten del av partiets politiske komité.[6]
Innlemmelse i politiet og nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Samfundsvernet fortsatte som privat organisasjon frem til 1928, etter hvilket Stortinget godkjente Samfundsvernet som reservepoliti, og vernets lokalavdelinger ble stilt under politimestrenes kommando. Det var frykt blant politikerne for hva en slik privat paramilitær styrke kunne benyttes til, for eksempel ved et eventuelt statskupp. Tilhengere av NNSAP var lite fornøyde med denne tvungne innlemmelse.[7]
I 1935 ble det brakt på det rene at Samfundsvernet drev militærøvelser med hærens materiell. Ved den nye politiloven av februar 1936 ble det opprettet forbud mot private garder. Dermed ble Samfundsvernet forbudt ved lov, og opphørte å eksistere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2007. Besøkt 19. oktober 2016. Samfundshjelpen og Samfundsvernet, av Dagfinn Høyvik
- ^ Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol, side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6
- ^ http://www.snl.no/Samfundsvernet Store norske leksikon
- ^ Brevik, Hans Olaf og de Figuereido, Ivo. Den Norske Fascismen, 2002
- ^ http://www.quislingutstillinga.no/indresikkerhet.html Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine. Forsvarsminister Quisling og den indre sikkerheten
- ^ Walter Fürst (1980). Min Sti (norsk). Norge: eget forlag. s. 38.
- ^ Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol, side 199. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6